65 år og nyforelsket!
Ta vel imot vår nye «Slik har vi det nå»-skribent Ivar Nohr. I sin første spalte skriver han om noe så universelt som å bli hodestups forelsket.
Jeg er 65 år og nyforelsket! I en søt, liten jente som er mye, mye yngre enn meg. Men aldersforskjellen betyr ingenting.
Hun holder fast rundt fingrene mine og når øynene våre møtes, klarer ingen av oss helt å slippe taket.
Jeg har blitt bestefar! For første gang.
– Skrekkblandet fryd
Babyen kommer til verden for sju måneder siden. Et mirakel! Det vakreste, lille barnet som noen gang er blitt født på A-hus. Helt objektivt så klart. Med ti fingre og ti tær! Riktignok bare 2.400 gram, men et helt ferdig minimenneske som jeg møter for aller første gang på besøksrommet sammen med to stolte foreldre.
Så får jeg lov til å holde henne. Med skrekkblandet fryd. Følelsen av å bli overgitt en uerstattelig, skjør kunstgjenstand pakket inn i en varmdyne. Huske å støtte hodet! Ligger hun bra nå? Det er over 30 år siden sist. Den gangen var det den nå nybakte moren rett foran meg.
Tiden etter sykehuset byr på mye logistikk. Den lille jenta var prematur og må mates hver tredje time i en hel måned. Mor gikk gjennom et kirurgisk inngrep etter fødselen og skal ikke løfte noe på seks uker. Etter to uker må far tilbake på jobb. Så da må vi alle trå til!
Er jeg alene som mann om å bli så bløt, så sjarmert og betatt av en liten baby?
Ivar Nohr, stolt og nybakt bestefar
– Når på døgnet er det egentlig?
Bestemor og bestefar i turnus som bleieskiftarbeidere, amme- og rapehjelp. Et dagskift og to nattskift. Noen ganger passerer vi hverandre som zombier. God morgen, god kveld, god natt? Når på døgnet er det egentlig? Mens den lille babyen spiser, bæsjer, sover og vokser. Hun åpner øynene. Større enn på noen Disneykarakter. Og hun får gode, runde armer og ben med babyvalker som en liten Michelinmann.
Jeg er fanget i babybobla! En godt voksen mann som deltar i samtaler rundt middagsbordet om bleier, bæsj og morsmelktillegg. Jeg snakker babyspråk og nekter å gi henne fra meg når jeg først har fått henne på fanget. Hun er bestefar sin jente!
Er jeg alene som mann om å bli så bløt, så sjarmert og betatt av en liten baby? I så fall vil jeg nå gi det et ansikt. Jeg står i det! Jeg står frem.
Barnebarn er livets dessert, heter det. Jeg skal spise den sakte. Med teskje! Og kommer det en ny servering, skal jeg nyte den like mye!
