SKRED FOR 85 ÅR SIDEN: I 1936 ble det registrert et løsmasseskred ved Kolbotn stasjon. "Forholdene da lignet på forholdene ved Bekkelaget stasjon, der et kvikkleireskred i 1953 kostet fem mennesker livet, og hvor både jernbane og vei skled ut", skriver geolog og professor emeritus Petter Nystuen fra Ås. Foto: Yana Stubberudlien
SKRED FOR 85 ÅR SIDEN: I 1936 ble det registrert et løsmasseskred ved Kolbotn stasjon. "Forholdene da lignet på forholdene ved Bekkelaget stasjon, der et kvikkleireskred i 1953 kostet fem mennesker livet, og hvor både jernbane og vei skled ut", skriver geolog og professor emeritus Petter Nystuen fra Ås. Foto: Yana Stubberudlien

– Liten risiko for skred i Nordre Follo

Kommunen skriver at risikoen for skred og ras er vurdert som liten i Nordre Follo kommune. Samtidig påpeker de at store deler av kommunen ligger under marin grense, noe som gir muligheter for kvikkleireforekomster.

Publisert Sist oppdatert

I en pressemelding, som ble publisert torsdag 7. januar, skriver kommunen at utbygging i områdene med kvikkleireforekomster krever at eventuell kvikkleire blir kartlagt, og at skredfaren blir vurdert og eventuelt utredet.

Les også: Kvikkleire i Oppegård – Kan vi lære noe fra Gjerdrum?

Oppegård ble ikke kartlagt i 2018

I 2018 gjorde Norges energi- og vassdragsdirektorat (NVE) en regional kvikkleirekartlegging i kun fire av de totalt seks Follo-kommunene (Vestby, Ski, Ås og Frogn). De kartlagte områdene har blitt valgt ut etter kriterier bestemt av NVE, med vekt på befolkningstetthet og sannsynlighet for marine avsetninger. Det ble gjort kartanalyser, befaring i felt og grunnundersøkelser, og vurderte risikoen for kvikkleireskred i de fire kommunene.

Tidligere Ski kommune inngikk i denne kartleggingen, mens Oppegård ble ikke kartlagt.

Fire soner har kommet i risikoklasse fire, alle med middels faregrad, ifølge rapporten. Det er ingen soner i risikoklasse fem (den høyeste risikoklassen). I risikoklasse tre er det seks soner, hvor én av sonene også har faregradsklasse tre – høy (Odalsbekken sør i Frogn kommune).

I de kartlagte områdene ble det funnet totalt 18 faresoner for kvikkleireskred. Det ble ikke funnet faresoner med høy risikoklasse eller gitt anbefaling om særskilte tiltak i tidligere Ski kommune.

Les også: – Ytterligere undersøkelser burde vært igangsatt med en gang rapporten forelå i 2017

Hva med rapporten fra 2017?

Til tross for at tidligere Oppegård ikke inngikk i den ovennevnte kartleggingen til NVE i 2018, skriver kommunen at risikoen for skred og ras ble vurdert som liten i Nordre Follo kommunes helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse fra 2018.

Forrige uke omtalte Oppegård Avis rapporten fra 2017, bestilt av kommunen. Rapporten er basert på sonderingsdata og grunnundersøkelsene fra fem punkter i generasjonsparken ved Kolben kulturhus, og indikerer sterkt at det er kvikkleire i grunnen ved Kolben. Ifølge den samme rapporten er det høy sannsynlighet for at et skred inntreffer, men av økonomiske grunner ønsket ikke kommunen å ta opp dype prøver eller sylinderprøver fra grunnen den gang.

Les også: Beskrives som kvikkleiresone i høyeste risikoklasse

Utbygging i kvikkleiresoner

Store deler av Nordre Follo kommune ligger under marin grense. Marin grense er betegnelsen på hvor havnivået lå under siste istid.

Ifølge NVE kan det finnes kvikkleire så lenge man er under marin grense, og det kan også finnes kvikkleire utenfor de kartlagte kvikkleiresonene.

"Utbygging i slike områder vil ofte være mulig, men da under forutsetning av at krav og retningslinjer for slik utbygging blir fulgt. I areal- og byggesaker vil såkalte aktsomhetsområder for kvikkleire i utgangspunktet være alle områder under marin grense", skriver kommunen.

Krav om utredninger av skredfare

NVE har i samarbeid med det geotekniske fagmiljøet i Norge utarbeidet en veileder til hjelp i arbeidet med plan- og byggesaker innenfor kvikkleirefaresoner. Kommunen følger denne veilederen.

Kommunen har ansvar for å sammenstille og formidle offentlig tilgjengelig kunnskap om kvikkleirefare. Dette gjøres først og fremst gjennom reguleringssaker og byggesaker.

Kommunen som bygningsmyndighet skal også påse at tiltakshaver/ansvarlige foretak gjør nødvendig utredning av skredfare, samt at det foreligger nødvendige ansvarsretter.

Risikoanalyser og dokumentasjon før utbygging

Arealplanlegging som tar hensyn til flom- og skredfare er det viktigste virkemiddelet for å forebygge tap og skader.

Plan- og bygningsloven forutsetter at det skal utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i alle planer.

Analysen skal omfatte alle risiko- og sårbarhetsforhold av betydning for arealbruken. Dette gjelder i første rekke fare for flom og skred.

Sjekk kvikkleire i hensynssoner

I Nordre Follos kommuneplan er det et temakart som blant annet viser områder i kommunen vår der det er mulighet for kvikkleire i grunnen. Disse områdene er definert som hensynssoner.

Utbyggere i hensynssonene må dokumentere i reguleringsplanene sine at sikkerhet mot kvikkleireskred er ivaretatt før utbygging kan begynne.

Sjekk temakartet for tidligere Oppegård, som viser områder med mulighet for kvikkleire (se side 15).

OMRÅDER MED MULIGHET FOR KVIKKLEIRE: De skraverte områdene i rødt viser hensynssoner med mulighet for kvikkleire i grunnen.
OMRÅDER MED MULIGHET FOR KVIKKLEIRE: De skraverte områdene i rødt viser hensynssoner med mulighet for kvikkleire i grunnen.

Sjekk temakartet for tidligere Ski, som viser områder med mulighet for kvikkleire (se side 15).

Kommunen skriver at til hensynssonene er det knyttet følgende krav i kommuneplanen (§ 22.3):

“Hensynssonen omfatter områder med mulighet for kvikkleire i henhold til NGIs løsmassekartlag «Marin grense og mulighet for marin leire». Reguleringsplaner for områder innenfor hensynsonen skal inneholde en vurdering som dokumenterer at sikkerhet mot kvikkleireskred er ivaretatt i henhold til NVEs veileder «Sikkerhet mot kvikkleireskred.» Det samme gjelder ved søknad om tiltak som kan medføre fare for skred."

Krav om grunnundersøkelser i form av uavhengige fagrapporter følges opp i reguleringssaker, delingssaker og byggesaker.