– Ikke kutt i tilbud ved Frisklivssentralen
Det skriver Christine Lager Nesje, regionleder i Kreftforeningen, i en kronikk.
NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innholdet representerer innsenders meninger.
Kreftforeningen er bekymret for varslede kutt ved Frisklivssentralen i Nordre Follo og ber politikerne ta kloke valg. For kreftpasienter, som ofte står overfor store fysiske og psykiske utfordringer etter behandling, spiller Frisklivssentralene en særlig viktig rolle i rehabilitering og prehabilitering – altså støtte før, under og etter sykdomsforløp.
Frisklivssentralen har til enhver tid flere kreftpasienter som deltar på trening, får ernæringsråd og psykososial støtte.
Kreftpasienter i Nordre Follo har et fantastisk tilbud i kommunens Kreftrehabilitering, og Frisklivssentralen kan for mange være en viktig vei videre i den medisinske og arbeidsrettede rehabiliteringen.
Vi ser også at andelen kreftoverlevere øker. Bare én av tre kreftpasienter oppgir i dag at de har fått et godt nok rehabiliteringstilbud. Når vi vet at fysisk aktivitet, riktig kosthold og sosial støtte har avgjørende betydning for både livskvalitet og prognose, er det åpenbart at Frisklivssentralene er tilbud det bør satses på.
Målbare effekter på helse og livskvalitet
En ny rapport fra Helsedirektoratet, bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet, gir et tydelig signal: Frisklivssentralene fungerer. De når de tiltenkte høyrisikogruppene, de har målbare effekter på helse og livskvalitet, og de er blant de mest kostnadseffektive tiltakene i den kommunale helsetjenesten. Likevel står Frisklivssentralene i dag i en sårbar situasjon, og det er varslet kutt og omstilling i tjenesten i kommunen vår. Vi ber kommunen revurdere kuttene.
Frisklivssentralene ble etablert for å hjelpe mennesker med å endre levevaner, mestre sykdom og forebygge nye helseutfordringer. I dag finnes slike sentraler i 236 kommuner – som selvstendige enheter eller i samarbeid mellom kommuner. De utgjør en sentral del av den kommunale helse- og omsorgstjenesten og bidrar til å oppfylle kommunens lovpålagte ansvar for helsefremming og forebygging. Frisklivssentralene bidrar til å øke innbyggernes helsekompetanse og er et lavterskeltilbud som når andre grupper enn de vanlige helsetjenestene. Tilbudet bidrar til å avlaste andre deler av den kommunale helsetjenesten..
Målgruppen er voksne og eldre med økt risiko for sykdom og uførhet – altså de som ofte «faller mellom stolene» i helsevesenet. Dette er mennesker som ofte har komplekse utfordringer og som trenger individuell, koordinert oppfølging – ikke raske løsninger.
Deltakere opplever forbedret kondisjon, bedre livskvalitet og psykisk helse, reduksjon i fedme og diabetesrisiko og forbedret funksjon og mestring i hverdagen.
Dette er ikke luksus. Det er nødvendig. Dette er god helsepolitikk.
Kan ta kontroll over egen helse
I Nordre Follo kommune er det 270 aktive deltakere ved Frisklivssentralen nå. Mange er i arbeidsfør alder. Gjennom tilbud som tobakksfri, treningsgrupper, kostholdskurs og oppfølging av mestringsstrategier, bidrar sentralen til å gi brukerne verktøyene de trenger for å ta kontroll over egen helse.
Dette er ikke luksus. Det er nødvendig. Dette er god helsepolitikk.
Flere lever med kreft som en kronisk sykdom og mange lever lenge med en diagnose. Styrket samhandling mellom kommunens tjenester som fastlege, NAV og Frisklivssentralen, vil gjøre en forskjell, og øke sjansene for at brukeren kommer tilbake til arbeid og får bedre livskvalitet. Vi anbefaler å heller se på organiseringen av tjenestene og samarbeidet mellom dem, istedenfor å kutte en viktig tjeneste.
I en tid hvor ulikhetene øker, og hvor de med lavest inntekt og utdanning har høyest risiko for sykdom og tidlig død, er det et demokratisk og sosialt ansvar å styrke slike tilbud.
Kreftforeningen er bekymret for at tilbud som virker, og som gir mennesker mulighet til å mestre livet med og etter sykdom, nå svekkes. Vi vet at det virker. Vi vet at det lønner seg. Nå må politikerne også handle deretter.