– Når debatten sporer av, taper innbyggerne
Even Ifar Fossland (V) tar et oppgjør med ordbruken fra enkelte politikere.
NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innholdet representerer innsenders meninger.
Debattkulturen i kommunestyret har spisset seg, og altfor ofte debatteres person og posisjonering i stedet for sak. Når debatten sporer av, taper innbyggerne.
Uenighet er sunt i politikken, men når språket flyttes fra sak til person, taper både innbyggerne og lokaldemokratiet. Vi folkevalgte har et ansvar i å holde debatten saklig. Men når ukultur settes som tone for hvert møte og den som setter tonen besitter en kommunens viktigste verv, blir konsekvensene at flere også tar til seg den tonen, den hersketeknikken, den ukulturen.
Retorikk er et bevisst valg. Og språkvalgene våre former politikken vi fører. Dagbladets Maria Simonsen skrev nylig: «Retorikken er politikken.» – dette er jeg langt på vei enig med henne i.
Når retorikken blir fordummende, blir også politikken fordummende.
I lokalpolitikken mister vi stadig oftere sakens kjerne fordi debatten sklir over i person, mistenkeliggjøring og posisjonering. Det stjeler tid og fokus og det tar fra innbyggerne den debatten de fortjener: om prioriteringer, konsekvenser og løsninger.
God debatt er et felles prosjekt
Vi har alle ansvar for hvilken tone vi tar med oss inn i kommunestyresalen. Samtidig er det noen roller som veier tyngre enn andre. Ordfører og varaordfører er ikke bare deltakere i debatten. De setter standarden.
Og nettopp derfor er det bekymringsfullt når varaordføreren, gang på gang, er den som setter premissene for en debattkultur som drar oss i feil retning. Når en som burde brukt posisjonen sin til å samle, heller bruker tid på talerstolen til å gjøre narr, karakterisere motstandere eller redusere uenighet til merkelapper og kallenavn, blir det vanskeligere for resten av oss å få debatten tilbake til sak.
Det er en måte å flytte debatten fra sakens kjerne til retoriske triks, og det bidrar til å fordumme de viktige debattene.
«Trollfabrikk»
Vi ser at uttrykk som «trollfabrikk» går igjen som et fast begrep fra varaordføreren og hans partikollegaer, på tvers av kommuner og fylker, er det vanskelig å ikke tenke at det er ment nettopp sånn. Kanskje tar jeg feil. Men effekten er uansett den samme.
Når det er sagt: Det finnes også mange som bidrar positivt til debattkulturen i alle partier. Og i varaordførerens eget parti har Nicklas Hoff utmerket seg. Han er tydelig når han er uenig, men han holder nivået saklig og ryddig. Det gjør debatten, og kommunestyret, bedre for alle.
For det handler til syvende og sist om rolleforståelse.
For når debattkulturen forringes, skjer det noe som er lett å undervurdere: Vi ender opp med å bruke mer tid på å rydde opp i temperatur enn på å løse problemer. Flere av oss “biter på”, fordi vi må si ifra tydelig når grenser flyttes (Å bite på er vel nettopp det jeg gjør når jeg nå bruker tid på å skrive dette innlegget).
Dessverre er det innbyggerne som betaler prisen. De får mindre innsikt i sakene. Mindre tillit til prosessen. Og et kommunestyre som fremstår mer som en arena for verbal tautrekking enn for styring.
Språket vi bruker i debatten avgjør om lokaldemokratiet oppleves åpent og tillitsfullt.
Derfor har spesielt de med tillitsverv, og høye verv, et særskilt ansvar for å invitere flere inn i ordskiftet – ikke stemple meningsmotstandere ut eller skremme bort med merkelapper.
Even Ifar Fossland
Nordre Follo Venstre
