– Vi har sovet i timen, alle sammen!

– Du må ikke sove! Du må ikke sove! Du må ikke tro, at du bare har drømt!

Slik starter det kjente diktet av Arnulf Øverland. Men det er dessverre nettopp det vi har gjort. Du har sovet. Jeg har sovet. Politikerne har sovet. Vi har alle sovet, og det steinhardt!

Sjokket

La meg starte med å si: Jeg er VELDIG FOR et beredskapssenter, men jeg er mot støy. Jeg er VELDIG for utvikling og utbygging, men jeg er også av den tanken at det går an å tenke to tanker, og det gjelder også i saken. Vi kan bygge et beredsskapssenter samtidig som vi bevarer folks liv og helse.

Oppegård har i det siste våknet med et brak og fått seg en skikkelig kalddusj. Faktisk er det tidvis litt vanskelig å ta til seg inntrykkene den siste tiden, men én ting vet jeg, vi bør alle ha litt ettertanke rundt den manglende interessen for å engasjere oss rundt beredskapssenteret som skal bygges på Taraldrud.

Jeg skal innrømme en ting. De første gangene jeg hørte noen nevne støy-problematikken rundt Taraldrud, så hevet heller ikke jeg på øyenbryene så mye. Jeg tenkte at det var støy om støyen, kanskje. Gud bedre, som jeg angrer på dette nå. Jeg innser at jeg burde lyttet mer og tidligere. Jeg burde lest mer på reguleringsplanene, og jeg burde rett og slett tatt meg tid til å sette meg enda mer inn i støyproblematikken. Det burde vi alle.

Engasjementet fra FAU på Tårnåsen skal jeg komme nærmere tilbake til lenger ned i denne kommentaren, men for å si det sånn: Jeg ønsker å takke for at gjengen i Stopp Støyen-aksjonen har stått der med vekkerklokken.

Dette er realiteten

Ok. La oss se litt på hva som er realiteten, og dette er ikke hentet fra fantastien. Dette er hentet fra departementets egen beskrivelse rundt beredskapssenteret og under feltet for støy. Her er noen utdrag:

• Basis scenario omfatter ca. 1 millioner skudd og 1.250 eksplosiver årlig. Dette tilsvarer beredskapsressursenes treningsaktivitet i dag.
• Høyt scenario omfatter ca. 3 millioner skudd og 2.500 eksplosiver årlig, og er et antall som er lagt til grunn for å sikre at politiet har mulighet til å trene mer i fremtiden dersom det viser seg nødvendig.
• Skyting innendørs utgjør ca. 1/3 av alle skudd og vil ikke medføre støy for omgivelsene. Dersom antall utendørs skudd fordeles på 250 arbeidsdager, vil det utgjøre ca. 2.700 skudd per dag i basis scenario og 8.200 skudd per dag i høyt scenario.
• En skytetrening kan for eksempel være skyting med 10 – 20 personer som skyter samtidig fra standplass på skytebanen og mot skivene i enden av banen. Skuddene vil da oppleves som samlet og i korte serier med lengre pauser mellom.
• I all hovedsak vil det skytes enkeltskudd.
• Trening med eksplosiver vil i hovedsak være i forbindelse med en eller annen form for sammensatt øvelse.
• Flere skoler og barnehager i Oppegård og antakelig Oslo bruker Grønliåsen og nærmarka mellom Sofiemyr og E6 regelmessig til utendørs opphold og undervisning. Skyte- og øvingsstøy fra beredskapssenteret vil gjøre enkelte av områdene uegnet til dette.

Herunder ønsker jeg å sitere Eskil Bjørshol fra Tårnåsens velskrevne debattinnlegg her på oavis.no: "Hvis politiets egne tall stemmer, dreier det seg om rundt 1 million skudd årlig. Ja, eller rundt 4000 skudd hver dag. Det blir rundt 400 skudd i timen mellom 07.00 og 19.00. Pluss så på rundt 2250 helikopterbevegelser årlig, så har du fremtidens lydkulisser i Oppegård."

Dette, kjære leser, er realiteten. Her skal du bo! Ja, du!

Hva skjer 'a, Sofiemyr?

De siste dagene har jeg snakket med folk på Sofiemyr der hvor jeg bor. Jeg spør ofte om de har satt seg inn i beredskapssenter-saken. Nesten hver eneste gang jeg snakker om dette, så opplever jeg at folk i mitt nærområde knapt nok vet hva dette dreier seg om.

De vet at senteret kommer, men knapt noen har lest støykartene og de rimelig tydelige beskrivelsene som har kommet fra myndighetene. Interessant nok oppi dette, så kan det se ut som om Sofiemyr faktisk blir vel å hardt rammet av støyen fra beredskapssenteret som Tårnåsen og Hellerasten, som er aller nærmeste nabo.

Hvorfor stiller 3-400 mennesker på et allmøte på Tårnåsen, og en samlet befolkning der oppe står samlet, deler ut flyere, synger foran Stortinget, snakker sammen og skriver debattinnlegg og gjør så mye, når folk på Sofiemyr knapt nok har giddet å sette seg inn i dette? Det er for meg helt ubegripelig.Igjen, Sofiemyr blir trolig minst like hardt, hvis ikke hardere rammet enn Tårnåsen og Hellerasten, at folk fortsatt sitter i hagene sine og ikke tenker over hva det er som skjer nå. Nå må vi våkne, vi også!

Kun 1/5 av kommunen har våknet og engasjert seg!

Bokvaliteten og turområdene

At støynivået på Tårnåsen, Hellerasten, Ødegården, Sofiemyråsen og deler av Oslo syd kommer til å bli plagsomt, og høyst sannsynlig vil føre til det man kan beskrive som redusert livskvalitet, er det faktisk ingen tvil om.

Og det irriterer meg grenseløst at man snakker om "hørselsskader" og at støyen fra Taraldrud ikke blir "skadelig". Her er det snakk om livskvalitet, og selv om man ikke dør av det, så blir man definitivt preget av det. Dette er så arrogant, og tvert gjennom en veldig spesiell måte å behandle/se på folks syn og bekymring på. Selvfølgelig kan man sitte bak tastaturet i byråkrati-land og tegne ned flotte modeller og beregninger, men her gjelder det å stikke fingeren i jorden og innse at man har med mennesker å gjøre, og man får det ikke noe godt av å bo i et skudd- og helikopterinferno! Det er så arrogant, og arrogansen skal jeg også komme tilbake til - den byråkratiske arrogansen, vel å merke.

Misforstå meg rett - jeg ønsker beredskapssenteret velkommen. 22. juli viste viktigeheten med dette senteret. Politiet gjør en fantastisk jobb, og de bør ha et skikkelig treningssenter, slik at samfunnet vårt kan være trygt. Det er svært viktig i disse tider. Men jeg kan faktisk ikke fatte og begripe at det finnes et eneste godt argument for at skytebanen ikke skal kunne legges inn under tak og lydisoleres. Plasseringen av beredskapssenteret, tett inntil bebyggelse, synes jeg også er merkelig. Det finnes plenty med plasser som har like lang avstand til hovedstaden som kunne vært valgt. Plasseringsdebatten er imidlertid over og ferdig, nå handler det om støyen. 

Jeg var i går og gikk en tur i området rundt Taraldrud. Dette er fantastiske turområder som anbefales på det varmeste. Slik det ser ut nå, vil en del av disse områdene bli ubrukelige. Det står også klart og tydelig på departementets sider. Ja, vi har plenty med turområder her i Oppegård, men viktigheten med Marka er stor. Det er våre lunger. Det er våre rekreasjonsområder. De må vernes om for enhver pris!

Det som sjokkerte meg, var hvor tett beredskapssenteret faktisk kommer på lokalbefolkningen vår. For meg har Taraldrud alltid vært "ett eller annet sted der borte noen plass ved motorveien eller noe". Faktum er at det ligger bare noen hundre meter fra HurlumHeiHuset, Ødegården, Plantasjen, Fløisbonn gård, Oldtidsveien og Tårnåsen skole.Ta deg en tur og titt. Det er en skikkelig vekker.

Med dette sagt - folk overlever støy, men det er en vesentlig forskjell på for eksempel susing fra bilen eller et tog i ny og net, og å høre skudd hvert tredje sekund store deler av året og døgnet. Og sjekk støysonene og nivået på lyden! Vi snakker et desibelantall som ligger omtrent på halvparten av en rockekonsert eller et diskotek!

Det slår meg også plutselig at dette kommer oppå de noen-og-søtti godstogene som snart kommer til å dundre gjennom Kolbotn. Snakk om støy-cocktail!

Så hva kan vi nå gjøre?

Reguleringsplaner er ofte tunge og byråkratiske, men dét skal departementet ha, de har ikke lagt i mellom en finger i sine beskrivelser av senteret. Det er rett fra levra, og det pyntes ikke på det på hjemmesidene.

Men når det skal sies, er det rett og slett provoserende med den arrogansen som vises overfor lokalbefolkningen, som med god grunn, er i harnisk over det som nå skjer. Jeg orker ikke en gang å starte på debatten rundt gapahukene de planlegger å gi oss som kompensasjon, men den stivbeinte, prinsippielle arrogansen, ja, jeg vil driste meg til å kalle det nærmest latterliggjørelsen av folks argumentasjon og bekymring, er rett og slett hårreisende. Her trengs det et kurs i kommunikasjon, og dét snarest. Og kanskje til og med også et snev av menneskelighet.

Banen må, skal og bør bygges inn. Dette blr også være en fordel for senteret og for politiet, for det gjør at den kan brukes året rundt, døgnet rundt, og når vi først skal bygge et etterlengtet beredskapssenter, så bør det bygges slik at det kan brukes 24/7.

Inni meg, har jeg mest lyst til å ta med en høyttaller ut til huset til hver og en av dem som argumenterer mot innbygging av skytebanen, sette på skyting og helikopterstøy på  en 50-60 desibel, og se hvordan de hadde syntes dette var. Neppe noe kult ved siden av den marinerte grillribben og rosévinen i sommervarmen...

Heldigvis har jeg litt mer vett, men du verden, som det frister.

Til slutt

Det er valgår i år. Vi som stemmer, vi har makten. Det er vel ikke til å legge under en stol at i et valgår, så stekes valgflesket, og her må vi presse politikerne til å sette støyen på dagsorden! Jeg kommer til å stemme på det partiet i år som er mot støy, uansett hva slags parti eller fløy  jeg vanligvis tilhører. I dette valget kommer dette til å være min fanesak, og jeg kommer til å gi min stemme til det partiet som får ordnet opp i dette sirkuset, og som får bygget inn den skytebanen. Uansett hva ellers de måtte stå for, for dette er viktig for meg. Dette er mitt hjem. Dette er min datters nabolag og lekeplass. Dette er mine venners boområde, og det er vår kommune!

Den siste tiden har lokalpatriotismen blitt vekket for alvor, samtidig som kommunen har fått en skikkelig kalddusj og oppvekker rundt beredskapssenteret som skal bygges på Taraldrud. Oppegård-ordfører Thomas Sjøvold beskrev det så godt under besøket til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i Oppegård fredag. Sjøvold fortalte Sanner at saken rundt beredskapssenteret er n sak med et folkelig engasjement uten sidestykke i Oppegårds 100-årige historie. Det er faktisk helt riktig.

Jeg har lyst til å rette en stor honnør og bøye meg litt i støvet for noen lokale helter denne uken, og det er Helge, Paal, Inger, Caroline og Johanne og resten av FAU-representantene ved Tårnåsen og Hellerasten skoler. De har de siste ukene vist et brennende engasjement og en utrettelig stå-på-vilje, ikke bare for å snakke egen og barnas sak, men også for å vekke opp en sovende kommune. For det er nettopp det vi har gjort, vi har sovet alle sammen.

Til slutt håper jeg at vi alle tar feil, og jeg håper det blir bedre enn skrekkscenarioene vi blir forespeilet i mediene for tiden og i sosiale medier. Og jeg håper at stortingspolitikerne og kommunaldepartementet bruker huet og godt, norsk folkevett her, og kanskje forsøker å sette seg inn i de menneskelige sidene her, og tenke selv hvordan de best trives, i et støyinferno, eller med fuglekvitter og sus i trærne. Jeg vet hva jeg foretrekker, og jeg håper på en positiv utgang på dette. Dét skal jeg drømme om i natt.

I mellomtiden - les deg opp om saken, engasjer deg og skriv høringsuttalelse.

Og så en henstilling til Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Her har du mulighet til å vise styrke, menneskelighet og kapre deg noen velgere foran årets viktige valg. Ta det viktige og riktige valget! Vær mann og skjær gjennom! Få med deg partifellene deres, og ta et klokt valg!

Her på denne lenken finner du all informasjon du trenger om Taraldrud, og du kan ta en virtuell tur på plassen. God lesing!

Til slutt - her er en virtuell tur rundt Taraldrud, laget av GeoData for Oppegård kommune. Trykk play, og sett deg inn i planene. Denne fremstillingen er faktisk genialt laget!