– Handler om mer enn støy

– Se, der lysner det opp mellom trærne, sier Jenny Jæger,

lokallagsleder i Oppegård Natur og Ungdom, idet vi snor oss de siste meterne gjennom tett sumpskog ned mot Snipetjern. Tjernet åpenbarer seg knappe hundre meter nedenfor det planlagte beredskapssenteret. Hun er bekymret.

Les også: Her er lokalpolitikernes kravliste for Taraldrud

– Beredskapssenteret vil påvirke dyre- og plantelivet i kommunen vår. Det største problemet er hekkeområdene her rundt Snipetjern. Området har et rikt fugleliv. Fugler i hekking er ekstra sårbare for inngrep og endringer i nærområdet. Store forstyrrelser kan føre til at hekkingen blir avbrutt og forvirre atferdsmønsteret til fuglene. I verste fall vil det føre til redusert populasjonsstørrelse, forteller hun.

PS! Saken fortsetter under bildet!

Rødlistede arter

Jæger trekker spesielt frem hønsehauk og vepsevåk, rødlistede arter som hekker rundt fredelige Snipetjern hvert år.

– Men det er også registrert flere andre rødlistede arter i området, poengterer hun.

Les også: Beveg deg rundt på Taraldrud interaktivt

– Ved å gjøre inngrep i naturområdene slik Justis- og beredskapsdepartementet ønsker, vil det øke risikoen for at disse artene blir utryddet. Snipetjern er dessuten registrert som en intakt lavlandsmyr, og myren og dens egenskaper er noe vi virkelig bør ta vare på.

PS! Saken fortsetter under bildet!

Skremte hester

I et idyllisk skogsområde på Sofiemyr gjør Eileen Strand klar hestene for den ukentlige terapiridningen. Eileen er ride-fysioterapeut, og hun er ikke begeistret over et beredskapssenter som ifølge henne kan utgjøre en betydelig fare for liv og helse.

– Det er punktstøy fra granatene som bekymrer meg mest. Dette fordi hester kan reagere med en fluktreaksjon ved plutselig høye lyder. Mine brukere har som regel så dårlig balanse at de sjelden vil klare å bli sittende på en hest som skvetter til siden eller løper ut, fortviler Eileen.

Les også: Slik blir politiets nye beredskapssenter på Taraldrud

Eileen har 25 funksjonshemmede pasienter som rir ukentlig. Mange av disse sliter med veldig dårlig balanse og koordinasjon på hesteryggen.

– Når det oppstår skarpe lyder uten forvarsel, vil hestene reagere med frykt og løpe hjem til stallen, sier hun.

PS! Saken fortsetter under bildet!

– Fatale følger

I Justis- og beredskapsdepartementets reguleringsplan heter det at det blant annet planlegges bruk av boltrifler med kaliber 338.

– Lyden fra disse boltriflene kan beskrives som høyfrekvente piskeslag. For fritidsryttere som bruker skogen i umiddelbar nærhet til senteret, kan dette bety alvorlige skader og i ytterste konsekvens få fatale følger, sier Eileen med den nylige Valdres-ulykken friskt i minne. Her ble åtte ryttere skadet da hester ble skremt i et følge på 20 hester og ryttere.

Les også: Frykter ekspropriasjon på Taraldrud

– De har lagt opp til 10.000 skudd per år som «basisscenario» for boltrifler, men ved «høyt scenario», som er lagt til grunn for prosjekteringen av skytebanene, kan dette økes til 30.000 skudd per år. De skriver at disse riflene «etterhvert» skal bli utstyrt med signaturdemper, men også vil kunne brukes uten. Vi ønsker oss i det minste et varsel om når treningene med disse våpnene skal brukes uten demper, og at dempere kommer på plass fort, presiserer hun.