Skråblikk fra Tusenfryd

Advarsel!

Ung, blond, hvit, privilegert mann kommenterer nylig erfart kulturell opplevelse i Kongeriket Norge.

Tusenfryd (fornøyelses)park - egentlig kun en park:

Vi var tidlig ute.

To voksne menn, klare for å være barn en dag på Tusenfryd!

Ungdommer i refleksvester geleidet oss til riktig parkeringsplass.

Trangt var det, men det gikk.

Bakken var brattere enn vi husket.

Billetten var digital denne gangen.

Ingen stempling og vi slapp å få målt høyden.

Rulletrappen opp det siste stykket var like spennende som sist.

På toppen snirklet en blå berg-og dalbane seg over oss.

Den må vi ta!

Så vi tok første til høyre.

Forbi bodene med sukkervann, sukkerspinn, sukkerkulør og sukkersøt reklame.

Som unger lot vi oss distrahere og gikk mot den røde banen i stedet:

den hadde tross alt en loop! Raska på!

Vi dro i håndbrekket da vi så køen.

Den strakk seg ut fra skiltet og litt til.

Vi overveide mulighetene.

Var det verdt ventetiden?

Vi ble enige om «nei».

Derfor tok vi en brå venstresving og satt nesen mot Thunder Coaster.

For den var bra, den!

I alle fall sist, husker jeg.

Den var størst. Raskest. Nyest. Best!

Gratulerer med ny rekord:

Den lengste køen!

Vi entret inngangen, rundet svingen og satt fast i en seig masse av mennesker.

Storfamilien med ferdigsmurte matpakker og barn med faktor 50, solbrente tenåringer, en og annen entusiastisk slektning som holdt motet oppe blant ungdommene. Hvor mange angripende måker kan du telle?

Raska på!

Yes!

Vi fikk bakerste vogn!

Ta den, jyplinger 12 år!

Off we go!

Nu kör vi!

Tut tut!

Sommervikarene på 16-17 år valgte å bruke timesbetalingen sin.

Myndig? Nei. Kynding? Kanskje.

Effektivt? Overhode ikke.

Vær så snill, kan vi dra snart?

Og så var den turen over.

Seriøst?

Én time i stekeheten…

Er dette det vi får?

Tusenfryd ble bare mindre og mindre etter dette.

Skuffet?

Ja, så absolutt.

Parken er liten, bratt, kronglete, vanskelig…

Like lett å navigere som en elv motstrøms.

Skilt til toalettet, sa du?

Nei, det har vi ikke sett!

Hilsen Finn.

Men omsider fant vi avtredet.

Det var vanskelig og kronglete i en bratt bakke.

For ikke å snakke om at det var trangt.

Flaks det ikke var høysesong.

Eller, nei, vent…?

Nevnte jeg at det manglet såpe, at håndtørkeren var ute av drift og at det luktet urin?

Nå er det sagt.

Sommervikarene hadde ikke WC-tjeneste i alle fall.

Merkelig nok ble vi etter en stund sultne av å stå i kø.

Hjemme hadde vi fylt sekken med matpakke, Ramlösa og müslibarer.

To voksne menn på utflukt til skogs, eller Tusenfryd da.

Vi bestemte oss for at sekken skulle vi klare oss uten og driste oss til et måltid på åstedet.

Vi visste på forhånd hvordan dette kunne gå, men det er viktig å være nordmann nok til å la tvilen komme til gode. Dette skulle vi selvsagt ikke gjort.

En todelt porsjon sen lunsj, uten salat, som presisert. Raust nok fikk jeg valget mellom en pizzabit og en pastarett, bare at sistnevnte manglet pasta og at pizzastykket neppe ville mette min niese på 5 år. Ei heller meg. Kompanjongen satte tennene i en grønnsaksblanding med snev av kylling, akkompagnert av spaghetti bolognese. Ekte gourmet, dette. Vi gikk tilbake etter salt, pepper og for litt smak, ketchup uten sukker. Vi forlot stedet sultne. Flaskevannet smakte fortreffelig! Ingen bib gourmand i sikte med det første. Men 3 stjerner i tålmodighetsprøve!

Hallo, sjef Tusenfryd! På tide med en fot i bakken, sil vous plait.

Med fornøyelsespark nr. 5 i kikkerten for i år, har jeg litt å sammenligne med.

Og erfaringen er: Dette Er For Dårlig!

Norge, verdens rikeste land.

Bravo! Skilter med et overbefolket tivoli med dårlig utvalg og høy pris.

Vi hadde en førsteklasses opplevelse på kontinentet tidligere.

Med mer enn godkjent utvalg berg-og baner, mat og drikke, samt køkultur.

Og klinisk rene toaletter.

Og effektive medarbeidere.

Og en følelse av at parken faktisk tok fornøyelse seriøst.

Bare nevner det.

Stjerne i margen, der altså.

I holdt ut så lenge vi klarte.

Vi var egentlig klare til å dra allerede da vi ankom.

Alt lå til rette for en hel dag med moro.

Vi forlot etter en halv dag med middelmådighet.

Rabatt på dag 2?

Nei, den billetten kan du få gratis av meg!

Rulletrappen tok oss ned til bilen.

Der satt vi en halvtime og ventet, siden vi var inneklemt.

Neste år blir det klippekort på Axels omreisende tivoli i stedet…

Eller bli hjemme og spar pengene.

Da får du kanskje råd til strømregningen.

Hilsen en ung, blond, hvit, privilegert mann.