Endelig kunne de slippe jubelen løs
Pokal, gullhatter, champis-sprut, gledestårer og en stor dose lettelse. Slik var gull-feiringen på Greverud.
Kolbotn - ØHIL 4-1 (1-0)
Lettelse. Det er ordet som ble gjentatt oftest etter kampslutt på Østre Greverud. For årets sesong, som altså ender med et fantastisk opprykk, har vært en prøvelse for alle med blå-hvitt hjerte. Spesielt har det vært en utfordring å holde fokuset mentalt, først gjennom en grunnserie og så i sluttspillet.
Nå kan skuldrene senkes. Én av dem som endelig kunne trekke et lettelsens sukk var KIL-spiss Celine Larsen. Hun kom tilbake til klubben i sommer, og hadde ikke scoret mål før i dag. Da scoringen og opprykket var et faktum, gliste Larsen fra øre til øre.
– Dette var skikkelig, skikkelig deilig. Ja, jeg har ventet på det målet, så det var ordentlig godt å både score og hva det betyr. Jeg hadde masse familie på tribunen i dag og da var det deilig at den endelig satt, sier Larsen, som scoret 2-0 målet til Kolbotn.
Tøft mentalt
Lettet, glad og stolt var kaptein Susanne Haaland også.
– Endelig! Nå satt den og nå kan vi si det, begynte Haaland, som flere ganger den siste tiden har svart avkreftende på om opprykket er i boks.
– Det har vært vanskeligst mentalt. Det har vært litt slitsomt, særlig i sluttspillet. Det ble tøffere mentalt enn vi var forberedt på. Vi merket det godt da vi tapte for TIL 2020 i den første kampen, at alle ble litt stresset. Jeg vil rose alle jentene som har dratt i samme retning i hele år, og som har hatt en ydmyk selvtillit. Det har vært gode relasjoner i spillergruppa og en fantastisk relasjon mellom spillerne og trenerteamet, gløder Haaland.
Fornøyd Braut Brunes
Hun og stopperkollega Emma Braut Brunes har vært en viktig faktor for at Kolbotn har divisjonens tetteste forsvar. Og det den knallharde duoen ikke har stoppet, har keeper Selma Panengstuen tatt seg av.
– Det har vært en helt fantastisk sesong, og en veldig stor kontrast i forhold til i fjor. Og så er det så kjekt at vi fikk rykke opp her på hjemmebane foran masse tilskuere, og spesielt mange barn. Jeg la merke til at det var litt flere folk enn det pleier å være, sa Emma Braut Brunes.
– Hva betyr det for deg som spille og Kolbotn?
– Det har vært en veldig fin sesong og jeg synes det er utrolig kjekt å spille under Tresor. Han er veldig flink og jeg har stortrivdes i dette laget.
– Og nå blir det fest?
– Det er vel ikke helt avtalt, men det blir nok en liten feiring ja, sa en fornøyd Braut Brunes.
Stolt kvartett
Fire andre svært fornøyde jenter var Joanna Bækkelund, Emilie Østerås, Johanne Fridlund og Eline Hegg.
De fikk det klassiske spørsmålet «hvordan føles dette»?
– Dette føles veldig, veldig fint, begynner Hegg.
– Deilig, supplerer Østerås.
– Og lettelse, legger Fridlund til.
– Er det lettelse som er ordet som beskriver denne dagen best, spør Oppegård Avis.
– Ja, svarer de i kor.
– Det er ikke noe overraskelse at vi rykker opp, for det har vært målsetningen vår hele tiden, men spenningen har liksom levd så lenge, sier Hegg.
I bakhodet har også kollapsen i fjor svirret litt for de som opplevde det.
– Sluttspillet lever sitt eget liv og vi hadde jo en veldig dårlig opplevelse i fjor, så vi tok ingenting for gitt, selv med åtte poeng ledelse, sier Hegg, som har vært helt strålende i store deler av sesongen.
Drømmetreff
Den som gjorde at litt av nervøsiteten forsvant allerede i førsteomgang, var venstreback Joanna Bækkelund. Flere ganger i første omgang bidro hun fremover på banen, men da hun plutselig fikk stå alene på skrått hold etter halvtimen, banket hun til. ØHIL-keeperen hadde ikke nubbesjans.
– Det var deilig det og skal jeg være helt ærlig, så overrasket jeg meg selv litt også, innrømmet Bækkelund.
Målet var bare hennes andre i år, men sammen med nettopp Hegg og Fridlund har hun dannet divisjonens desidert giftigste venstreside.
– Jeg hadde akkurat vært i en lignende situasjon litt tidligere hvor jeg spilte, så jeg tenkte bare at jeg fikk dra til, gliste hun fornøyd, før de stakk av gårde til en fortjent kake- og pizza-feiring med laget og støttespillerne.
