– Det var helt surrealistisk

Denne uken er det nøyaktig tre år siden covid-bomben smalt og Norge stengte ned for aller første gang under pandemien.

Hva husker egentlig lokalbefolkningen fra 12. mars og dagene som fulgte?

Ulrik Rosted (36), Greverud:

– Man måtte jo jobbe hjemmefra. Det var litt kjipt, men heldigvis jobbet både samboeren min og jeg hjemmefra, så vi gjorde det beste ut av det. Vi fikk litt mer tid med hverandre, lagde litt bedre middager og gjorde ting vi kanskje ikke ellers hadde gjort i en travel hverdag. Det var likevel godt å komme tilbake på jobb da restriksjonene ble fjernet.

Bart Van de Pontseele (59), Sofiemyr:

– Jeg husker at det første jeg tenkte da nedstengningen kom var at det var flaks at sønnen min fikk giftet seg to uker før. Det hadde jo ikke blitt noe bryllup med det første etter at landet stengte ned. Det ble kjedelig under pandemien da man ikke kunne møte hverandre, men man satt større pris på hverdagen da restriksjonene forsvant. Livet begynte litt på nytt igjen.

Thorleif Egner (67), Myrvoll:

– I starten så tok jeg det ikke helt på alvor og skjønte ikke helt hvor omfattende det var, men etter hvert så ble jeg veldig nøye med hygiene osv. da jeg var ute blant folk. Det hele var litt uvirkelig, at vi måtte ta vaksiner osv. Jeg husker at jeg synes det var utrolig deilig da landet åpnet igjen, folk var veldig hyggelige og glade.

Cecilie Arstal (58), Greverud:

– Det var helt surrealistisk, vi hadde jo ikke forventet det i det hele tatt. Det var veldig rart da skolene stengte ned. Jeg er lærer, og vi måtte gjøre alt på en helt ny måte, med hjemmeundervisning osv. Det ble mye arbeid og det var litt trist å ikke møte elevene og kolleger fysisk på skolen.

David Adamson (54), Oppegård:

– Jeg var i London med barna mine da vi hørte nyheten om koronaviruset, og i starten trodde jeg der var overdrevet og at det snart kom til å gå over, men der tok jeg feil. Den turen ble den siste på lang tid og det ble helt reisestopp på jobben. Det var deilig da koronarestriksjonene ble fjernet og man kunne komme tilbake til rutiner.