– Den nye arealplanen overser det viktigste

NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter.

Storsamfunnet er summen av lokalsamfunnene våre. Gode liv skapes nedenfra i trygge nabolag, ikke fra skrivebordene til planleggerne.

Som aktiv innbygger i Nordre Follo har jeg gått grundig gjennom planforslaget til regional areal- og mobilitetsplan for Oslo og Akershus, forkortet RAMP, sammen med konsekvensutredningen og risiko- og sårbarhetsanalysen.

Dette er en omfattende planprosess med mye ekspertise i sving, og man kan lett bli både overveldet og fartsblind av det enorme omfanget. Likevel sitter jeg igjen med en klar opplevelse av mangler og overflatiskhet på vesentlige punkter.

Seks mål - fire forslag

Planen har seks overordnede mål, mange strategier og en lang rekke retningslinjer. Likevel er det nødvendig å heve stemmen før alt spikres. Hverdagen vår starter der folk bor, og samfunnet vårt er helt avhengig av velfungerende bomiljøer for å bestå. Her er fire temaer som krever langt mer oppmerksomhet enn planen legger opp til.

1. Sosial bærekraft og trygge bomiljøer

Erfaringene fra vårt eget lokalmiljø, der velforeningen favner om lag 600 husstander, viser at nabolagene deler de samme bekymringene. Aktiv dialog med innbyggerne avdekker fort hva som må til for å skape trygghet i hverdagen.

Gode lokalsamfunn forutsetter at folk føler seg hjemme. Vi trenger fysiske møteplasser, både gode samlingssteder utendørs og egne grendehus der naboer kan treffes. Ildsjeler behøver drahjelp så flere kan delta i dugnader og felleskap. Ensomhet og psykiske vansker gror dessverre altfor lett i anonyme og oppsplittede bomiljøer.

Enkelte faller så langt utenfor at rus og psykiske lidelser hoper seg opp. Kommunen må ha helhetlige strategier for boliger til personer med rus og psykiske lidelser, slik at disse integreres i nærmiljøet uten å svekke tryggheten for beboerne rundt. Riksrevisjonen kom i februar 2025 med sin sterkeste form for kritikk mot gjeldende praksis på dette feltet. Oslos ferske veileder fra desember 2025 og erfaringene fra Bærum må brukes som tydelige rettesnorer i det videre arbeidet.

2. Nabofellesskap som eldreomsorg

Den demografiske utviklingen viser med all tydelighet at vi blir svært mange eldre i årene som kommer. De aller fleste skal fortsette å bo i eget hjem, men mange vil trenge bistand og tilsyn som kommunen neppe klarer å løse på egen hånd.

Løsningen ligger i å hente fram igjen kvalitetene fra tidligere tider, der naboer kjenner hverandre og stiller opp i hverdagen. Dersom den betydelige innflyttingen gjennom innvandring og flytting innenlands ikke kartlegges og forberedes skikkelig, mister de lokale bomiljøene evnen til å fungere som den livsviktige ressursen de har potensial til å være.

3. Samfunnssikkerhet, beredskap og tilfluktsrom

Planforslaget tar verken beredskap eller samfunnssikkerhet på tilstrekkelig alvor. Vi står overfor kriser, sabotasje og en økende fare for krig. Dette er krevende hendelser å planlegge for, men faren for at noe alvorlig inntreffer øker jevnt. Spørsmålet er ikke lenger om noe vil skje, men når det skjer.

Statlige myndigheter har flyttet oppmerksomheten fra tradisjonelle tilfluktsrom til beskyttelsesrom. Nyere boligblokker har ofte store underjordiske garasjeanlegg i solid betong, mens moderne småhusområder gjerne mangler kjellere. Det må derfor sikres tilgang til reelle beskyttelsesrom innen ti minutters gange fra folks hjem.

Lokalsamfunnene må også rigges for rask evakuering hvis kritiske funksjoner slås ut. Da trengs faste oppsamlingsplasser innen ti minutters gange, med god plass til busser og personbiler og med trygge utfartsårer til hovedveiene. Rommene må utstyres med nødstrømsaggregater og egne lagre med proviant og nødvendig utstyr.

4. Naturvern og lokal identitet

Det snakkes varmt i planene om å løfte folkehelse og trivsel, men dette krever et reelt vern av kulturminner og natur. Riksantikvarens nylige høringsstrategier for å bevare både bomiljøer og historiske næringsområder må forankres og følges opp i de regionale planene.

Planforslaget omtaler naturvern i mål og retningslinjer, men det fremstår helt uklart om bevaring av den nære hundremeterskogen er et bindende krav eller bare uforpliktende råd til kommunene. Utbyggere velger ofte kortsiktig økonomisk gevinst framfor helhetlig samfunnsutvikling.

Konkret forslag

En konkret og enkel måte å verne den lokale tilhørigheten på er å innføre adressetilleggsnavn etter matrikkelforskriften. Alle steder bør få eget stedsnavn på adresselinje to, mellom veinavn og postnummer. Postens rasjonaliseringer fjerner stadig lokale poststeder, og dermed forvitrer stedstilhørigheten vår bit for bit. Det har vi ikke råd til å godta.

Halvor Stormoen