KOLBOTN SKOLE: Debatten går om hvorvidt ledige lokaler på Kolbotn skole skal kunne benyttes av friskolen Hans Nielsen Hauges grunnskole.
KOLBOTN SKOLE: Debatten går om hvorvidt ledige lokaler på Kolbotn skole skal kunne benyttes av friskolen Hans Nielsen Hauges grunnskole.

Rom for forskjellighet

Karen Lorch-Falch Lind mener det bør være rom for Hans Nilsen Hauges grunnskole på Kolbotn skole. I dette leserinnlegget argumenterer hun for hvorfor.

Publisert Sist oppdatert

Hans Nielsen Hauge grunnskole er godkjent av Utdanningsdirektoratet til å etablere en grunnskole i Oslo og i Nordre Follo. De ønsker å leie lokaler ved Kolbotn skole, som står med flere hundre ledige elevplasser. Det ble i utgangspunktet flertall for å ta saken til orientering, men flere representanter fra de rødgrønne partiene har bedt om en lovlighetskontroll, som kommer til politisk behandling i Kommunestyret 3. mai og som kan forsinke og dermed stoppe etableringen av skolen. SVs tidligere stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson skriver i et leserinnlegg i Oppegård avis:

«Nå krever SV og andre partier en lovlighetsvurdering, som jeg håper vil stoppe denne skolen».

Hans Nielsen Hauges skole er en friskole med grunnlag i livssyn. Friskoler er ikke-kommersielle, mottar statsstøtte og kan ta 15 prosent i skolepenger. Skolen har den samme læreplanen, som den offentlige grunnskolen, med et tillegg om den kristne tro, som er utviklet av Kristne friskolers forbund. Skolen skriver på sine hjemmesider at dette «sikrer et kristent verdigrunnlag i undervisningen». Videre står det at «vi ønsker å favne bredt, og tror at barn fra mange slags bakgrunner kan kjenne seg hjemme her».

Skolen som er godkjent etablert i Oslo, åpner til høsten i bydel Holmenkollen og vil dele skolegård med den internasjonale friskolen Norlights International School. I denne bydelen har foreldrene flere valgmuligheter. Oslo Montessori-skole og to offentlige barneskoler ligger også i nærheten.

Pride

I forbindelse med forespørselen om å leie lokaler ved Kolbotn skole har Pride-markeringen vært et tema som har opptatt innbyggere og politikere. Hans Nielsen Hauges skole har ingen problemer med den offentlige skolens markering av Pride, men skolen har en annen tilnærming til tematikken. De bruker for eksempel ikke symboler som Pride-flagg og markeringen har ikke en like sentral plass som i den offentlige skolen.

Pride arrangeres av den politiske interesseorganisasjonen FRI og defineres på Oslo Pride sine hjemmesider som «en feiring av skeiv kjærlighet og kjønns- og seksualitetsmangfold». FRI jobber for at «seksuell orientering, kjønn, kjønnsidentitet eller uttrykk ikke skal ha innvirkning på hvilke rettigheter man har som menneske». Det er på ingen måter vanskelig å støtte opp om like rettigheter eller slagordene som brukes, som: «kjærlighet, toleranse og mangfold».

Problemet er at Pride også har en politisk slagside. Eksempler på politiske saker som går under samme flagg er å fjerne sexkjøpsloven, tillate surrogati, innføre et tredje juridisk kjønn, barn skal kunne ha flere enn to juridiske foreldre og kjønnskorrigerende behandling skal gjøres tilgjengelig i fylker og kommuner.

Den politiske slagsiden omfatter også definisjonsmakt; makt til å skape definisjoner og til å få gjennomslag for en bestemt versjon av virkeligheten. Det kan handle om forskjellig syn på seksualitet, ekteskap eller kjønn. Kjønn er for eksempel et sammensatt begrep, som kan forstås i et biologisk, medisinsk, samfunnsvitenskapelig og psykologisk perspektiv. Hvilke perspektiv som skal tillegges vekt handler derfor også om makt til å definere.

Politikk kan man være enig i, uenig i og diskutere. Med sin politiske slagside evner ikke Pride-markeringen å skape samhold som inkluderer alle. Mangfoldet er større enn Pride. Pride er ett av mange uttrykk for mangfoldet i samfunnet og flagger interesser og politikk som kan gå på akkord med andre gruppers interesser og politikk.

Menneskeverd

Så hva er det som da skaper samhold i skolegården, lokalsamfunnet, i Norge og internasjonalt?

Ikke etnisitet, nasjonalitet, språk, sosial bakgrunn, alder, helse, kropp, funksjonsdyktighet, seksuell legning, kjønn, religion, tro, livssyn, politisk ståsted, verdier, meninger, sosial identitet, individuelle prestasjoner, jobb, penger, eiendeler som hus, bil, klær eller andre mer eller mindre gitte forskjelligheter.

Det vi alle har til felles og som holder oss sammen er menneskeverd. Menneskeverd betyr at hvert enkelt menneske har en ubetinget, ukrenkelig og iboende verdi. Menneske har verdi fordi det er menneske.

Menneskerettighetene

Menneskeverdet ligger til grunn for FNs menneskerettigheter, som er det nærmeste man kommer en oppskrift på samhold og fred. De ble opprettet etter 2. verdenskrig «da tilsidesettelsen av og forakt for menneskerettighetene har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet»

Tilsidesettelsen av menneskerettighetene er ikke historie. State Sponsored Homophobia rapporterer om 68 land der homofili er kriminalisert. World Watch list rapporterer om 50 land der kristne lever under høy grad av forfølgelse. Det er de samme landene som går igjen på de to listene.

Etablering av skoler på grunnlag av livssyn er forankret i menneskerettighetene. I artikkel 18, som går på trosfrihet står det: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter (…) frihet til å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer». I artikkel 26, 3 står det at «Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få».

FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, artikkel 13.3, utdyper de to artiklene videre: «Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres (…) frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter» og «å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning som er i samsvar med deres egen overbevisning».

Rom for forskjellighet

Menneskeverd og menneskerettigheter skaper samhold og fred fordi det har kraft til å tolerere og gi rom for forskjellighet. Vi er alle like mye verd til tross for vesentlige forskjeller. Det som holder oss sammen er ikke forskjellighetene, men å gi rom for forskjellighetene, gi rom til å ytre, tenke, tvile og tro forskjellig og handle på forskjellig måte.

Å finne rom for Hans Nilsen Hauges grunnskole på Kolbotn skole, som står med flere hundre ledige elevplasser, handler om å ikke diskriminere, innskrenke friheten eller frata rettighetene til en gruppe mennesker på bakgrunn av tro, men styrke samhold og fred og sentrale verdier i demokratiet.

Karen Lorch-Falch Lind

LESTE DU DISSE?:

Powered by Labrador CMS