Bosetting av flyktninger

FLYTTET TIL SOFIEMYR: Jernias showrom ble til seks undervisningsrom i fjor høst da Oppegård kvalifiseringssenter (OKS) flyttet inn i Fløisbonnveien 2-4.

Skal bosette 30 flyktninger i år

Både Oppegård og Ski kommuner har sagt ja til å bosette 30 flyktninger hver i løpet av dette året. Familiegjenforeninger kommer i tillegg. Til tross for at boligmarkedet i begge kommuner er stramt, har både Oppegård og Ski foreløpig klart å bosette alle.

Publisert

Kostnadene ved bosetting av de 30 flyktningene i Oppegård kommune forutsettes dekket av statlige tilskudd som kommunen mottar i forbindelse med dette, ifølge kommunestyrets vedtak fra 11. februar.

SKAL SELGES: Boligen i Theodor Hansens vei 8A, som ligger på Tangen i Kolbotn sentrum, eies av Oppegård kommune og har vært benyttet som bolig for mindreårige flyktninger i mange år. Kommunen jobber nå med å avvikle boligen. Eiendommen er vedtatt solgt og skal ses i sammenheng med fremtidig utvikling av det såkalte feltet BT4 (tomten til Generasjonsparken ved Kolben kulturhus) i planen for Kolbotn sentrum. Naboeiendommen i Theodor Hansens vei 14A er en ubebygd tomt som kommunen har vedtak på å gå i direkte forhandlinger med utbygger (Solon Eiendom) på. Kommunen er nå i dialog med utbyggeren om dette og arbeider fortsatt med å avklare forutsetninger for takst og forhandlinger.

Kommunestyrets vedtak kommer som følge av anmodningen om dette fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI).

Ifølge rådmann Lars Henrik Bøhler har Oppegård kommune ikke blitt anmodet om å bosette noen enslige mindreårige flykninger i år.

– Vi vet ikke hvem vi skal bosette eller hvor de 30 flyktningene kommer fra før vi får anmodning fa IMDI. Så langt i 2019 har vi ikke fått noen anmodning, sier Bøhler.

1000 flyktninger fra Kongo

Rådmannen sier antall flyktninger som søker asyl i Norge er nå sterkt redusert. Oppegård kommune har også blitt orientert om at Norge i større grad vil bosette direkte fra utlandet.

– IMDI informerte oss i fjor om at Norge skal ta imot 1000 flyktninger fra Kongo i 2019, men vi har så langt ikke fått anmodning om å bosette noen av disse, sier Bøhler.

Når det gjelder Ski kommune, har de også fulgt IMDIs anmodning og vedtatt å bosette like mange flyktninger som i Oppegård i 2019, men tre av de totalt 30 flykningene som Ski skal ta imot i år, er enslige mindreårige, ifølge rådmann Jane Short Aurlien i Ski kommune.

Les også: Så fargerik blir Nordre Follo

Endret bosettingspolitikken i Norge

Kunnskapsdepartementet har fastsatt et sett med kriterier for anmodning av kommuner om bosetting for 2019. Det har blant annet blitt bestemt at flyktningene ikke skal bosettes i områder med høy innvandrerandel.

– For å hindre segregering og øke deltagelsen i det norske samfunnet, strammer vi inn styringen av hvor flyktninger skal bosettes. Vi stiller også strengere krav til resultater for kommunene, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Tok imot 198 flyktninger siden 2015

I fjor ble 30 flyktninger bosatt i Oppegård kommune hvorav 19 personer ble bosatt gjennom IMDIs anmodning, 5 gjennom familiegjenforeninger og 6 som sekundærbosettinger (red. anm.: Etter henvendelser fra flyktninger som ønsket å flytte fra en annen kommune til Oppegård innenfor de første fem år etter første bosetting).

Ifølge kommunen kom disse flyktningene fra følgende land: Syria (14 personer), Eritrea (4 personer), Afghanistan (2 personer), Iran (2 personer), Libya (1 person), Somalia (1 person) og 6 statsløse personer fra Syria.

Ser vi på bosettingsstatistikken de siste tre årene, kan vi se at Oppegård kommune bosatte 50 flyktninger i 2017 hvorav 43 gjennom IMDIs anmodning.

I 2016 ble 60 personer bosatt hvorav 53 gjennom IMDIs anmodning, og året før det ble 58 personer bosatt hvorav 39 gjennom IMDIs anmodning.

Til sammen ble 198 flyktninger bosatt i Oppegård i løpet av de siste tre årene hvorav 38 ble bosatt gjennom familiegjenforeninger og 6 personer gjennom sekundærbosettinger.

16 prosent i Oppegård og 20 prosent i Ski

Den siste statistikken fra Statistisk sentralbyrå fra mars 2019 viser at innbyggere med innvandrerbakgrunn utgjør 20,42 prosent av befolkningen i Ski (6298 personer) og 16,18 prosent av befolkningen i Oppegård (tilsvarer 4432 personer).

De fem største innvandringsgruppene i Oppegård er Polen (431 personer), Pakistan (385), Sverige (356), Somalia (180) og Danmak (177).

De fem største innvandringsgruppene i Ski er Polen (566 personer), Sverige (426), Irak (381) , Kosovo (326) og Pakistan (299).

Ser vi på statistikken for hele Norge, kommer de største gruppene av innvandrere  fra Polen, Litauen, Somalia, Sverige, Pakistan og Irak.

33,4 prosent i Oslo

Kommunen med flest innvandrere er fortsatt Oslo, hvor innvandrerandelen var 33,4 prosent per 1. januar 2019. Drammen har også en stor innvandrerbefolkning, tilsvarende 28 prosent av totalbefolkningen. I andre enden av skalaen har vi Rindal med en andel på 3,4 prosent.

Nye tall fra statistikken Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre viser at i 2018 steg antall innvandrere som ble registrert bosatt i Norge med 18.400.

KRITERIER: Departementet har besluttet følgende kriterier for bosetting av flyktninger i kommunene i 2019.

Dette er en mindre tilvekst enn det vi har sett de siste årene, og sammenlignet med toppåret 2013 da tilveksten var på hele 46.600 personer, er dette en beskjeden økning. Vi må helt tilbake til 2005 for å finne et år med lavere tilvekst. Dette året ble det registrert en økning på 17.500 innvandrere.

Innvandrere utgjorde 14,4 prosent av befolkningen i Norge per 1. januar 2019 eller 765 100 personer.

Les også: En stor ressurs for Kolbotn

Bosetter ut fra boligmassen i Oppegård

Her kan du lese om kriteriene for bosetting av flyktninger i norske kommuner i 2019:

IMDI har, i samarbeid med KS, vurdert anmodningstallet til kommunene i lys av disse kriteriene.

Det er på bakgrunn av dette at Oppegård kommune har blitt anmodet om å bosette 30 flyktninger i år.

"De siste årene har det vært usikkerhet knyttet til antall flyktninger som IMDI anmoder kommunene om å bosette. Oppegård kommune vil derfor bosette familier og enslige ut fra boligmassen kommunen disponerer", skriver rådmann Lars Henrik Bøhler i saksutredningen.

14 millioner kroner til boliger hvert år

I fjor høst ble det vedtatt at Oppegård kommune skal bruke 14 millioner kroner til kjøp av boliger til flyktninger hvert år i økonomiplanperioden 2019-2022.

FLYTTET TIL SOFIEMYR: Oppegård kvalifiseringssenter (OKS) flyttet til Fløisbonnveien 2-4 i fjor høst og er en av flere leietakere i det tidligere Jernia-bygget, som eies nå av Solon Eiendom. 
FRA JERNIAS SHOWROOM TIL KVALIFISERINGSSENTER FOR INNVANDRERE: Jernias showrom ble til seks undervisningsrom i fjor høst da Oppegård kvalifiseringssenter (OKS) flyttet inn i Fløisbonnveien 2-4.

Ifølge rådmannen har det blitt vanskeligere å finne bolig på det private leiemarkedet for de som skal ut av kommunal bolig, spesielt for de familier som har flere enn to barn. Dette medfører at behovet for lengre leieperioder øker, og færre boliger frigis til nye.

– Vi har noen familier som behøver leiligheter med mer enn tre soverom og vi har noen som trenger hybel/leilighet til én person. Det finnes få av disse leilighetene til leie i Oppegård, og månedsleie er høy. Det å leie ut til store familier med fire til elleve barn fordrer noe mer enn en treroms-leilighet og så store boliger er ikke lett å finne, sier Lars Henrik Bøhler.

– Betyr det at Oppegård kommune vil klare å bosette alle flyktninger i 2019?

– Virksomhet NAV og virksomhet Eiendom har løpende samarbeid for å kunne tilby boliger til alle aktuelle flyktninger og for familiegjenforeninger. Dette gjøres i dialog med IMDI. Vi forventer å kunne møte det gjeldende behovet, sier virksomhetsleder for Oppegård Eiendom, Liv Karin Sørli.

Situasjonen med bosetting i Ski er også vanskelig, men rådmannen i nabokommunen har tro på at dette skal de løse.

– Boligmarkedet i Ski er også stramt, men foreløpig har vi klart å bosette alle, sier rådmann Jane Short Aurlien i Ski kommune.

68 prosent i arbeid eller utdanning etter fem år

Nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente som har behov for grunnleggende kvalifisering, har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram i kommunen de er bosatt i. Målet er at de skal lære seg norsk og komme raskt ut i arbeid eller utdanning.

I Oppegård kommune har NAV ansvar for dette programmet, i samarbeid med Oppegård kvalifiseringssenter (OKS).

Tallene Oppegård Avis har innhentet fra kommunen viser at 117 personer deltok i introduksjonsordningen i fjor og 23 personer avsluttet sitt program samme år.

15 personer, som utgjør 65 prosent av deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet i fjor, er nå i arbeid eller utdanning (seks personer er i arbeid, syv personer går på videregående skole og to får høyere utdanning), mens åtte personer (35 prosent) får oppfølging via NAV.

I 2017 var det også 15 personer som avsluttet introduksjonsprogrammet i regi av kommunen. Rundt 60 prosent (9 personer) av disse er i arbeid eller utdanning, mens resten (6 personer) får oppfølging via NAV.

Per i dag har Oppegård kommune 87 aktive deltakere i introduksjonsprogram. 13 deltakere er i permisjon (hvorav 6 personer er i permisjon på grunn av arbeid og de resterende på grunn av sykdom eller fødsel). 

Ser vi på statistikken fem år etter bosetting i Oppegård kommune, har vi 25 personer i aldersgruppen 18 til 55 år som fortsatt bor i Oppegård siden de ble bosatt her i 2014. Av disse er 68 prosent (17 personer) i jobb eller utdanning mens 32 prosent (8 personer) får fortsatt oppfølging av NAV.

– Den største utfordringen slik NAV Oppegård ser det er å få raskt på plass norskferdigheter og andre grunnleggende ferdigheter samt utdannelse til  å kunne søke jobber og få jobber i et arbeidsliv som i større og større grad må ha ansatte med utdannelse enten praktisk eller teoretisk, sier rådmannen.

Les også: Integreres med fotball

Norge får 5350 flyktninger i år

De nyeste prognosene viser nemlig at det er behov for å bosette om lag 5.350 flyktninger i Norge i 2019, inkludert 150 enslige mindreårige.

I 2017 ble 7.800 flyktninger bosatt i Norge – nesten en halvering fra året før. Mye av årsaken til dette var langt færre syriske flyktninger, ifølge SSB.

Mennesker drives på flukt over hele verden. Hvem er de? Hvor mange er de? Hvorfor flykter de? Hvor flykter de fra og til? Her finner du alle tallene.

Ifølge Faktisk.no stemmer det ikke at Norge er et av landene som har tatt imot lavest antall flyktninger i hele Europa. Legger vi tallene for antall innvilgede asylsøknader og mottatte kvoteflyktninger til grunn, ligger Norge på øvre halvdel av listen hvert år mellom 2014 og 2017. Listen omfatter 32 europeiske land, som EUs statistikkbyrå Eurostat fører oversikt over.

Justerer vi for folkemengde, ligger Norge enda høyere på listen. Målt etter mottatte flyktninger per 1000 innbyggere er vi på topp syv eller høyere, hvert år mellom 2014 og 2017.

Størst ledighet blant innvandrere

Tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i fjerde kvartal i fjor var registrert totalt 62.433 helt arbeidsledige i landet. Det tilsvarer 2,3 prosent av arbeidsstyrken.

Holdes innvandrere borte fra statistikken er ledigheten i befolkningen på 1,6 prosent, ifølge tallene fra SSB.

Ledigheten blant innvandrere alene er på 5,4 prosent, som er altså mer enn dobbelt som høy som i befolkningen totalt.

SSB har ikke sammenlignbare tall fra tidligere år ettersom endringer innført av NAV i 2018 gjør at tallene fra før fjerde kvartal ikke kan tas med i statistikken.

Les også: Gratulerer med Frivillighetsprisen, Helle!

Powered by Labrador CMS