Siste dag på jobb: – Dette blir rart

11 år har gått siden Jane Short Aurlien hadde sin første arbeidsdag i daværende Ski kommune. Siden den gang har hun hatt en rekke sentrale roller i kommuneadministrasjonen, både i Ski og i Nordre Follo.

I dag har hun sin aller siste arbeidsdag, før livet som pensjonist skal oppdages. Det er rett og slett rart ifølge hovedpersonen.

– Ja, dette blir rart. Kommunen har vært en stor del av livet mitt, og til tider har det vært altoppslukende, begynner hun på tomannshånd med Oppegård Avis.

Dagens nyhet har ikke vært viden kjent, og er ikke omtalt før nå, men innad i organisasjonen har det ikke vært noen hemmelighet. Heller tvert i mot. De siste dagene har hennes innsats blitt behørig markert både med kake, gode ord og noen tårer.

– Det har jo vært en livsstil dette og jeg har hatt 11 flotte år, først i Ski og nå i Nordre Follo.

Mange roller

I løpet av de årene har hun hatt en rekke sentrale roller. Først var hun kommunalsjef for oppvekst i Ski, så rådmann i samme kommune fra 2017 til 2020, så fungerende kommunedirektør i Nordre Follo, før hun de siste årene har vært assisterende kommunedirektør.

Hun har stått i noen stormer, men på en slik dag er det på sin plass å snakke om de mange oppturene og gode opplevelsene.

– Jeg synes kommunereformen har vært utrolig spennende å jobbe med. Det samme gjelder prosessen med å få orden på økonomien. Vi har jo blitt en flott kommune med mange flinke fagfolk og store robuste fagmiljøer. Det er jeg stolt av, sier Short Aurlien.

– Jeg har elsket jobben min

Hvileskjær har det vært få av de siste årene.

– Vi er en vekstkommune og da skjer det alltid mye. Men jeg har kost meg, for jeg er jo et kommunedyr. Jeg har elsket jobben min og spesielt samspillet mellom politikk og administrasjon. Jeg liker politikere som puster meg litt i nakken, smiler hun.

– Hva blir det deilig å slippe, spør Oppegård Avis?

– Det blir i alle fall deilig å ta mer styring på min egen kalender og få flere lange kvelder. Livet som pensjonist gir jo noen nye muligheter som jeg gleder meg til å utforske.

– Ja, hva skal du fylle dagene med?

– Jeg skal være flinkere til å være fysisk aktiv og til å prioritere både venner, familie og hytta på Ringebu. Og så har jeg et par styreverv som jeg kan bruke hodet på.

På oppfordring, har hun en siste hilsen til folk i Nordre Follo:

– Dere bor i en fantastisk flott kommune. Det må dere vite og sette pris på, sier Short Aurlien.

– En bauta

En som er enig i det, er kommunedirektør Øyvind Henriksen. I sin avskjedstale for Short Aurlien, ble det overbragt en rekke gode ord.

– Det er en rar dag for deg, og det er en rar dag for meg og oss og det er en dag som kjennes i organisasjonen. For når noen har vært en bauta slik du har vært, merkes det når de ikke lenger skal være der. Alle kan erstattes sier du, på mange måter er det riktig, men akkurat deg kan ikke erstattes. Nå må vi iverksette kompenserende tiltak for å si det slik, sa Henriksen.

Det er åpenbart at hun har betydd mye for kommunedirektøren.

– Først av alt; takk. Takk for tryggheten du har gitt meg og oss – i store saker, i små saker, og i alt det som ligger imellom. Du har en enorm hukommelse og en massiv kompetanse, og du har brukt den på den aller beste måten: til å gjøre andre bedre, og til å sikre at kommunen gjør det den skal – skikkelig og til riktig tid. Du er på mange måter et kommunalt oppslagsverk som nå blir borte for oss, fortsatte han.

Vil bli savnet

Henriksen omtaler sin nærmeste kollega som tett på uerstattelig. 

– Jeg skal være ærlig: Jeg har tenkt tanken mange ganger – hvordan skal jeg og vi klare oss uten deg? Hvem skal minne oss på det vi selv har glemt at vi har glemt? Hvem skal stille kontrollspørsmålet som gjør at vi unngår en bommert? Og hvem skal, med et lite glimt i øyet, sørge for at vi ikke tar oss selv altfor høytidelig? Men så vet jeg også dette: Du etterlater deg mer enn oppgaver og kunnskap. Du etterlater deg en standard. En måte å jobbe på – ryddig, modig og ansvarlig. En forventning om at vi kan være både grundige og nyskapende. Og det er kanskje den viktigste gaven du gir oss videre.