Oppegård og Siggerud-duo skjøt opp rakett 

Oliver Lislevand (19) fra Oppegård Leon Krukhaug Haugen fra Siggerud som fyller 19 år i løpet av mai tok et helt annet valg enn de fleste andre elever på Ås videregående skole. Før skolestart i VG2 pakket de bagen og flyttet til Andøya, 1460 kilometer unna Oppegård Avis dine redaksjonslokaler. Hvorfor de valgte det kommer vi naturligvis tilbake til. 

Gutta fra Oppegård og Siggerud har de to siste årene gått på Andøya videregående skole. Nå fullfører de sine siste eksamener på VG3 Romteknologi på øya i nord.

Skjøt opp rakett

Det ville vært helt umulig å snakke med elevene i nord uten den kompetansen de tilegner seg på romteknologi-linja. Vi snakket nemlig på telefon som er helt avhengig av installasjoner i verdensrommet for å fungere. 

– Jeg startet med dette fordi jeg har vært interessert i verdensrommet og ting relatert til det så lenge jeg kan huske. Vi startet begge to på elektro og datateknologi på Ås. Etter VG1 anbefalte flere lærere oss å se nærmere på mulighetene som er her på Andøya, sier Haugen til Oppegård Avis. 

Oppegård-alibiet i duoen, Oliver Lislevand, trekker frem opplevelsene de får ved å studere her som det helt store. 

– Opplevelsene man får her er helt spesielle. Blant annet har vi fått være med på å skyte opp en rakett, forteller han.

– Denne oppskytningen hadde som mål å gi elevene en opplevelse av hvordan det er å jobbe på en rakett, hvordan man fester sensorer, henter inn data og bruker den. Alle elevene i klassen fikk tildelt hver sin rolle under oppskytningen. Det er mange oppgaver knyttet til det å skyte opp en rakett, kan elevene fortelle.

– For eksempel er en rolle å kontrollerer sensorer under oppskytning, noen har ansvaret for nedtellingsprosedyren og noen har ansvaret innsamling av data underveis også videre. 

Raketten forsvant

Til tross for at romfartsindustrien for lenge siden lyktes med å få folk til månen, er det ikke alt som går som det skal når man sender opp raketter. Under denne oppskytingen forsvant den. 

– Raketten endte opp ute i havet et sted, men vi klarer ikke helt å «pin pointe» akkurat hvor den landet ettersom GPSen underveis ikke sendte ut informasjon slik den skulle, forteller Haugen. 

– En del av prosedyren er å stenge av veien, lufttrafikk og båttrafikken. Denne raketten bruker en form for engangsmotor. Det er ikke nok for å komme ut u verdensrommet. Den hadde aldri en plan om å komme ut i verdensrommet og var planlagt å lande i havet hele tiden, men om den noen gang blir funnet vet vi ikke, forteller Lislevand. 

Hva blir planen videre? 

Det er ikke bare rakettoppskytninger man får oppleve som elev på romteknologi. De har også fått være med på studietur til USA for å besøke romfartsinstitutter. 

På skolen til daglig har de fag som romfysikk, normalfysikk telemetri og romteknologi og satellitteknikk for å nevne noe. Med kunnskapen håper begge to å fortsette med romfart på Aberystwyth University i Wales til høsten, men trolig går de i hver sin retning når kompetansen skal finslipes.

– Når man er ferdig på romteknologi her på Andøya er det mange som velger å studere videre. Ikke alle fortsetter med romfart. En del fortsetter med programmering og data på andre områder, sier Haugen. 

Lislevand forteller at han personlig interesserer seg mest for den praktiske delen av romfarten. Haugen tilhører de som er mer opptatt av det teoretiske og mystiske med verdensrommet. 

– Jeg er nok mest interessert i det praktiske romfartens verden. Det involverer blant annet det som har med data og programmering å gjøre. Det har jeg også har en stor interesse for, sier Lislevand til Oppegård Avis. 

– Jeg er derimot mer interessert i det teoretiske, legger Haugen til. 

Romfart i 2024 – skal vi fortsatt til Mars?

For en journalist i Oppegård Avis, er verdensrommet langt større en hva man finner mellom Kolbotn i nord og Oppegård i sør til daglig. Derfor var vi interessert i høre mer om hvordan romfarten påvirker oss som bor på Kolbotn, Trollåsen og Greverud i 2024. 

Er fortsatt planen at vi skal flytte til Mars eller det bare ulike PR-stunt og stormannsgalskap vi leser om i den internasjonale medieverden?

– Romfart i dag handler mye om hvordan vi kan lære om forholdene på jorden med tanke på miljø. Blant annet er jo værmeldingen helt avhengig av satellitter. Det samme er GPS og det faktum at vi nå kan snakke med hverandre på telefon. 

– Det er i alt veldig mye vi tar for gitt i dag som er hundre prosent avhengig av satellitter for å fungere og derfor er det også viktig med kunnskap om hvordan dette fungerer, sier Haugen til Oppegård Avis. 

– Så dersom all kunnskap om satellitter forsvant, ville vi blitt sendt langt tilbake til steinalderen?, spør Oppegård Avis. 

– Jeg tror nesten det, for det er så mye vi bruker til daglig som er helt avhengig av satellitter for å fungere. Nesten uansett hvordan mennesker kommer i kontakt med hverandre er satellitter involvert i større eller mindre grad, sier Lislevand. 

Tror ikke på mennesker til Mars.

Lislevand avslutter med en dårlig nyhet for de som hadde planer om å flytte til mars innen kort tid. 

– Slik vi oppfatter romindustrien i dag er det nok mye mindre fokus på å få mennesker ut i verdensrommet enn det var. Nå handler det mest om å gjøre ting mer effektivt og økonomisk. Designe mer effektive raketter og satellitter, men også å bli mer miljøvennlige og den type ting. 

– Når det er sagt er det fortsatt noen kule prosjekter på gang. NASA vil blant annet til månen igjen, men det fokuset er nok mer unntaket enn regelen i dag, avslutter 19-åringen fra Oppegård med.