Endelig fikk Omid møte mamma

Svært få mennesker bor ti år sammenhengende på Svalbard uten å være borte fra øygruppen. Mandag denne uka fikk Omid Abolhasani endelig reise ut. Han hadde fått pass og visum. Endelig kunne han besøke mamma Safye (64) og resten av familien. 

– Det er helt utrolig å endelig være her. Jeg hadde tenkt å bare møte opp og banke på døra til mamma, men jeg var redd for hjertet hennes. Derfor ga jeg et lite hint på forhånd. Gledestårene kom da vi så hverandre igjen. 

PS! Saken fortsetter under bildet!

Tørker tårer

Mamma Safye sitter stille i lenestolen i den lille leiligheten i Kolbotn sentrum. Hun får spørsmål om hvordan det var å endelig se sønnen igjen. Safye klarer ikke svare. Tårene renner. 

– Jeg trodde egentlig jeg ikke skulle få se han igjen, sier hun før hun tar tørkleet til øynene. 

PS! Saken fortsetter under bildet!

– Det er tungt for mamma. Vi var alltid sammen i hjemlandet vårt. Det var tungt for alle da vi ble skilt fra hverandre her i Norge, men det var ekstra tungt for mamma. Heldigvis ordner alt seg til slutt, sier Omid med et smil.

Til Norge i 2008

Omid er kurder, og har vokst opp i Iran. Da han var 29 år flyktet han fra Iran sammen med sin mor, bror og søster. De hadde egentlig tenkt seg til Tyskland, men han som skulle smugle dem ut av landet anbefalte Norge, så da ble det Norge.

Omid forteller at de som kurdere har få rettigheter i Iran. Han drev også med noe undergrunnsvirksomhet i arbeidet mot regimet.

Familien kom til Norge i 2008. Det første året bodde de på asylmottak i Moss. Omid fikk midlertidig arbeidstillatelse etter noen måneder. Siden det var vanskelig å finne jobb i Oslo flyttet han til Tromsø der han hadde en venn som drev restaurant. Der var han i ni måneder. Etter det fikk han avslag på asylsøknaden sin for andre gang. I februar 2010 mottok han vedtak om utvisning fra Norge. Regelen sier at man da ikke kan komme tilbake til Norge på ni år. Etter avslag tar det vanligvis et par - tre uker før man blir utvist fra Norge. Da mister man også alle rettigheter og arbeidstillatelse.

– Jeg hadde to muligheter. Enten å dra til politistasjonen og be de hjelpe meg med billetter tilbake til Iran, eller å reise fra Norge og prøve andre land, sier han.

Han snakket med mange, samlet sakene sine og tenkte å reise til Tyskland, men noen venner av ham hadde bekjente i Longyearbyen. Omid var usikker på hva han skulle gjøre, og tiden var knapp.

– Vennene mine anbefalte ikke Tyskland. De sa jeg bare kom til å bli utvist derfra også. De sa jeg kunne flytte til Longyearbyen, og at det var en fri sone. Der kan du bo så lenge du vil, sa de til meg. De fortalte ikke hvor kaldt det var, eller at jeg ikke kunne reiser derifra igjen, forteller han.

Svalbard ble hjemmet

Da Omid kom til Longyearbyen var det ikke passkontroll. Det ble innført bare en uke senere.

– Jeg forstod ikke den gang at jeg ikke kunne reise fra øya uten pass og visum.

Dermed har Svalbard blitt hjemmet til Omid. Han jobber på kaffebar, og har i tillegg fått en svært aktiv hobby i naturfotografering. Han har betalt skatt hele veien og vært opptatt av å leve et så normalt liv som mulig. 

– Første 2-3 årene var det veldig vanskelig. Kaldt, mørkt, og jeg kjente ingen. Heldigvis har jobben på kaffebaren vært perfekt for å bli kjent med lokalbefolkningen. 

Mens Omid har bodd på Svalbard har familien bodd i asylmottak på Elvestad. Mamma Safye bor i dag sammen med Omids bror, som er døv og blind. Søsteren Afsaneh (34) bor fortsatt i asylmottak i Hobøl sammen med datteren Melissa (4). 

Fikk visum

I fjor var Omid lei av mørketiden. Han ville forsøke å få papirene sine i orden så han kunne oppfylle drømmen om å besøke familien. Først måtte han søke om å få opphevet innreiseforbudet til Norge. Dokumentasjonen på at han har jobb, betaler skatt og har bolig var nok utslagsgivende for at søknaden gikk i orden.

Deretter søkte han om pass hos den iranske ambassaden. Til slutt var det visumsøknaden inn til Norge som måtte i orden. Tidligere i høst var alt klart.  

– Det siste halvåret har vært tungt for meg. Jeg visste dette kom til å ordne seg, men jeg var så utålmodig. 

Møtte niesen for første gang

Mandag satte han seg på flyet fra Longyearbyen. Det ble en lang intervjurunde hos politiet på flyplassen i Tromsø før han fikk reise videre. 

– Jeg har visum til 19. november, så tirsdag jeg reiser jeg tilbake til Longyearbyen. Svalbard har blitt hjemmet mitt. Jeg merker allerede nå at jeg savner Svalbard og vennene mine der oppe. 

PS! Saken fortsetter under bildet!

– Men jeg skal fornye visumet. Det skal ikke gå like lenge til neste gang jeg ser familien min igjen, sier Omid. 

Da Oppegård Avis besøkte familien i Kolbotn sentrum hadde også søsteren og niesen kommet på besøk. Lille Melissa hadde selvsagt aldri møtt onkelen sin tidligere. 

– Hun kom med en blomster og en god klem til meg da vi møttes første gang i går. Helt fantastisk. Det er vanskelig å beskrive med ord hvor glad jeg er, sier Omid Abolhasani. 

PS! Denne reportasjen er laget i samarbeid med Svalbardposten og redaktør Hilde Røsvik. Deler av intervjuet er hentet defra.