Alunskiferdeponiet på Taraldrud

52.000 KUBIKKMETER: Ifølge Norges Geotekniske Institutt (NGI), som gjennomførte undersøkelsene på stedet, kan samlet volum av svartskifermassene på Taraldrud anslås til omtrent 52.000 kubikkmeter.

Deponisaken fortsatt under behandling

Alunskiferdeponiet på Taraldrud skulle ryddes opp innen 1. september 2020. Det ser nå ut at fristen kan bli utsatt ytterliggere.

Publisert

Miljødirektoratet sendte i 2018 varsel om pålegg om supplerende kartlegginger og tiltak i forurenset grunn på Taraldrud til grunneierne, som er Statens vegvesen (SVV) og Åsland Næringspark Eiendom (ÅNE).

Alunskiferdeponiet på Taraldrud

  • To grunneiere er involvert i saken: Åsland Næringspark Eiendom (ÅNE) og Statens vegvesen (SVV).
  • Alunskiferen, som ble ulovlig dumpet på Taraldrud i 1992, stammer fra anleggsarbeidene knyttet til VG-bygget og regjeringskvartalet, men ble først oppdaget i 2006.
  • På eiendommen til SVV har det antagelig foregått en masseoppfylling i perioden fra 1978 til 2006.
  • Om lag 40 prosent av svartskifermassene befinner seg på areal eid av SVV.
  • Deponiet inneholder høye konsentrasjoner av radioaktivt uran og problematiske metaller, som forurenser Snipetjernsbekken. Sistnevnte har avrenning til Grytetjern og danner Greverudbekken, som munner ut i Gjersjøen ved Slorene.

I varselet ble det angitt frist til 1. september 2020 for å gjennomføre opprydningstiltak på alunskiferdeponiet.

Ifølge Norges Geotekniske Institutt (NGI), som gjennomførte undersøkelsene på stedet, kan samlet volum av svartskifermassene på Taraldrud anslås til omtrent 52.000 kubikkmeter.

Framtidig arealbruk

FORKLARER: Sjefingeniør i Miljødirektoratet, Eli Mathisen.

– Det har i perioden etter at varselet ble sendt i 2018 pågått en prosess med å forbedre beslutningsgrunnlaget når det gjelder løsning for disponering av de forurensede massene som berøres av oppryddingstiltak, samt å få avklart framtidig planstatus og arealbruk for området, sier sjefingeniør i Miljødirektoratet, Eli Mathisen.

Oppegård Avis har tidligere skrevet at ÅNE tidligere har fremmet forslag om omregulering av området til døgnhvileplass for tungtransport på stedet etter at opprydningen av deponiet er gjennomført.

Fortsatt under behandling

– Når pålegg om tiltak i forurenset grunn blir gitt, vil vi foreta en ny vurdering av frist for gjennomføring av tiltak.

Mathisen sier Miljødirektoratet vurderer nå i dialog med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet om de skisserte tiltakene i den leverte tiltaksplanen vil være tilstrekkelige for å sikre at alunskifermassene ikke skal utgjøre en fare i fremtiden.

Når det gjelder fristen for å rydde opp deponiet innen 1. september 2020 som Miljødirektoratet anbefalte tidligere, tyder mye på at den ikke blir overholdt.

– Når pålegg om tiltak i forurenset grunn blir gitt, vil vi foreta en ny vurdering av frist for gjennomføring av tiltak. Det vil være omfattende tiltak som skal gjennomføres, og fristen vil bli vurdert i forhold til dette, sier Mathisen.

Ifølge henne har det ikke vært noen korrespondanse mellom Miljødirektoratet og grunneierne av alunskiferdeponiet (SSV og ÅNE) siden høsten 2018.

Fra 27 til 68 millioner kroner

På vegne av begge grunneierne har Norges Geotekniske Institutt (NGI) laget en tiltaksplan. De tre alternative opprydningstiltak i denne tiltaksplanen er som følger:

  • Alternativ 1 (27 millioner kroner): Består i å grave opp svartskifermassene og omplassere de internt på eiendommen til ÅNE i myr under grunnvannstand, hvor massene skal blandes sammen med leirmasser.
  • Alternativ 2 (33 millioner kroner): Består i å grave opp og pakke inn svartskifermassene i komprimert tørrskorpeleire på samme sted, altså en form for isolering av forurensede masser der de ligger.

Ifølge Miljødirektoratet gir dette alternativet lavest miljøgevinst og har størst usikkerhet når det gjelder langtidseffekten av opprydningstiltak, ettersom det ikke innebærer noen form for utsortering av de mest forvitrede massene.

  • Alternativ 3 (68 millioner kroner): Består i å grave opp svartskifermassene og levere dem til eksternt avfallsdeponi.

Miljødirektoratet antar at dette alternativet er uforholdsmessig kostbart sett i forhold til usikkerheten om det er praktisk mulig å fjerne alle syredannende masser fra tiltaksområdet. Det vil også kunne medføre et mer omfattende behov for mellomlagring av de syredannede massene etter oppgraving og før levering til eksternt deponi enn øvrige alternativ. Slik mellomlagring kan "trigge" forvitringsprosessene ytterligere og dermed føre til økt forurensning fra massene.

Ingen konkret dato for ferdigbehandling

Mathisen sier de skisserte tiltakene som er under vurdering for tiden er gitt i NGI-rapporten "Taraldrud – Grunnforurensning svartskifer", som ble oversendt Miljødirektoratet 30. mai 2017.

– Det er ikke aktuelt å si noe mer om tiltakene i rapporten før vi har behandlet saken ferdig. Vi er i dialog med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) om videre oppfølging, men det er ikke fastsatt noe tidspunkt for når saken vil være ferdig vurdert og vi vil følge opp overfor tiltakshaver, sier hun.

Høring av rapporten om farlig avfall innen 15. januar

Regjeringen oppnevnte i april 2019 et ekspertutvalg om farlig avfall for å vurdere hvordan mengden farlig avfall i Norge kan reduseres, og hvordan fremtidige løsninger for behandling av farlig avfall kan sikres. Utvalget overleverte sin rapport til Klima- og miljøminister Ola Elvestuen 4. november 2019. Rapporten ble sendt på høring med det samme.

Ekspertutvalget mener mengdene farlig avfall kan reduseres. Fram mot 2035 anbefaler de et bredt sett av virkemidler for å oppnå dette. Det nåværende deponiet på Langøya i Vestfold blir i henhold til NOAHs prognoser fylt opp i løpet av 2024.

Etableringen av ny deponiløsning er krevende og tar tid. Det vil fortsatt være behov for deponi når dagens deponi på Langøya er fullt. I rapporten anbefaler utvalget at staten ikke arbeider videre for en deponiløsning i Brevik i Telemark.

Sentrale premisser for regjeringen er at Norge som hovedregel ikke skal basere sin behandling av farlig avfall på eksport. Dagens politikk med at forurenser skal betale skal også legges til grunn i det videre arbeidet med å sikre ny behandlingskapasitet for farlig avfall. Statens rolle skal ikke innebære økte utgifter for det offentlige.

Har du et innspill til rapporten? Alle som ønsker det kan uttale seg, selv om de ikke er oppført på listen over høringsinstanser. Høringssvar kan sendes inn ved å bruke skjemaet for høringssvar som du finner her. Ved tekniske problemer kan innspill, med referanse 19/4280, i stedet sendes på e-post til postmottak@kld.dep.no. Fristen for å sende inn innspill er 15. januar 2020.

Les også: Skal ryddes opp til neste høst

Powered by Labrador CMS