– Tror med dem som har gått før meg
For sokneprest Anders Johansen, er troen på Gud noe fysisk. Han føler seg hjemme i naturen, verdsetter fellesskapet og er innbitt Liverpool supporter.
Det er førjulstid i Greverud kirke. Sokneprest Anders Johansen har ikke vært lenge hjemme fra pilegrimsreise. Tilbake i hverdagen har kjøttdeigsteking høyest prioritet.
– Jeg steker oftere kjøttdeig enn jeg tenner lys. Vi har mange ting som skjer hvor vi også tilbyr mat, smiler presten.
Ps. Les mer om soknepresten og hans pilegrimsreise under bildet!
I de vise menns fotspor
I høst tilbragte Johansen ni dager i Jordan, Palestina og Israel, vandrende i de vise menns fotspor. Det ble et godt pusterom fra en hektisk hverdag.
– Å lese bibeltekster i det landskapet de har oppstått gir en helt annen sammenheng og mening til tekstene, sier Johansen.
– Jeg har lett for å møte meg selv i stillheten og ikke Gud, det tok tid før jeg landet innvendig. Jeg bekymret meg for det som skulle skje når jeg kom hjem igjen, men å be tidebønner og bruke tid, det gjør noe med deg.
Det sterkeste møtet var med en russisk ortodoks prest og en nonne som holdt gudstjeneste selv om ingen andre var der.
– Det føltes veldig sant, godt og ekte. Selv om jeg ikke skjønte noe av det de sa,
så følte jeg veldig nærhet med dem. Det var en sterk åndelig opplevelse.
Forventninger
Det er noe spesielt med tilstedeværelsen til Greverudpresten. Han har en ro som kunne få selv den mest hardbarkede ateist til å se lyset. Han ustråler en varme som er få forunt, men det var tilfeldigheter som gjorde at Johansen ble prest på Greverud.
– Jeg hadde lyst til å reise som misjonær, men ville ha en utdanning før jeg dro. Da var det naturlig å velge teologi.
Johansen fikk jobb på Greverud mens han ventet på visum til Pakistan. Så ble det aldri noe av visum og misjonstid. Han skilte seg, giftet seg på nytt, og ble værende i
jobben som prest i Greverud kirke. Her trives han godt.
– I menighetene på Kolbotn og Greverud er det en en kultur hvor folk har tydelige uttalte forventninger, da er det lett å få til ting. Jeg elsker det, sier Johansen.
Fellesskapet er viktig for ham, både med kolleger, og andre som bruker kirken.
– En gudstjeneste er noe vi gjør sammen. Vi skaper et møtepunkt mellom mennesker og hellige handlinger. Det er noe man gjør, ikke bare noe man hører.
«You never walk alone»
Johansen er ikke bare prest. Han elsker naturen og er ihugga fotball-fan.
– Den andre identiteten min er Liverpool supporter. Når jeg dør, skal jeg ligge i Liverpool-drakten med prestedrakten over. Også skal «You never walk alone» synges, jeg har allerede avtalt hvem som skal synge den, smiler Johansen.
