Konsulenter og rådgivere i Nordre Follo

Etter å ha lest i Oppegård Avis om bruken av konsulenter og rådgivere i kommunen får jeg assosiasjoner til Trond Viggo Torgersens tekst «Tenke sjæl».

Vi leser at i tillegg til 325 godt betalte ledere gjør man bruk av 185 rådgivere til en årlig kostnad av 166,6 millioner. På toppen av det brukte kommunen konsulenter for 87 millioner i 2020. Disse er jo vanligvis betalt pr. time og gjerne bedre enn det de fast ansatte har. Konsulenter betales vanligvis med en timepris på 2500 kroner eller mer + reisekostnader. Kommunen bruker altså i snitt 0,56 rådgivere pr. ansatt pluss konsulenter. Hva kunne kommunen fått igjen for noen av disse 253 millionene (tall fra Oppegård Avis) som i fjor ble brukt på konsulenter?

Vel, la det være sagt med en gang, en sunn og forsiktig bruk av konsulenter er fornuftig og nødvendig, fordi det er ganske umulig å ha tilstrekkelig kompetanse på alle områder. Men når bruken av konsulenter når et slikt nivå som avslørt i Oppegård Avis, så er det grunn til å spørre om kompetansen i de forskjellige sektorer er mangelfull eller verre, fraværende.

Kraftig slagside

Jeg ser at kommunedirektøren avviser kritikken om at ledelsen er topptung. Jeg er mer tilbøyelig til å tenke at skuta er i ferd med å få kraftig slagside. Det å «tenke sjæl» er viktig både for politikere og kommunens ansatte, men å anvende dyre konsulenter løser et overordnet problem, man oppnår at ansvaret pulveriseres! Det er derfor adskillig dyrere å la rådgiverne tenke i stedet for de fast ansatte, så spørsmålet er ganske enkelt. Hvorfor kan ikke de 325 lederne i kommunen tenke noe mer «sjæl». I tillegg har de 4900 ansatte som også har mer vett og forstand og som kjenner problemet på pulsen. Jeg er helt sikker på at det er mer kompetanse blant de 4900 ansatte enn du kan få ved hjelp av konsulenter. Spørsmålet er om lederne «tør» å gjøre bruk av denne ressursen. Uansett, det er politikerne som har arbeidsgiver-ansvaret, men det er lettere å skyve ansvaret videre til konsulentene enn å slippe noen av de ansatte fram.

Et nytt og ganske interessant prosjekt er nå i startfasen, «Hva skal til for at Kolbotn sentrum skal bli attraktivt»? Jeg tror faktisk at de som bor her vet best, men det er ganske få barnefamilier å spørre. Men problemet er at de som bor igjen på Kolbotn etter fortettingen i stor grad er over 55 år og at barnetallet i sentrum er sterkt redusert som følge av for stor og dyr fortetting. Det er derfor ikke så uventet at kommunen finner at konsulentbistand er nødvendig. Kontrakten inngått med firmaet Miljøkonsult er i følge ordføreren på 2 millioner for å kartlegge og prosjektere. Kanskje konsulentene klarer å endre sammensetningen av beboere i «Gamlebyen».

Knefall

Det er en spesiell grunn til å se på kommunens byggesaksavdeling og deres knefall for utbyggere og «deres» konsulenter. Et betimelig spørsmål er hvem som har styringen; konsulenter, rådgiver eller etatens ledere. I kommunen bygges det leiligheter overalt og prisnivået er høyt. Utbyggerne betaler glatt i størrelsesorden 20 millioner eller mer for en enebolig langs buss og jernbane. Så prosjekterer de leilighetskasser i høyden, ikke rekkehus som barnefamiliene trenger. Barnefamiliene foretrekker rekkehusene på Myrvoll med grønt gress utenfor stuedøra. Så begynner saksgangen, kommunen versus utbyggerne. Utbyggerne må bygge høyt, kjøpet av tomter til 20 millioner gjør at de MÅ bygge i høyden,. Hva gjør kommunen, de gir dispensasjoner, ofte mye raskere enn når private forsøker en liten enkel byggesak. Her bruker kommunen konsulenter for ca. 2 millioner til «innsynsløsning, bygge og delesaksarkiv», tillegg til 13 millioner til «Digin plattform.

Når kommunen prosjekterte en «stor» oppgradert Kolbotn barneskole med flerbrukshall, med bare 5 parkeringsplasser var det mange som reagerte. En ny idrettshall er vel og bra, men uten parkeringsplasser? Her er det brukt over 5,5 millioner og bygget har blitt sterkt forsinket og vesentlig dyrere enn planlagt. Det har vist seg at skolen blir alt for stor i forhold til antallet barn som naturlig bor innenfor skolens nedslagsfelt. Er det kommunens faginstans som, ved hjelp av konsulenter har planlagt så til de grader annerledes enn behovet.? Dyrt ble det i alle fall. Kanskje kommunen skulle nøyd seg med å ha utredet behovet, og overlatt hele oppdraget, inklusive prosjekteringen til profesjonelle til en fastpriskontrakt. Da ville ytterligere konsulenthjelp vært unødvendig. I stedet for å være byggeleder kunne ventetiden i private byggesaker reduseres.

Risikerer rødlisten

Jeg kan ikke unnlate å nevne vann- og avløps-etaten har fått oppdrag fra interims-kommunestyret om å endre innkrevingen av avgiftene for denne fasiliteten. Her kunne politikerne hatt behov for konsulenthjelp. At man vedtar at nye «fuglekasser» skal ha vannmålere installert er greit, men at det samme kravet stilles til eldre boligbygg som betaler alle avgifter over fellesutgiftene er ikke like greit. Hvorfor splitte fakturaene når kommunen allikevel får sin rettmessige inntekt for vann og avløp. Når huset har en vannmåler som gir kommunen riktig totalforbruk, hvorfor kreve at alle skal ha vannmålere som kommunen må påkoste og deretter skrive et utall av unødvendige fakturaer.

Nordre Follo kan risikere å komme på rødlisten. Begge kommunene hadde luftige planer før sammenslåingen. Oppegård brukte 7 millioner på konsulenter for en urealisert svømmehall og Ski hadde visstnok også noen kostbare luftprosjekter. Kanskje kommunens politikere kunne lytte mere på sine innbyggere og fortelle sine ledere at de «må tenke sjæl». Som tidligere kvalitetsrevisor har jeg mange ganger sett at ledere forsøker å skyve ansvaret over på andre. Da er rådgivere og konsulenter mer enn villig til å hjelpe slik at ansvaret blir delt med andre. Husk at «Du må stå for det du gjør sjæl»