Feil prioriteringer – hvem tar ansvaret?
Lokal Ap-trio er svært kritiske til flertallspartienes prioriteringer.
NB: Dette er et debattinnlegg skrevet av Shahram Ariafar, Hilde Sønnervig og Anne-Grethe Eriksen (Nordre Follo Ap)
I oktober 2023 skrev Shahram Ariafar et leserinnlegg i Oppegård Avis om behovet for et uavhengig tilsynsutvalg for helse- og omsorgstjenestene i Nordre Follo.
Bakgrunnen var et ønske om bedre kvalitet, større åpenhet og mer systematisk oppfølging av tjenestene til innbyggere som er avhengige av kommunens hjelp og omsorg.
I april 2024 tok vi i Arbeiderpartiet saken videre til kommunestyret. Vi fremmet et forslag om å utrede muligheten for å etablere et tilsynsutvalg, der både fordeler, kostnader, organisering og uavhengighet skulle vurderes. Vi ba altså ikke om å opprette et nytt utvalg der og da, men om å undersøke om en slik ordning kunne bidra til bedre kvalitet og større tillit til tjenestene.
Ordføreren mente imidlertid at dette ikke var nødvendig. Han viste til at kommunen allerede hadde internkontroll, avvikssystemer, kvalitetsindikatorer og eksterne tilsyn fra blant annet Statsforvalteren. Han mente også at et nytt tilsynsutvalg ville være kostnadskrevende, og at eksisterende ordninger i tilstrekkelig grad ivaretok behovet.
Forslaget vårt ble ikke engang tatt opp til avstemning i kommunestyret. Dermed fikk vi heller aldri den utredningen vi etterlyste.
Hva valgte flertallspartiene å prioritere?
Det som gjør denne saken særlig interessant, er at Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Pensjonistpartiet samtidig hadde prioritert å opprette et nytt politisk utvalg for næring, eiendoms- og stedsutvikling.
Vi er selvfølgelig opptatt av et godt næringsliv, lokal verdiskaping og utvikling av kommunen. Men vi har vanskelig for å se hvorfor disse oppgavene krevde et eget politisk utvalg, når de kunne vært ivaretatt gjennom den eksisterende politiske organiseringen.
Her mener vi flertallspartiene gjorde en feil prioritering. De fant det nødvendig å opprette enda et politisk utvalg for næring og eiendom, men mente at det ikke var behov for å utrede en mer uavhengig kontrollordning for helse- og omsorgstjenestene.
Dette handler ikke om at næringsutvikling er uviktig. Det handler om hvilke oppgaver vi som folkevalgte velger å gi særlig oppmerksomhet, og hvordan vi bruker kommunens begrensede ressurser.
Når det er vilje til å etablere nye politiske strukturer på ett område, bør det også være mulig å undersøke om vi trenger bedre kontroll og oppfølging på et annet område som berører tryggheten, helsen og livskvaliteten til mange innbyggere.
Nå kommer opplysningene om avvik
Den siste tiden har vi sett nye opplysninger om avvik i kommunens helse- og omsorgstjenester. Dette gir grunn til bekymring og reiser spørsmål om hvordan kommunen arbeider med kvalitetskontroll og forbedring.
Vi vil samtidig understreke at et høyt antall registrerte avvik ikke nødvendigvis betyr at en tjeneste fungerer dårlig. Det kan også være et uttrykk for at ansatte tar ansvar og melder fra når noe ikke er som det skal. En god avvikskultur er helt nødvendig dersom vi skal lære av feil og forbedre tjenestene.
Men avviksmeldinger har liten verdi dersom de ikke følges opp på en systematisk måte. Det avgjørende er om kommunen klarer å identifisere årsakene, gjennomføre nødvendige tiltak og dokumentere at problemene faktisk blir løst.
Vi må også spørre oss om erfaringene blir delt på tvers av virksomhetene. Når én avdeling finner gode løsninger på krevende utfordringer, bør andre kunne lære av dette. Kvalitetsarbeid handler ikke bare om å avdekke det som går galt, men også om å forstå hvorfor noe fungerer godt, og bruke denne kunnskapen til å utvikle bedre tjenester.
Det er nettopp denne typen systematisk og uavhengig oppfølging vi ønsket å undersøke muligheten for allerede i 2024.
Tillit alene er ikke nok
I sitt svar til kommunestyret fremhevet ordføreren ønsket om en tillitsbasert modell, der samspillet mellom administrasjonen og politikerne skulle bidra til gode tjenester.
Vi er enige i at tillit er viktig. Men tillit og kontroll er ikke motsetninger. God kontroll kan tvert imot bidra til å bygge tillit, både hos ansatte, tjenestemottakere og pårørende.
Ordføreren avsluttet faktisk sitt svar med å understreke at reell uavhengighet er sentralt for å oppnå tillit. Det er vi helt enige i. Spørsmålet er hvordan denne uavhengigheten skal sikres i praksis.
Kommunens internkontroll, de politiske utvalgene og statlige tilsynsmyndigheter har ulike roller og oppgaver. Statsforvalteren kan føre uavhengig tilsyn med lovligheten og forsvarligheten i tjenestene, men det betyr ikke nødvendigvis at kommunen ikke kan ha nytte av en egen ordning for mer systematisk lokal oppfølging, medvirkning og kvalitetsutvikling.
Et kommunalt tilsynsutvalg skal selvfølgelig ikke erstatte statlige tilsynsmyndigheter eller overta deres lovpålagte oppgaver. Nettopp derfor ønsket vi en utredning som kunne avklare hvilken rolle et slikt utvalg eventuelt burde ha.
Vi mener det var forhastet å konkludere med at dette var unødvendig uten først å undersøke mulighetene ordentlig.
Hvem tar det politiske ansvaret?
Det er lett å snakke om kvalitet, pasientsikkerhet og tillit. Det er vanskeligere å ta stilling til om systemene vi har etablert, faktisk fungerer godt nok.
Vi mener det er på tide at flertallspartiene svarer på hvorfor de ikke ønsket å gå videre med en utredning av et uavhengig tilsynsutvalg. Mener de fortsatt at eksisterende kontrollordninger er tilstrekkelige? Hvordan vurderer de de nye opplysningene om avvik, og hva mener de må gjøres for å sikre bedre oppfølging?
Vi påstår ikke at et tilsynsutvalg ville ha forhindret alle avvikene som nå omtales. Det ville vært en for enkel fremstilling. Men vi mener det er grunn til å stille spørsmål ved om kommunen kunne hatt nytte av en mer systematisk og uavhengig kontrollordning.
Dette handler heller ikke om mistillit til de ansatte. Tvert imot vet vi at mange ansatte gjør en formidabel innsats hver eneste dag, ofte under krevende forhold. De fortjener et system som tar deres erfaringer på alvor, følger opp bekymringer og sørger for at gode løsninger blir videreført.
Det politiske ansvaret ligger hos oss som folkevalgte. Vi kan ikke nøye oss med å vise til at kommunen har rutiner og kontrollsystemer. Vi må også undersøke om de fungerer etter hensikten.
Når flertallspartiene mente det var nødvendig å opprette et eget politisk utvalg for næring, eiendoms- og stedsutvikling, men ikke fant grunn til å utrede et tilsynsutvalg for helse- og omsorgstjenestene, var det etter vår mening en feil prioritering.
Nå forventer vi at flertallspartiene tar en ny vurdering. Ikke fordi Arbeiderpartiet skal få rett i en gammel politisk diskusjon, men fordi innbyggerne våre har krav på trygge og forsvarlige tjenester, og fordi kommunen må være villig til å lære og forbedre seg.
Det er ingen skam å revurdere tidligere beslutninger når ny kunnskap kommer på bordet. Tvert imot er det en viktig del av det politiske ansvaret.
Av Shahram Ariafar, Hilde Sønnervig og Anne-Grethe Eriksen (Nordre Follo Ap)
