En sesong går mot slutten...

Innlegget under er skrevet av Frode Hansen, hovedtrener for Kolbotn J13, nybakte serie- og kretsmestre:

Tanker fra en fotballtrener:

En sesong går mot slutten. Søndag kveld kom jeg til å tenke på bildet fra 6. desember i fjor. Snøen lavet ned, det var kuldegrader og det blåste. På et snødekt kunstgress fortsatte treningsøkta. Siden da har det vært treninger minst fire ganger i uka, i all slags vær. Opptil 30 ivrige fotballjenter. Terping på oppspill bakfra, førstetouch, bevegelse uten ball og bakrom. 3-4-1, 2-4-2.

En haug med kamper og turneringer for 13-åringene. Mange seire og noen pokaler. Noen tårer etter tap. Stanga som stod i veien i den avgjørende straffesparkkonkurransen. Jevnbyrdighet, flytsone og differensiering. Samhold på og utenfor banen. Trygghet i gruppa. Gjøre jobben for hverandre. Stå opp for hverandre. Hver eneste kamp, hver eneste trening. Alle er avhengig av at det er laget som presterer. Trenere som til tider kanskje stiller litt for høye krav, og har lange utredninger om taktiske disposisjoner på tavla, men som i alle fall er engasjerte. Trenere som prøver så godt de kan å formidle fotballens magiske tiltrekning, men som garantert ikke gjør alt riktig. Men forhåpentligvis alltid med et smil om munnen.   

Det handler om flest mulig, lengst mulig og best mulig i en klubb som satser på fotballen, landets største idrett blant jentene. En klubb der hver eneste årgang har flere titalls jenter. Et treningsfelt som hver eneste ettermiddag og kveld er fylt av jenter og gutter som terper på detaljer. En klubb som sliter med anlegg på grunn av sprengt kapasitet. Der lagene må kjøpe seg treningstid på Kråkstad, Hauketo eller på Ekeberg vinterstid. Men som likevel får treningshverdagen noenlunde til å gå rundt med detaljert planlegging og samarbeid.

En sesong går mot slutten. Det er en del år siden vi samlet ivrige jenter til den første fotballtreningen i en ballbinge på Vassbonn. Spente trenere, spente førsteklassinger. Mange av de som var med på den aller første treningen, spiller fortsatt. I den sjuende sesongen har det blitt litt mer alvor, men fortsatt er det rørende å se fotballgleden. Gleden av å være sammen. Gå i krigen sammen. Ta bølgen sammen etter kampen, og ikke minst støtte hverandre i motgang.

Søndag formiddag spilte fotballjentene på 06 finalen om kretsmesterskapet. Nok et sluttspilldrama. 0-1 ble til 1-1 til pause i sidelengs regn og høstvind på Ekeberg.

Så plutselig, fem minutter før slutt, et øyeblikks fotballmagi.

Klikk-klakk og trekantspill. Som vi har trent og terpet på time etter time. Iskald avslutning. Dermed jubel, medaljer og pokal som bevis på at Kolbotns jenter 13 år er kretsmester i landets største fotballkrets. For J06 er det en kamp igjen, finalen i OBOS-cup om 11 dager i Valhall.

En sesong går mot slutten. Det er en fin anledning til å si takk til alle de fantastiske folkene jeg møter på feltet, på trening eller kamp. De som alltid står der, de som kjører rundt hele Østlandet og gjerne lenger, de som rydder milevis kjegler. De som roper entusiastisk. De som trøster.

Dette er en takk til alle de fantastiske fotballjentene i Kolbotn. Som spiller fotball av forskjellige grunner, men som alle er den del av det store fellesskapet. Det å være en del av en fotballklubb er på mange måter en utvidet storfamilie, der det å spille fotball faktisk er så mye mer enn bare selve spillet.

Vi sees i 2020!

Frode Hansen, hovedtrener Kolbotn J06