På’n igjen?

Så stiller vi til valg igjen, noen av oss. Selv står jeg nesten nederst på listen til et av de små partiene. Spennende blir det likevel. Velgerne velger jo hvem som kommer inn i kommunestyret. Hvis mitt parti får inn tre representanter som sist, kommer en av kandidatene fra «listedypet» inn. Sist gang var det Paal. Han har gjort en forskjell.

For det er jo det vi ønsker oss i livet; vi vil gjøre en forskjell. Av og til kan man gjøre en forskjell i lokalpolitikken. Vi kjempet mot at Beredskapssenteret skulle legges på Taraldrud, men den kampen tapte vi. Derimot vant vi saken om å bevare Generasjonsparken på Kolbotn. Og vi vant også frem i saken om nytt fengsel skulle legges på Trollåsen. Nå sist tapte vi kampen om ny kommuneplan mest mulig knepent i kommunestyret, 23 mot 24, og da fikk Sp «rødt kort» av ordføreren!

Men ingen kan vinne hver gang. Derfor er det så krevende å velge parti. Som menig representant for Senterpartiet opplever jeg å bli konfrontert med alt fra rusreform til Melkøya. Men så er det altså ikke disse enkeltsakene som gjør at jeg stiller til valg for Senterpartiet i år igjen.

For det er ingen som er enige i alt, men man kan være enige om det viktigste. Det som er viktigst for meg finner du helt øverst i valgprogrammet vårt, hvor det står:

«Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi vil arbeide for et samfunn der mennesker kan utvikle seg fritt, der vi tar ansvar for eget liv, for fellesskapet og for naturen. Senterpartiets verdigrunnlag er den kristne og humanistiske kulturarven. Hvert menneske er unikt og uerstattelig, og menneskeverdet er ukrenkelig og overordnet andre verdier.»

Selv for en gammel humanetiker som meg fremstår dette som et skikkelig godt verdigrunnlag. Man kan fortsatt ha flere tanker i hodet på en gang. Frihet og ansvar, utvikling og vern, kultur og natur. Det er det viktigste for meg.

Hilde Widerberg, 

Nordre Follo Senterparti