16 ÅR UNDER SAKSBEHANDLING: Utlekking av radioaktive stoffer fra alunskiferfyllingen på Taraldrud anses som en kilde til radioaktiv forurensning, som er svært alvorlig for Nordre Follo kommune. Det har gått 16 år siden denne saken ble oversendt forurensningsmyndighetene.

– Det bør legges press på myndighetene og deponieierne

Kommunedirektøren mener at overvåking av eventuell miljøpåvirkning fra alunskiferdeponiet på Taraldrud er godt ivaretatt, men at det allikevel bør legges press på myndighetene og deponieierne for å rydde opp i deponiet snarest mulig.

Publisert Sist oppdatert

– Et deponi av denne typen er en uønsket aktivitet i nedslagsfeltet til en drikkevannskilde, presiserer kommunedirektør Øyvind Henriksen.

Mattilsynet uttalte tidligere denne uken at ansvaret for å beskytte drikkevannskilden vår, Gjersjøen, mot radioaktiv forurensning fra alunskiferdeponiet på Taraldrud ligger hos kommunen.

Det bør uansett legges press på myndighetene og deponieierne slik at det blir gjort omfattende tiltak for å begrense forvitring og avrenning fra deponiområdet.

Øyvind Henriksen, kommunedirektør i Nordre Follo

Ifølge kommunedirektøren i Nordre Follo bør spørsmålene rundt ansvarliggjøringen for dette rettes mot statlige myndigheter og ikke mot kommunen.

– UØNSKET AKTIVITET: – Et deponi av denne typen er en uønsket aktivitet i nedslagsfeltet til en drikkevannskilde, presiserer kommunedirektør Øyvind Henriksen.

16 år under behandling

– Det er statlige myndigheter og ikke kommunen som er forurensningsmyndighet i denne saken, men kommunen har hatt tett oppfølging med arbeidet med deponiet etter at forurensningen ble påvist i 2006, påpeker Henriksen.

16 år etter at alunskiferdeponiet på Taraldrud ble oppdaget, er saken fortsatt under behandling hos de sentrale myndighetene.

Oppegård Avis har skrevet at saken ligger for tiden hos Miljødirektoratet (MR) og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Les også: – Forurensningen på Taraldrud er alvorlig og ulovlig

RENSEDAMMER: Bioforsk har overvåket området på vegne av grunneieren i flere år siden høsten 2006 da deponiet ble først oppdaget. Det aktuelle bildet er fra 2009.

Ønsket helhetlig opprydning

Det var tidligere Fylkesmannen i Oslo og Akershus som fulgte opp saken i 2006-2014 før den ble oversendt til Miljødirektoratet (MR) i 2015 for videre oppfølging.

– Miljødirektoratets overtakelse av saken i 2015 var begrunnet med sakens kompleksitet, men overtakelsen var også i samsvar med det påtrykket som både tidligere Ski og Oppegård kommuner hadde mot Fylkesmannen for å få til en helhetlig opprydding ved å også ansvarliggjøre Statens Vegvesen (SVV) som grunneier, og ikke bare Åsland Næringspark Eiendom AS (ÅNE), som eier mesteparten av den forurensede grunnen (eier 60 prosent), sier Henriksen.

Oppegård Avis har nylig skrevet at MR og DSA, som jobber med saken i dag, krever at de to berørte grunneierne utarbeider en helhetlig tiltaksplan for opprydding av deponiet. Tiltaksplanen må sendes inn innen 1. juni.

Grunneierne ønsker å velge den rimeligste av de totalt tre opprydningsalternativene, som Norges Geotekniske Institutt (NGI) har utarbeidet i en tiltaksplan for dem. Metoden, som er anslått til å koste 27 millioner kroner, går ut på å grave opp de forurensede svartskifermassene og omplassere disse internt på eiendommen til ÅNE i myr under grunnvannstand, hvor massene skal blandes sammen med leirmasser.

HER LIGGER DET: Alunskiferdeponiet ligger vest for E6 på Taraldrud. Om lag 40 prosent av svartskifermassene befinner seg på areal eid av SVV, mens resten ligger på privat grunn hos Åsland Næringspark Eiendom (ÅNE). Deponiet inneholder høye konsentrasjoner av radioaktivt uran og problematiske metaller, som forurenser Snipetjernsbekken.

Les også: Deponisaken fortsatt under behandling

Uttynning av konsentrasjonene

Den pågående utlekkingen av radioaktive stoffer fra de syredannede alunskifermassene på Taraldrud til Snipetjernsbekken gjør at både MR og DSA anser området på Taraldrud som en kilde til en radioaktiv forurensning.

Begge direktoratene mener forurensningen er både ulovlig og alvorlig, siden Snipetjernsbekken er en del av vassdraget til Gjersjøen, som er en drikkevannskilde for cirka 40.000 innbyggere i gamle Oppegård og Ås kommuner.

Leder for klima og miljø i Nordre Follo, Ingvild Marthinsen, vil allikevel berolige innbyggerne. Hun sier at siden det tilføres vann fra alle sidevassdragene i området fra Taraldrud og videre nedover mot Gjersjøen, vil også forurensinger fra deponiet tynnes gradvis ut.

– Fra deponiet langs bekken og ned til Gjersjøen, vil det være en uttynning av konsentrasjonene, sier hun.

VISER AVSTAND FRA DEPONIET TIL VANNVERKET: Kartet er hentet fra NGIs rapport "Taraldrud - grunnforurensning svartskiffer" fra 2017.

Tynnes ut på veien

Kommunedirektøren påpeker at uttynningen av konsentrasjonene på veien fra deponiet mot Gjersjøen gjør det svært lite sannsynlig at den pågående utlekkingen av de radioaktive stoffene fra de syredannede alunskifermassene på Taraldrud-deponiet skal gi målbar effekt helt ved inntakspunktet til vannverket i Oppegård.

– Det bør uansett legges press på myndighetene og deponieierne slik at det blir gjort omfattende tiltak for å begrense forvitring og avrenning fra deponiområdet, sier Øyvind Henriksen.

Mest fokus på radon

– For alunskifer har det alltid vært mest fokus på problemene med radon, påpeker Ingvild Marthinsen i Nordre Follo.

Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass, som i inneluft øker risikoen for lungekreft. Nest etter røyking er radon den viktigste årsaken til lungekreft. Radon tar livet av anslagsvis 300 nordmenn årlig.

– Radon er en gass og vil over litt tid forsvinne fra vannfasen. Radon er kun et kjent problem i grunnvannskilder og ikke i overflatevannkilder. Denne gassen har i tillegg en halveringstid på 3.8 døgn og vil derfor reduseres ganske raskt også på grunn av dette, sier Marthinsen.

Overvåkes av kommunen

Kommunen mener at på grunn av uttynning og utfelling av tungmetaller forårsaket av økende pH (måleenhet for surhetsgrad i vannløsninger), er det rimelig å tro at ingen akutte utslipp fra deponiet vil vises i vannverket.

– Overvåking av eventuell påvirkning fra deponiet er ivaretatt i vannverkets prøveplan. Eventuelle uønskede trender vil fanges opp, sier Marthinsen.

Hun sier at de parametere som er viktige for å overvåke eventuell påvirkning fra deponiet som natrium, jern, kobber, bly, kobolt, molybden, uran, thorium og sink, er en del av vannverkets utvidet prøveplan for både råvann (måles i Gjersjøen ved inntaksledningen til vannverket) og rentvann.

Oppegård Avis følger opp saken.

Les også: – Kommunen har ansvar for å beskytte Gjersjøen

Kort om Taraldrud alunskiferdeponi:

  • To grunneiere er involvert i saken: Åsland Næringspark Eiendom (ÅNE) og Statens vegvesen (SVV).
  • Alunskiferen, som ble ulovlig dumpet på Taraldrud i 1992, stammer fra anleggsarbeidene knyttet til VG-bygget og regjeringskvartalet, men ble først oppdaget i 2006.
  • På eiendommen til SVV har det antagelig foregått en masseoppfylling i perioden fra 1978 til 2006.
  • Ifølge Norges Geotekniske Institutt (NGI), som gjennomførte undersøkelsene på stedet, kan samlet volum av svartskifermassene på Taraldrud anslås til omtrent 52.000 kubikkmeter. Om lag 40 prosent av svartskifermassene befinner seg på areal eid av SVV.
  • Deponiet inneholder høye konsentrasjoner av radioaktivt uran og problematiske metaller, som forurenser Snipetjernsbekken. Sistnevnte har avrenning til Grytetjern og danner Greverudbekken, som munner ut i Gjersjøen ved Slorene.
Powered by Labrador CMS