– Jeg roper hurra hver gang jeg hører ordet tarmscreening
Tina Svan Østgård (58) gjorde noe mange lar være. Det fikk stor betydning.
Da Tina Svan Østgård (58) fra Oppegård fikk tilsendt prøvesettet for tarmscreening, ble det først liggende. Det skulle vise seg å bli en avgjørelse hun senere har tenkt mye på.
– Jeg tenker ofte på hva som hadde skjedd dersom jeg ikke hadde sendt inn prøven. Om jeg hadde vært her i dag, sier Tina til Oppegård Avis.
Det nasjonale tarmscreeningprogrammet er et offentlig tilbud i regi av Kreftregisteret, på oppdrag fra helsemyndighetene. Programmet innebærer at personer i en bestemt aldersgruppe får tilsendt en enkel test for å oppdage blod i avføringen, et mulig tidlig tegn på tarmkreft.
Ble liggende ubrukt
Høsten 2023 dukket konvolutten opp i postkassen. Hun hadde ikke hørt om Tarmscreeningprogrammet tidligere, men åpnet brevet og bestemte seg for å delta. Likevel ble det ikke gjort med en gang.
– Jeg åpnet den og tenkte at dette ville jeg jo være med på, men så ble den liggende ubrukt, forteller Tina.
Først etter en påminnelse over nyttår sendte hun inn prøven.
– Det var egentlig ingen big deal. Selve prøven var både enkel og renslig, forteller hun.
Ingen symptomer
Kort tid senere kom beskjeden: Det var funnet blod i avføringen.
– Jeg hadde aldri sett noe selv, og hadde ingen symptomer. Jeg hadde ingen mistanke om at noe kunne være galt, sier Tina.
Videre undersøkelser viste flere polypper i tarmen. De så i utgangspunktet ufarlige ut, og hun tok det med ro da hun ble satt opp til inngrep før sommeren.
Fikk kreftbeskjed
Så kom beskjeden som snudde alt.
– Sjokket var stort da det viste seg at det var kreftceller i den ene polyppen, sier Tina.
Hun måtte gjennom en ny operasjon, der 25 centimeter av tykktarmen ble fjernet.
Tiden etter inngrepet var preget av usikkerhet.
– Det gikk tre uker før jeg fikk svar på at det ikke var noe spredning. Jeg var nervøs for om kreften hadde rukket å spre seg, forteller Tina.
Svaret hun ventet på var likevel det beste hun kunne få: Alt var fjernet i første operasjon, og hun slapp videre behandling.
– Systemet som venter når man får beskjed om at ikke alt er som det burde, er bra. Man blir sendt inn i en velfungerende prosess, med CT, blodprøver og alt som er nødvendig. Jeg opplevde god dialog hele veien, og helsepersonell som var tilgjengelige for spørsmål. Jeg ble godt ivaretatt, forteller Tina.
I dag er hun tilbake i full jobb og lever i stor grad som før.
– Jeg lever som før, tar noen forholdsregler med kostholdet, men jobber 100 prosent og er frisk, forteller hun.
– Alle bør ta testen
Erfaringen har gjort henne til en tydelig stemme for tarmscreening.
– Jeg roper hurra hver gang jeg hører ordet tarmscreening, forteller hun nå.
Hun reagerer særlig når folk forteller at de har fått testen, men valgt å ikke bruke den.
– Når noen sier at prøven har gått rett i søpla, sier jeg: «Se på meg – den prøven reddet meg», forteller Tina.
Hun synes det er vanskelig å forstå at mange fortsatt lar være å delta.
– Det er så enkelt. Du tar prøven hjemme når det passer deg, det går fort, og det kan redde livet ditt. Alle bør ta testen, sier Tina.
For henne er det ikke et spørsmål en gang om man bør ta testen eller la den gå i søpla.
– Jeg hadde ingen symptomer, og uten screeningtesten hadde ikke dette blitt oppdaget. Tenk, så heldige vi er som får dette tilbudet, avslutter hun.
Bekymret
Samtidig viser tallene at langt fra alle benytter seg av tilbudet.
– Få vet hvor vanlig tarmkreft er. Av kreftformer som rammer begge kjønn, er dette den største. Nesten 5000 personer får tarmkreft hvert år i Norge, sier Trine Hveem, regionleder i Kreftforeningen.
Hun roser Tina for at hun forteller sin historie og setter fokus på dette tema, og håper samtidig at flere vil prioritere å delta i screening.
– At så få deltar i programmet, håper vi det blir en endring på. Ved å ikke delta går man glipp av muligheten til å oppdage kreft tidligere, sier hun.
