Ellevill urpremiere for OPAL

Oppegård Amatørteaterlag (OPAL) feirer deres 40. år i jungelen hvor vi møter den naive, Mowgli, som ikke bare snakker ulvespråk, men også slangespråk, apespråk, sjakalspråk og mye, mye mer. Mowgli har hele livet i jungelen. Godt passet på, men farene er det fortsatt  ikke mangel på. 

I OPALs «Jungelboka» møter ulveflokken til Akela, en Baloo fra Østfold med ordentlige tjukke L'er, den alt for politisk korrekte Baghera en sikkelig grinete Shere Khan som bare er Kolbotn Surgubbeforening verdig. Og selvfølgelig en rekke flere karakterer. 

Krig og fred, mennesker og natur

Jungelen er mangfoldig. Blant annet møter vi slangen, Kaa som spilles av Sofie Mikkelsen.  hun gjør en episk figur gjennom hele stykket og står også for det vi mener er høydepunktet etter en fengslende fremføring av Harry Bellafontes, «Jamacian Farewell» med egen OPAL-utviklet tekst. 

Man vet aldri hvor man har Kaa. Den hypnotiserende pytonslangen representerer også mye av det underliggende budskapet i fremføringen. Jungelen symboliserer et mangfold hvor man må ta hensyn til hverandre. Hvor ens egne behov ikke kan gå på bekostning av andre. Kaa sine instinkter sier at Mowgli er mat, men demokratiet i jungelen, ledet av ulveflokkens leder, Akela, har tatt opp og vedtatt at man er nødt til å ta vare på hverandre og ikke løpe rundt og spise hverandre. 

Shere Khan som spilles av Emil Vengbo er derimot er ikke enig med Akela sin justis. Selvom han har sine støttespillere i jungelen oppfattes han som ensom, bitter og sur. Shere Khan er en ordentlig drittsekk der han halter rundt med stokken sin. Han er hevngjerrig på menneskene som skøt han i foten og Mowgli blir hans måte å hevne seg på denne motbydelige menneskerasen. 

Shere Kahn opplever at menneskene kommer inn i jungelen og tar seg til rette som en hensynsløs utbygger i urørt, norsk natur. Det skal riktignok vise seg at det finnes gode ting i mennesker også, som endrer Shere Khans syn på menneskene, i løpet av kvelden. 

Tidsaktuell vennegjeng

Kveldens festligste duo er gribbene. Gribbenes jobb i jungelen er å rydde opp kadavere og holde stiene rene for rot og lik. Og er det en ting disse gribbene liker så er det lik. Det viser seg at de mer en gjerne tar i et tak. Om noen skulle være så uheldig å falle ned en klippe, drukne i en elv eller ende opp som Shere Khans restemat, kan du være helt sikker på at gribbene er raskt på plass. I ekte OPAL-sti ligger det noen herlige referanser til tidsaktuelle medieoppslag. For plagiat, det skulle ikke disse gribbene ha på seg å drive med i hvert fall. 

En av de som ble bergtatt av gribbenes stikk til det politiske elite var ordfører, Cecilie Dahl-Jørgensen Pind. Hun var raus med skussmålene etter forestillingen. 

– For en forestilling! Dere i OPAL viser at dere er en stor vennegjeng både dere som står på scenen og dere som står bak og snekrer, syr og baker Det er tydelig at dette ikke et noe «one man show». Det er også noe av styrken i OPAL. Her er alle velkomne uansett kjønn, legning, matvaner, hudfarge også videre. Nordre Follo kommune er stolt av å ha en instutisjon som dere her hos oss, sier hun. 

I pausen sier Sigurd Dancke, som har satt opp musikaler i Kolben siden før Kolben fantes, til Oppegård Avis at OPAL innfrir på alle punkter. 

– OPAL leverer som de alltid gjør, på et høyt nivå. De har siden egen stil og gjennomfører det veldig bra. Det er veldig gøy at de klarer å gjøre dette med så mange barn og unge, sier han til Oppegård Avis. 

En massiv innsats

Vi kunne skrevet side opp og side ned om østfolddialekten til Baloo, de rappkjefta sjakalene og de dyktige elefantene som fungerer som jungelens egen militærstyrke og jungeltelegraf. 

Vi kunne også skrevet mye om menneskerasen som fikk dyrene i jungelen til å prate sammen og vi kunne skrevet mye om apene med deres helt rå leder i ekte gangster-stil. 

Grevlingen sine honningtyverier, Mowglii sine dansemoves og den dårlige skjulte romansen internt ulveflokken føyer seg også i rekkene, men det har vi ikke plass til. Vår Oppfordring er å  turen til Kolben den neste uka. Nå er det bare ti forestillinger igjen! 

Det er viktig å huske at dette er en stor produksjon. Hver skuespiller har eget kostyme og de er ikke ferdigsydd. Vi snakker om timesvis med håndarbeid. Rekvisittene er veldig imponerende er på ingen måte gjort på en ettermiddag dette heller. OPAL bruker livemusikere. Hver forestilling står foreldre i kiosken med hjemmelagde kaker, boller og andre forfriskninger.