MOTSATT RETNING: – Betjeningen på demensavdelingen på Høyås fortjener all den støtte de kan få for å møte beboerne med den faglige kompetansen og den menneskelige varme og nærhet jeg har sett hos dem. Jeg er redd for at måten OA har presentert denne saken på, virker i stikk motsatt retning, skriver Einar Müller-Nilssen i dette leserinnlegget.
MOTSATT RETNING: – Betjeningen på demensavdelingen på Høyås fortjener all den støtte de kan få for å møte beboerne med den faglige kompetansen og den menneskelige varme og nærhet jeg har sett hos dem. Jeg er redd for at måten OA har presentert denne saken på, virker i stikk motsatt retning, skriver Einar Müller-Nilssen i dette leserinnlegget.

Knallhard dom???

Onsdag før Kristi Himmelfartsdag dumpet to lokalaviser ned i postkassen min. Begge hadde store oppslag om Sivilombudsmannens rapport om forholdene ved demensavdelingen på Høyås.

Publisert Sist oppdatert

Den som tok seg tid til å lese hovedartiklene i de to avisene, fikk en grei oppsummering av de funn Sivilombudsmannen hadde gjort ved besøket på Høyås og i intervjuer med ansatte, beboere og pårørende. Det som var påfallende, var hvor forskjellig Østlandets Blad (ØB) og Oppegård Avis (OA) presenterte dette. På forsiden hadde ØB overskriften ”Mye bra men en del å rette opp i”, mens OA presenterte saken slik: ”Mye å forbedre. Sivilombudsmannen med nedslående rapport om Høyås”. Og når jeg blar opp hovedoppslaget inne i avisen, lyser en svær overskrift mot meg: ”Knallhard dom over forholdene ved Høyås”.

Alle som leser eller lager aviser vet at overskrifter og presentasjonsmåter er viktige. Jeg har snakket med mange som har undret seg over hvordan OA har valgt å presentere denne saken. Det er godt at pressen er kritisk og avdekker problematiske forhold i samfunnet, men kritikken må være saklig og konstruktiv! Jeg synes ikke at rapporten fra Sivilombudsmannen er en knallhard dom. Det fremgår jo også av den videre presentasjonen i OA der konklusjonen til Sivilombudsmannen karakteriseres som ”klinkende klar”: ”Mye er bra på Høyås bo- og rehabiliteringssenter men vi gjorde også funn som viste manglende kunnskap, opplæring og systematikk.” Det er en avgjørende forskjell på en knallhard dom over forholdene på Høyås og en avdekking av manglende kunnskap, opplæring og systematikk på demensavdelingen på områder som Sivilombudsmannen er særlig opptatt av: menneskerettigheter, bruk av tvang, umenneskelig behandling.

Som pårørende er jeg glad for at Sivilombudsmannens rapport peker på en rekke forhold som kan bli bedre. Jeg ble selv intervjuet i forbindelse med undersøkelsen og ser at flere av de forhold jeg påpekte, er bragt videre, og at andre pårørende har tilsvarende opplevelser. Alt er ikke som det ideelt sett burde være på demensavdelingen på Høyås! Men jeg synes oppslaget i OA mer gir inntrykk av at det meste er galt på Høyås, enn at mye er bra. Sivilombudsmannen understreker også at de fleste pårørende de var i kontakt med, fortalte at de og beboerne følte seg godt ivaretatt.

Det er også tilfredsstillende å se at de ansvarlige lederne på Høyås og i Nordre Follo kommune tar rapporten på største alvor, og at de er i gang med tiltak for å rette opp de forhold som Sivilombudsmannen har listet opp som anbefalinger. Jeg gleder meg til å se resultatet av dette arbeidet. Men jeg skjønner jo også at mye er avhengig av de rammer sykehjemmene får gjennom politiske beslutninger. Med den store økningen i antallet demente vil det kreves stadig større bevilgninger til demensomsorgen!

Til slutt må jeg si – med fare for å tråkke i salaten: Jeg forstår behovet for dokumentasjon og rapporter og systemer, men jeg håper at de ansatte på demensavdelingen ikke må bruke så mye tid til skriftlig rapportering og dokumentasjon at det går ut over deres mulighet til å være nær pasientene og svare på de behovene de til enhver tid har. Betjeningen på demensavdelingen på Høyås fortjener all den støtte de kan få for å møte beboerne med den faglige kompetansen og den menneskelige varme og nærhet jeg har sett hos dem. Jeg er redd for at måten OA har presentert denne saken på, virker i stikk motsatt retning.