MYRVOLL: Ingen områder i gamle Oppegård har gjennomgått større endringer de siste ti årene en Myrvoll.

Naturen som forsvant fra Oppegård

De siste syv årene har vi mistet betydelige mengder natur i Oppegård. Se de oppsiktsvekkende før og nå-bildene her. 

Publisert Sist oppdatert

NRK har de siste ukene levert en natur-pakke som har høstet mange lovord. Dersom du har sett TV-serien «Oppsynsmann», har du sett hvordan Norge bare de siste syv årene gradvis har mistet store områder med natur i forbindelse med ulike utbyggingsprosjekter. Noen grønne områder har blitt til fotballbaner, andre til veier, næring, hytte eller boligprosjekter. 

Les mer om prosjektet til NRK her.

I TV-serien blir vi med Bård Tufte Johansen landet rundt, for å se om det faktisk stemmer at Norge mister så mye natur som NRK selv sier. Men hva er ståa her lokalt? 

Oppegård Avis har i samarbeid med NRK laget en oversikt for vårt dekningsområde, som er gamle Oppegård kommune. Og selv om det skjer mye bra på naturvernfronten i nåværende Nordre Follo kommune nå, har vi ikke alltid vært like flinke.

Er det så farlig da?

Konklusjonen i TV-serien er at Norge hele tiden mister natur. Litt etter litt. Summen blir stor, selv om enkeltinngrepene i seg selv kan virke små og ubetydelige. Ansvaret ligger stort sett hos kommunene og de folkevalgte som vedtar kommuneplaner og arealplaner. Disse planene bestemmer hvordan man har lov til å forvalte kommunens arealer. I NRK-serien blir det belyst at de folkevalgte stadig sitter med ulike dilemmaer knyttet til dette. 

Skal man si nei til enorme inntekter til kommunen for å beholde en skog på Myrvoll?

Skal man droppe å bygge ny skole på Sofiemyr fordi man fjerner noen trær? Skal man droppe å bygge Kolben fordi det tar vekk en myr? Skal man ikke bygge fotballbane ved Kolbotn skole fordi man tar ørlite grann skog, som uansett har blitt kappet ned og kappet ned? Skal man si nei til enorme inntekter til kommunen for å beholde en skog på Myrvoll? 

Dette er problemstillinger Bård Tufte Johansen kommer over i «Oppsynsmann» og svaret er ofte nei. Kommunestyrer over hele landet er ikke villig til å droppe viktige samfunnsprosjekter for å redde en «billeart eller en myr».

Et sted utmerker seg betraktelig

I NRK-serien har de brukt kunstig intelligens for å oppdage endringer i satellittbilder. Oppegård Avis har i samarbeid med NRK fått tilgang på deres datagrunnlag og metode, for å fremstille naturinngrepene lokalt i Oppegård-området. 

Her er resultatene:

På Myrvoll har det de siste årene har vært massiv utbygging. Dette er også det største naturinngrepet i gamle Oppegård i perioden mellom 2017 til 2023.

2017: Slik så det ut på Myrvoll for sju år siden. Ifølge NRK er følgende arter observert i området de siste 20 årene: gråspurv, stær, storsalamander, storskarv, taksvale, tårnseiler. Disse artene er betegnet som nær truet. I den røde sirkelen finner vi en viktig salamanderdam. På lista til NRK finner vi også den kritisk truede arten, hettemåke og den sterk truede arten, makrellterne.
2023: I dag finner du blant annet blokker, en Kiwi-butikk, Baker Nordby og en barnehage her. Salamanderdammen finnes fortsatt og har blitt bevart i utbyggingsprosjektet.

Beredskapssenteret, lysløype og hogst

Utbyggingen av politiets nasjonale beredskapssenter har også kostet sin andel natur. Fra 2017 til 2023 finner vi flere inngrep på Taraldrud. 

2017: Før utbyggingen av beredskapsenteret var området rundt Taraldrud preget av jorder og tett skog. Ifølge NRK kunne man finne taksvale og tårnseiler som nær truede arter her. Storspove har også blitt observert her. Den er definert som sterkt truet. Om disse fugleartene har tilpasset seg en liv i harmoni med helikoptertrafikk vites ikke.
2023: I dag finner vi politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud, men det er flere inngrep i samme område. Den nye lysløypa som går fra nord til sør midt i mellom Ødegården og beredskapssenteret kommer tydelig frem på før/etter bildene. I tillegg kan man se at det er gjort en del hogst i området.

Kolbotn sentrum

At Kolbotn sentrum har vært et stort utbyggingsprosjekt de siste årene, er det liten tvil om. NRK sin metode fant utbyggingen Storebukta som det prosjektet som tok mest natur i perioden 2017-2023, men utbyggingen i Kolbotn sentrum har foregått mye lenger. Derfor tar vi også med et bilde fra 1998 for å illustrere utviklingen over lenger tid. 

1998: Kolbotn på 90-tallet var uten både Kolben, Skolebakken K og Kantorbekken Terrasse.
2017: Mellom 1998 og 2017 har flere prosjekter «spist» av naturen i Kolbotn sentrum.
2023: Mellom 2017 og 2023 er det Storebukta som utmerker seg mest. I NRK sin oversikt var det observert en nær truet art her, gråspurv. I forbindelse med oppussingen av Kolbotn skole ser vi også at det det er tatt en liten skogbit. Den er ikke stor, men underbygger NRK sin konklusjon om at man stadig tar litt natur både her og der.



Powered by Labrador CMS