Bilen som er alt annet enn det MDG-politikere vil du skal kjøre

Hos din lokale Ford-forhandler, Follo Autoco kan du nå bestille den nye Ford Ranger Raptor. Dette er på mange måter det stikk motsatte av det nybilsalget i dag handler om, nemlig elbil. Her snakker vi om 3 liter bensinmotor, avansert firhjulstrekk, 292 hestekrefter og 10-trinns automatkasse. Drivstofforbruket er da også deretter. 

Sagt med andre ord: Denne bilen kjøper du ikke for å kunne småhandle klær og nips på Kolbotn Torg. 

En ordentlig bruksbil

Denne bilen egner seg best som bruksbil og det er nettopp det vi har testet den som. Er egentlig en pickup så praktisk som det den gir uttrykk for? Er konseptet med å ha «bagasjerommet» åpent for vær og vind kun en amerikansk gimmick eller har det noe for seg her på berget? 

Oppegård Avis har testet å frakte store fliser, gipsplater og vi har hentet en haug med ting på IKEA. I tillegg har vi testet hvor mye ved en slik bil kan frakte med tilhenger. 

Sivilisert bølle 

Det er vanskelig å komme unna at dette er en stor bil. Det bærer også førsteinntrykket preg av. 

– Må man ha stige for å komme seg inn i bilen?, spør det kvinnelige alibiet (heretter referert som kona) i testen. 

Og ja, du må faktisk bruke stigtrinnet på bilen for å få å komme deg både ut og inn av bilen uten å se ut som en dust. Det nytter ikke å hoppe over. 

Bilen er stor og høy. Om du lurer på hvordan de fleste biler ser ut ovenfra, får du muligheten til det når du duver av gårde langs motorveien, men selv om bilen er stor opplever vi den som overraskende sivilisert. Man sitter ikke med følelsen av å kjøre et uhåndterlig romskip. Når det er sagt frister det ikke å ta turen til parkeringshuset på Kolbotn Torg for å kjøpe seg et garnnøste.

Kjøremoduser ut av en annen verden 

Bilens interiør bærer preg av litt for mange knapper etter vår mening. Særlig på rattet. Det er greit å sette av et lite kvarter på en parkeringsplass for å sette seg inn i alle knappene, for det er lett å trykke litt for mye rundt når man kjører. 

En av årsakene til at det er så mange knapper er at det er mange kjøremoduser. Hele seks for å være nøyaktig. Normal, sport, gress/grus/snø og gjørme/sand og stein. Og helt til slutt på lista, Baja-modus hvor man skal få ut de råeste terrengegenskapene til bilen. Det er også her du får mest lyd fra eksospottene. Ja, det er to eksospotter og begge er ekte.

– Nå var det mange mannehoder som snudde seg, sier kona i det vi kjører gjennom rundkjøringene i Kolbotn sentrum. 

Vi har ikke satt oss inn i hvert enkelt kjøremodus, men her kan man leke seg lenge. Ifølge Ford selv justerer bilen seg selv automatisk etter forholdene i de ulike modusene, men man har mulighet til å overstyre mye manuelt. Man kan blant annet låse differensialen foran og bak etter behov manuelt i enkelte modus. 

En av de mest spesielle funksjonene er at man kan justere hvor mye lyd eksosanlegget skal lage. Med andre ord, syns du bilen brommer litt for lite? Ja, da kan du sette eksosmodusen i sport og du får enda mer lyd fra eksosanlegget! Gøy en liten stund, men vi falt ned på at stille var best. Det er veldig komfortabelt å gli langs veien med denne. Totalt seks koppholdere gjør også langturen perfekt.

Ikke noe bybil eller familiebil, men det meste annet

Det er enklere å nevne hva denne bilen ikke egner seg til enn hva den kan gjøre. Bilen er laget for å tåle solid bruk. Man trenger ikke å være bilkyndig for å skjønne at denne bilen kommer seg frem der andre ikke gjør det. Blant annet ved å legge seg ned å se under bilen skjønner man at dette er solide saker selv om man ikke vet hva verken coil, differensial og toppakning er. Selv om Follo Autoco opplyser om at bilen står på sommerhjul, er dekkene grovere enn de fleste sommerdekkene vi ser på norske veier. 

Noe av det vi lurte på, var hva vi kunne forvente av lasteplanet i praksis. Problemet med vær og vind kan man se bort ifra. Lasteplanet kan dekkes til med det bilen selv kaller et «rullesjalusi». Det er elektrisk og ikke så intuitivt som man skulle ønske det var, men uavhengig av det var plassen god. Lasteplanet svelget unna flisene våre på 120 cm uten problemer. Det gjør ikke vanlige personbiler uten å ta ned baksetene. Vi fikk også med oss 11 (eller var det enda mer?) PAX- skuffer fra IKEA pluss en del ekstra stæsj. Også det uten problemer og henger. 

Klarer ikke gipsplater uten hjelpemidler

Den første begrensningen dukker først opp når vi skal flytte to 240 cm lange gipsplater. Alle som har flyttet på en gipsplate i sitt liv vet hvor kjipt det er, men selv om platene ikke fikk plass på lasteplanet verken lukket eller låst får du dem fortsatt med deg, men da må bakluka være åpen og man må stroppe fast platene. Fortsatt kan man klare seg uten å bruke tilhenger. Så sant man ikke har varebil eller annen stor pickup. 

Det er verdt å merke seg at planet også er bredt og ifølge Ford skal det være plass til en europall på tvers. Altså vil en gipsplate som har standard bredde på 120 cm være null problem. 

En ting likte vi ikke med lasteplanet

Det er en ting som trekker ned og det er at bilen er litt for høy. Selv en mann på 187 cm må opp på tå for å komme ordentlig til når man skal laste av over kanten på planet. Dersom man har valgt å være lavere enn 187 cm er man nesten nødt til å ha noe å stå på for å plukke av et malingsspann eller aller helst en jerrykanne med bensin som man ville gjort om vi var i en amerikansk film. Vi antar at høyden på bilen har å gjøre med at bilen skal være nyttig i terrenget, men her går det på akkord med bruksområdet som nyttekjøretøy. 

Det var bare lover og regler som hindret oss i å få med mer

Selv om lasteplanet er stort er det fortsatt mulig å få med seg enda mer moro. Med tillatelse til å trekke henger på 2,5 tonn skulle mulighetene for å få med seg enorme mengder ved fra hytta i Sverige og hjem til Tårnåsen være store, men når man kjører med tilhenger må man også ta hensyn til tilhengerens begrensninger. Resultatet var at vi totalt sett greide å få med oss ca. 725 kg ved fordelt på 29 blå IKEA poser. Selv om det tok tre timer å stable veden inn og ut kunne vi fått med oss minst et tonn til om ikke enda mer dersom det ikke var for at vi hadde en tilhengeren var registrert for maks 750kg. Vi tror uansett at det skal være nok ved for en kort vinter i et 40 år gammelt hus på Tårnåsen. 

Skjæret i sjøen – penger

Så langt er inntrykket at denne bilen er ganske kul og det er vanskelig å overbevise seg selv om at dette ikke er bilen man gjerne kunne hatt i oppkjørselen. Nye pickuper selges stort sett som tosetere. Denne er ikke noe unntak. Bilen koster 985.775 kroner og når du først har kjøpt den, er det greit å huske at man skal ha råd til å bruke den også. 

På langkjøring uten last fikk vi drivstofforbruket ned i 1,15 liter pr. mil. Med nesten ett tonn last økte forbruket til 1,3 liter pr. mil. Det er ikke lave tall, men på småkjøring rundt omkring i gamle Oppegård var drivstofforbruket oppe i ca. 1,5 liter pr. mil. Vi tror de som kjøper denne bilen gjør det fordi de ofte trekker tungt, er en sporty håndverker eller fordi man prioriter penger på bil og rett og slett synes denne bilen er helt rå.