Lokale jenter viste handlekraft - fant eieren av «blåt sjerf»
– Dette skjerfet har stor affeksjonsverdi for meg, sier eieren, etter den hals- og hjertevarme gjenforeningen.
Da åtteåringene Ida og Edith lekte sammen Holteveien på Kolbotn, fant de et blått, forlatt skjerf liggende i veien. Eieren var ikke å se noen steder, men skjerfet var så fint at jentene skjønte at noe viktig måtte gjøres.
– Vi fant det i veien her da vi lekte og det var jo så fint så vi tenkte vi måtte prøve å gi det tilbake. Det så ut som noen hadde mistet det, sier jentene til Oppegård Avis.
Brukte tradisjonell metode
De to Kolbotn-jentene tok like godt både skjerf og sak i egne hender. Turen gikk derfor rett hjem til Rikeåsveien, hvor jentene umiddelbart satte i gang med produksjon av plakater, for å komme i kontakt med eieren.
I verktøykassa fant de heldigvis både tusj, papir og en lamineringsmaskin. Risikoen for å ikke komme i kontakt med eieren kunne de rett og slett ikke ta. Derfor produserte de opp et stort antall plakater, hvor samtlige ble skrevet og illustrert for hånd, før de ble laminert.
Deretter ble hver enkelt plakat hengt opp på rekke og rad gjennom Holteveien.
Trodde skjerfet var tapt
Det skulle nokså raskt vise seg at bak det blå skjerfet, skjulte det seg en uheldig eier med kald hals.
I timene før jentene oppdaget skjerfet hadde nemlig tog-pendler Vidar Hvithagen slengt det på seg på vei til toget. Et lite sekunds uoppmerksomhet senere, var det borte.
– Jeg hadde dårlig tid til toget og la på sprang mot Rosenholm stasjon. Det var først da jeg kom på toget at jeg oppdaget at skjerfet var borte. Da trodde jeg det var borte for godt og jeg ble veldig lei meg da jeg oppdaget at jeg hadde mistet skjerfet. Det er nemlig tanten min som har strikket det til meg, så dette skjerfet har stor affeksjonsverdi for meg.
Jeg trodde det var borte for godt.
Så lappen
Det var derfor med stor glede at Hvithagen oppdaget en av lappene i gata hvor han selv vokste opp, noen dager senere.
– Da jeg så lappen ble jeg veldig glad og ringte med en gang, forteller han.
Resten er i grunn historie og Oppegård Avis fikk være flue på veggen da de driftige og rettskafne jentene gikk ned til Holteveien for å overlevere skjerfet.
– Det var fint å levere det tilbake. Jeg tror han hadde savnet skjerfet, sier jentene til Oppegård Avis.
Det kunne Hvithagen definitivt bekrefte. I ren eufori sørget han også for at åtteåringene fikk en fortjent finnerlønn - som seg hør og bør i slike saker.
– Det er så klart finnerlønn! Jeg trodde jo skjerfet var borte for godt.
Eget initiativ
For å komme i kontakt med potensielle skjerf-eiere var jentene nødt til å bruke en av mødrenes telefonnummer, men bortsett fra det kan Ann Jeanett Ekberg fortelle at jentene har gjort alt selv, uten involvering fra de voksne.
– Jentene har gjort alt selv uten hjelp eller involvering fra oss voksne. Jeg synes de har vært kjempeflinke, sier hun til Oppegård Avis.
Det er vi i Oppegård Avis helt enig i.
