– Har det blitt for mye å følge med på?
Bibbi Neegaard reiser spørsmålet i sitt ferske «Slik har vi det nå»-innlegg.
Det er 1. mai og dagen som er markert med rødt i kalenderen. Noen har rett og slett ikke fulgt godt nok med i timen, eller kanskje har aldri kjent på urettferdighet? Det siste tror jeg ikke. Det er vel bare at det blitt for mye å forholde seg til siden de mener at den dagens verdi er overflødig.
Hva skal vi nå sloss for her i landet?
Jeg er ikke naiv. Jeg vet at ikke alt er på stell i et land noen tror at alt blir bra bare vi får kjøpt inn flere duppeditter som skal erstatte menneskene. Nei da, sier de, det er ikke det vi skal. Jo da, sier vi, det er det som til syvende og sist beskrives som effektivt. Eller sagt på en annen måte – er billigst,
Og midt oppi et verdensbilde som hele tiden presenteres med krigstyper, kommer en kommunedirektør og vil trekke bort teppet under bena på frivilligheten. Eller det er ikke det som er formålet. Det er bare en følgekonsekvens. Og først og fremst skyldes det at man ikke snakker sammen først. Det er undervurdert hvor store utfordringer man kan løse ved dialog.
Akkurat nå smilte jeg litt av med selv siden jeg først skrev problemer, men rettet det til utfordringer slik vi har lært i det offentlige. Man er da tilpasningsdyktig.
Vi hadde en protestgruppe som kalte seg «Stopp støyene».
Overordnede kommuneansatte, pleier å anmode om at man ikke lager støy. Man skal helst ikke protestere. Det var i alle fall ikke den støyen gruppen kjempet imot.
Vi må bry oss om hva som skjer og hva som ikke bør skje.
Vi har kanskje blitt litt usikre etter krenkekampanjene som fra mitt ståsted tok litt av. Jeg kan røpe at jeg skal skrive et nytt manus om «Snehvit». Har dere lyst til å gjette hvilke roller jeg har fått flest spørsmål om?
Jeg skal lede dere litt på vei. Jeg kommer ikke til å kalle noen «de småvokste».
Slike omfattende kampanjer – sikkert godt ment, lammer oss litt når vi bør reagere. Og i et lokalmiljø er det viktig å delta og følge med. Vi må bry oss om hva som skjer og hva som ikke bør skje.
Så er det ikke så lett å vite hva man skal gjøre utover å reagere i et kommentarfelt.
Kjære dere. Det er her vår unike lokalavis reiser seg opp og viser vei. De følger med, løfter problemstillingene opp for oss og ber oss om å bli med.
