ADVARER: Mener kutt kan svekke lovpålagte helsetjenester
Ansatte advarer mot svekket helsetilbud og ber politikerne gripe inn.
Frisklivssentralen i Nordre Follo står i fare for å bli bygget ned som del av kommunens innsparingstiltak. Det står på lista over tjenester som skal omstilles, noe som innebærer alternativ drift. Dette kan innebære at andre aktører tar over deler av tilbudet, at egenandelen øker, og kommunedirektøren har også sagt at private treningssentre kan være en løsning.
De ansatte ved Frisklivssentralen forteller til Oppegård Avis at de har fått forbud fra Nordre Follo kommune mot å uttale seg i media, men vi har fått tilgang til et brev som belyser konsekvensene av en eventuell omstilling.
Der advarer både ansatte og hovedtillitsvalgte kommunens politikere om at kuttene vil svekke kommunens lovpålagte helsefremmende og forebyggende tjenester.
Brudd på kommunens plikter
– Vi ønsker med dette å uttrykke sterk bekymring over forslaget om å omstille Frisklivssentralen i Nordre Follo kommune med økonomiske innsparinger, står det i starten av brevet, som er sendt ut til alle kommunens politikere.
Brevet er signert på vegne av de ansatte ved Frisklivssentralen Nordre Follo ved hovedtillitsvalgt for Samfunnsviterne, hovedtillitsvalgt hos Legeforeningen og hovedtillitsvalgt for Norsk Fysioterapeutforbund.
De ansatte understreker at kommunen ikke står fritt til å la være å levere tjenestene som i dag utføres av Frisklivssentralen.
– En Frisklivssentral er i seg selv ikke lovpålagt å ha for kommunen, men tjenestene som utføres av Frisklivssentralen er i høyeste grad lovpålagte oppgaver.
Videre advarer de mot svekket kvalitet og lovbrudd dersom strukturen brytes ned.
– Å avvike fra sterke nasjonale anbefalinger, når det gjelder organisering av tilbudet i frisklivssentraler, gir stor risiko for at kommunen ikke oppfyller sine plikter ved at tilbudet ikke lengre oppfyller krav til kompetanse og tverrfaglig bemanning, samt kvalitetssikring og dokumentasjon.
En Frisklivssentral er i seg selv ikke lovpålagt å ha for kommunen, men tjenestene som utføres av Frisklivssentralen er i høyeste grad lovpålagte oppgaver.
Brukerne har sammensatte behov
I brevet beskrives Frisklivssentralen som et tilbud for personer med behov for helsefaglig støtte og tett oppfølging for å oppnå varig livsstilsendring. De viser til de fem siste henvisningene fra fastleger, som spenner fra sykmeldte med overvekt, stress og utmattelse til personer på AAP med ensomhet, depresjon og sorg. Brukerne har ofte flere utfordringer samtidig og behov for kompetanse fra ulike faggrupper.
Samtidig understreker de ansatte at kommersielle aktører ikke vil være et reelt alternativ for mange av dem som i dag får hjelp.
– For de som henvises eller selv tar kontakt, er kommersielle aktører ofte uaktuelt pga. økonomisk hensyn, psykososiale hindringer og/eller behov for helsefaglig oppfølging, står det i brevet.
NB: Saken fortsetter.
Advarer mot økt egenbetaling og kommersialisering
Kommunedirektørens forslag om å utrede mer egenbetaling og la treningssentre ta større del av ansvaret møter sterk kritikk fra de ansatte. De ansatte mener konsekvensene kan bli alvorlige, både for brukerne og for kommunens oversikt over tjenestetilbudet:
– Kommunen, og legetjenesten, vil med det miste oversikt over tjenestetilbudet som leveres, og ved å innføre økt egenbetaling/satse på kommersielle aktører vil også tilbudet bli utilgjengelig for pasientgruppen som kanskje trenger tilbudet aller mest, skriver de.
Dokumentert gevinst
I brevet legges det stor vekt på den samfunnsøkonomiske effekten av forebygging. De viser til at gevinsten er både betydelig og godt dokumentert.
– Forebygging er den mest kostnadseffektive helsetjenesten vi har. Hver krone investert i forebygging gir 14 kroner tilbake, skriver de tillitsvalgte i brevet.
De trekker også fram hvor mye det betyr at flere blir mer fysisk aktive.
– Det er 32–35 % lavere risiko for uførhet ved å gå fra inaktiv til litt aktiv.
I et livsløpsperspektiv kan effekten være enda større:
– Hvis 100 personer over 20 år går fra fysisk inaktiv til delvis aktiv i et livsløpsperspektiv, kan det gi 762 friske leveår.
Og som et lavterskeltilbud i kommunen, framhever de at effekten også handler om sosial utjevning:
– Ved å være et kommunalt lavterskeltilbud, bidrar Frisklivssentralen til å redusere sosial ulikhet i helse, skriver de.
Ber politikerne gripe inn
Brevet avsluttes med en tydelig oppfordring til politikerne i Nordre Follo om å stanse en omstilling og nedbygging av tilbudet, og oppfordringen til politikerne er klar:
- Anerkjenne Frisklivssentralen som en del av kommunens lovpålagte forebyggende arbeid.
- Sikre videre drift og utvikling av tilbudet.
- Inkludere Frisklivssentralen i kommunens helse- og omsorgsplaner og økonomiske prioriteringer.
