Kvinner – liv – frihet - nå også i Oppegård

I høst har Iran fått verdens oppmerksomhet. Hvorfor? Mahsa Amini viste for mye hår og døde av politivold utført av det statlige moralpolitiet.

Siden har protestene og kravene om frigjøring rast, og verdenssamfunnet har vist sin støtte til de iranske kvinnene med store markeringer. Nå får vi vår egen i Oppegård.

Felles fakkelmarkering

Onsdag 15. februar klokken 18:00 blir det nemlig fakkelmarkering til støtte for de iranske kvinnene, på Jan Baalsruds plass foran Kolben.

Markeringen arrangeres av Internasjonalt kvinnenettverk i Nordre Follo Arbeiderparti, og på markeringen kommer også Frivilligsentralen, Røde Kors, Sanitetskvinnene og Soroptimistene.

– Vi starter kl 18:00 utenfor Kolben. Det blir iranske musikkinnslag, velkomst, appeller, og så deler vi ut fakler. Det blir også kaffe og noe å bite i, sier Avan Salih, leder for Internasjonalt kvinnenettverk i Nordre Follo Arbeiderparti.

Personlig og politisk

Hun er en av appellantene, og for henne har engasjementet også en personlig dimensjon. Hun har nemlig fått kjenne det strenge islamske styret i Iran på kroppen.

– Jeg flyktet til Iran på grunn av Golf-krigen i Irak, og jeg hadde på meg olabukse, og da så de litt av beinet. Jeg fikk et piskeslag, forteller Avan Salih.

For henne er det ingen tvil om at det iranske styret er undertrykkende, både mot kvinner og andre minoriteter.

– Minoriteter og kvinner blir såpass undertrykt at livet der er grusomt for enkelte, som kvinner og andre minoriteter, for eksempel kurdere, sier Salih. Med markeringen vil hun utvise solidaritet med de iranske kvinnenes frigøringskamp.

– Jeg ønsker å vise at vi ser dere, vi vet hvordan dere har det og vi støtter dere, sier Avan Salih.

Ikke bare for iranere

Kvinnekontakt i Nordre Follo Arbeiderparti, Eva Haga Rogneflåten, mener at solidaritetsaksjonen er viktig, ikke bare for de iranske kvinnene, men også for oss her i Norge.

– Dessverre er det en del krefter som er antidemokratiske, bare se på Putin, som er enehersker i nabolandet vårt. Det er store rasistiske strømninger, folk ler av holocaust og folk som kaller seg feminister, syns faktisk det de gjorde for 80 år siden er greit. Det er en del strømninger som vi må ta stor avstand fra, og vise, veldig fysisk, at dette tolererer vi ikke, sier Eva Haga Rogneflåten.

Hennes budskap er at hvis vi ikke kjemper for å opprettholde friheten, kan den bli tatt ifra oss.

– De frihetene vi har, er ikke en selvfølge. Vi tenker på de som en selvfølge, men de er ikke det. Hvis vi ikke bryr oss om demokratiet, hvis ikke vi røkter demokratiet, hvis ikke vi er en mengde som holder igjen, kan også vi få gærne og desperate despoter som ledere. Da kan også vi bli fratatt friheten med et pennestrøk, sier Rogneflåten engasjert.