DALSBEKKEN OG GJERSJØEN

FIKK NYTT NØDAGGREGAT: Haugbro pumpestasjon har tre skruepumper. Det har nylig blitt installert et nødaggregat med kapasitet til å drifte to skruepumper. Ny ledning fra Ski er også med på å redusere vannmengden inn på pumpestasjonen med 60 prosent. Systemet, som ble satt i drift i fjor, skal eliminere risiko for overløp ved Haugbro. Innfelt foto viser daglig leder Bjørn M. Hånde i NFR.
FIKK NYTT NØDAGGREGAT: Haugbro pumpestasjon har tre skruepumper. Det har nylig blitt installert et nødaggregat med kapasitet til å drifte to skruepumper. Ny ledning fra Ski er også med på å redusere vannmengden inn på pumpestasjonen med 60 prosent. Systemet, som ble satt i drift i fjor, skal eliminere risiko for overløp ved Haugbro. Innfelt foto viser daglig leder Bjørn M. Hånde i NFR.

Beroliger om kapasiteten til pumpestasjonen

– Overløp fra Haugbro pumpestasjon skal ikke kunne skje i fremtiden, lover daglig leder Bjørn M. Hånde ved Nordre Follo renseanlegg (NFR).

Publisert Sist oppdatert

Overløp er en kilde til miljøforurensning fordi de fører en blanding av avløp og overvann ut i bekken. Dersom det skjer overløp fra Haugbro pumpestasjon, går urenset avløpsvann til Dalsbekken og videre ut i drikkevannskilden Gjersjøen.

Gjersjøen

  • Denne innsjøen er spesielt sårbar ettersom innsjøen er en drikkevannskilde for Oppegård og Ås kommuner, og forsyner i underkant av 40.000 innbyggere med drikkevann.
  • Benyttes også til friluftsliv, bading og fritidsfiske.
  • Den sørlige delen, Slorene, er naturvernområde (våtmarksområde).
  • Beredskap mot akuttutslipp til Gjersjøen må derfor være høy, spesielt med hensyn på E6, E18 og gamle Mossevei som passerer gjennom nedbørsfeltet. Nærheten til disse sterkt trafikkerte veiene medfører et behov for fokus på salt-problematikk.

Oppegård Avis skrev tidligere denne uken om bekymringsmeldingen, sendt til Statsforvalteren i Oslo og Viken i oktober i fjor, knyttet til brudd på kloakkledningen ved Haugbro pumpestasjon. Avviket, men også tiltakene ved utbedring av de to skruepumpene ved Haugbro pumpestasjon førte til overløp på stedet hvor urenset avløpsvann (kloakk) rant opp av veien og rett ut i Dalsbekken.

Forurensning ved overløp

Dalsbekken

  • Dalsbekken er en vannforekomst som består av en rekke mindre elver og bekker i gamle Ski og Ås kommuner, og er en del av Gjersjøvassdraget (ender i Gjersjøen).
  • Har et vernet område nederst ved utløpet til Gjersjøen og er erosjonspåvirket. Den er påvirket av forurensningskilder som kommunalt avløpsvann, jordbruk, spredt avløp og avrenning fra tette flater.

Siden denne bekken ender i Gjersjøen, drikkevannskilden til cirka 40.000 innbyggere i gamle Oppegård og Ås, kunne denne saken føre til store miljøkonsekvenser, men etter kommunens vurdering var det ikke snakk om utslippet av spillvann som var av betydning for drikkevannet vårt.

I rapporten fra 2019 om Klimatilpasset risikovurdering av for Nordre Follo renseanlegg (NFR) kommer det frem at det registrerte nødoverløpet fra Haugbro pumpestasjon var på 21,8 timer i 2018 mot 2,7 timer i 2017. Årsaken til overløpet skyldes store mengder fremmedvann, ifølge rapporten. Overløpstallene for de siste tre årene viser følgende: 4,6 timer i 2019, mindre enn én time i 2020 og 14.9 timer i fjor.

– Når det gjelder tall for fjorårets overløp, kom alt sammen under ekstrem-været vi hadde i løpet av en helg tidlig i oktober, forklarer daglig leder Bjørn M. Hånde i NFR.

To år med oppgraderinger

– Haugbro pumpestasjon har vært gjenstand for en betydelig oppgradering de siste to årene. Overløp fra Haugbro pumpestasjon skal ikke kunne skje i fremtiden, lover daglig leder i NFR.

Han sier artikkelen om forurensningen av Dalsbekken og de gjennomførte tiltakene fra i fjor høst, slik det er beskrevet i ukens utgave av Oppegård Avis, gir et rimelig godt bilde av situasjonen og tilstanden av den aktuelle bekken.

Ifølge daglig leder i NFR har et nytt reserve-/nød- strømforsyningsaggregat blitt plassert i kontaineren på nordsiden av pumpestasjonen.

– Den har kapasitet til å drifte begge pumpene ved korte og lengre strømutfall. Det elektriske anlegget inni pumpestasjonen er fornyet. Vi har nå to pumper med inspiserte og overhalte lagre med total kapasitet på 2.000 kubikkmeter i timen, sier Hånde.

Han forklarer at hver av de to pumpene klarer fem ganger normal vannføring fra gamle Oppegård.

– De to pumpene skal også være i stand til å holde lavt nivå i pumpesumpen slik at vanntrykket i ledningen fra Oppegård holdes lavt.

LOKALT RENSEANLEGG: Nordre Follo renseanlegg (NFR) holder til i Høyungsletta 19 på Vinterbro, og er et mellomstort renseanlegg med kjemisk felling og biologisk nitrogenfjerning som mottar avløpsvann fra Nordre Follo og Ås kommuner.
LOKALT RENSEANLEGG: Nordre Follo renseanlegg (NFR) holder til i Høyungsletta 19 på Vinterbro, og er et mellomstort renseanlegg med kjemisk felling og biologisk nitrogenfjerning som mottar avløpsvann fra Nordre Follo og Ås kommuner.

Bidrar til nytt liv i Bunnefjorden

NFR, som holder til på Vinterbro, er et mellomstort renseanlegg med kjemisk felling og biologisk nitrogenfjerning som mottar avløpsvann fra Nordre Follo og Ås kommuner.

Fra renseanlegget føres det rensede vannet gjennom en 3.100 meter lang tunnel fram til Sjødalstrand ved Bunnefjorden.

– Et nytt utslippssystem på Sjødalstrand sender renset avløpsvann ned på 139 meters dyp. Oksygenrikt avløpsvann bidrar til hurtigere utskifting av bunnvannet og skal på sikt bidra til en revitalisering av Bunnefjorden, forklarer Hånde.

NYTT AVLØPSSYSTEM: På bildet ser du legging av rør ved Sjødalstrand.
NYTT AVLØPSSYSTEM: På bildet ser du legging av rør ved Sjødalstrand.

Dypvannsfornyelse i fjorden

Nytt avløpssystem i Bunnefjorden har en positiv effekt på oksygen-forholdene i Bunnefjordens dypvann, ifølge Norsk institutt for vannforskning (NIVA) som driver med miljøovervåking i Indre Oslofjord.

I april i fjor oppdaget NIVA at det hadde vært en fullstendig dypvannsfornyelse i Bunnefjorden, og at det var oksygenrikt vann helt ned til bunn.

UNDERVANNSLEDNING: På bildet ser du lodd til undervannsledning i Bunnefjorden.
UNDERVANNSLEDNING: På bildet ser du lodd til undervannsledning i Bunnefjorden.

NIVA skriver i en rapport fra i fjor at alle høyere former for marine organismer har minstekrav til vannets oksygenkonsentrasjon for å kunne trives. Ved for lav konsentrasjon flykter de mobile artene, som for eksempel fisk, fra området. Forekomsten av reker i fjorden er for eksempel begrenset til områder hvor oksygenkonsentrasjonen er over 1 ml/l. Torsken har større krav enn rekene. Det skrev Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i fjor vår

– Med hyppigere dypvannsfornyelser vil oksygenforholdene i Bunnefjorden bli bedre, forklarer NIVA-forsker André Staalstrøm.

Les også: Fikk bekymringsmelding om utslipp av råkloakk i Dalsbekken

Powered by Labrador CMS