Debatt: Pinds pekelek
Arbeiderpartiets ordførerkandidat mener Pind må svare for seg, ikke peke på andre.
NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget er et svar på dette innlegget.
Det er interessant at Høyres ordfører Cecilie Pind bruker mye plass på å forklare hvorfor kommunen har lite penger, men langt mindre plass på å forklare hvilke politiske valg hun selv vil ta, og hvilke konsekvenser disse får for innbyggerne.
Når økonomien er krevende, peker Pind og Høyre gjerne på staten, rentene og demografien. Alt dette er reelle utfordringer. Men det blir en pekelek når behovet for å forklare hvorfor alle andre gjør det vanskelig, blir viktigere enn deres egne politiske svar på hva de selv vil gjøre.
Høyre forsøker å være opptatt av økonomisk ansvarlighet. Derfor er det påfallende at partiet nå bruker mer energi på å peke på andre enn på å vise hvordan de selv vil løse utfordringene. Høyre risikerer å bli et administrasjonsparti som forklarer problemene, men i for liten grad viser politisk lederskap og vilje til å finne egne løsninger.
I sitt siste innlegg ber hun meg være mer nøyaktig med regnestykkene. Det er en fair oppfordring. Selvfølgelig skal vi skille mellom nominell inntektsvekst og reelt økonomisk handlingsrom. Ingen kroner skal telles to ganger. Men det er heller ikke det Arbeiderpartiet gjør.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 gir en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,2 milliarder kroner. Det er vekst utover forventet pris- og lønnsvekst og økte pensjonskostnader. Samtidig er det riktig at økte utgifter som følge av befolkningsutviklingen spiser opp mye av veksten. På landsbasis er det anslåtte handlingsrommet etter disse merutgiftene rundt 500 millioner kroner.
Men her er det viktig å holde to tanker i hodet samtidig: Ja, kommunene skal få tilstrekkelige inntekter fra staten, men vi som er lokalpolitikere har ansvar for hvordan kommunens økonomi skal gå opp. Nordre Follo står overfor store økonomiske utfordringer. Gjelden øker, og handlingsrommet blir stadig trangere. Derfor må vi diskutere både hvordan vi kan begrense utgiftene, og hvordan vi kan sikre kommunen flere inntekter. Nettopp derfor mener vi at vi må diskutere hele verktøykassa, også muligheten for å øke inntektene gjennom skatt på næringseiendom. Arbeiderpartiet har sagt, og sier, nei til eiendomsskatt på folks private boliger.
Høyre og FrP avviser eiendomsskatt på næringseiendom. Det er deres rett, men det er også et politisk valg med konsekvenser. Når kommunen samtidig gjennomfører omfattende kutt, må innbyggerne få vite hvorfor muligheten for økte inntekter avvises, og hvilke tjenester flertallet i stedet er villig til å kutte. Her savner jeg tydelige svar. Det er åpenbart enklere å peke på andre, særlig Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg, enn å forklare sine egne prioriteringer.
Men konsekvensene av Høyres politikk fordufter ikke, uansett hvor mye man peker på andre.
I den siste tertialrapporten beskriver kommunedirektøren selv hvordan stramme rammer og omstillingstiltak setter tjenestene under press. På oppvekstfeltet advares det om at ledige stillinger gir mindre kapasitet til forebygging, og at dette øker risikoen for mer inngripende tiltak senere. Rapporten viser også til en økning i uønskede hendelser på flere områder gjennom året.
Dette er alvorlig. Omstilling er nødvendig, men vi må også spørre om vi har god nok oversikt over konsekvensene. Når kapasiteten til forebygging svekkes, øker risikoen for at flere trenger mer omfattende hjelp senere. Det kan også bli dyrere for kommunen på sikt. Det gjelder blant annet lærere og barnehagelærere, der lønns- og arbeidsvilkår har betydning for hvor konkurransedyktige vi er.
Også innen helse og mestring peker tertialrapporten på høyt sykefravær og bemanningsutfordringer som risikofaktorer. Dette handler ikke bare om budsjetter, men om presset på ansatte og kvaliteten på tjenestene innbyggerne mottar.
Vi er bekymret, og vi kommer til å følge utviklingen nøye. Når vi nå går inn i arbeidet med økonomi- og handlingsplanen, må disse advarslene få betydning for prioriteringene våre.
Jeg savner derfor tydeligere svar fra ordføreren.
Høyre og FrP styrer kommunen og har ansvar for prioriteringene som gjøres i alle deler av organisasjonen. De må svare på hvilke tjenester de vil skjerme, hvilke konsekvenser av kuttene de mener er akseptable, og hvorfor de avviser andre alternativer for å øke inntektene. Å peke på andre uten å svare på disse spørsmålene er ikke godt nok politisk lederskap.
Det er krevende å prioritere når pengene ikke strekker til. Det gjelder også for oss i Arbeiderpartiet. Vi kommer ikke til å påstå at det finnes enkle løsninger, eller at staten kan løse alle våre lokale utfordringer. Men vi mener det er uansvarlig å avvise muligheten for økte inntekter samtidig som kommunedirektøren varsler at økonomien bare kommer til å bli verre de neste årene. Dette kan vanskelig oppfattes som noe annet enn en advarsel om at det vi har vært gjennom de siste årene, er mer en oppvarming når det kommer til omstilling.
Pind ber om en ærlig debatt om kommuneøkonomien. Det ønsker vi også. Men da må vi diskutere mer enn hvem som har skylden for at økonomien er krevende. Vi må diskutere inntektene, utgiftene, de politiske valgene og konsekvensene for innbyggerne.
Det holder ikke å peke på staten, rentene og demografien. Høyre og FrP må også ta ansvar for sine egne valg og konsekvensene de får for innbyggerne i Nordre Follo. En pekelek løser ingen økonomiske utfordringer.
Oddbjørn Lager Nesje
Ordførerkandidat Nordre Follo Arbeiderparti
