Svartmetallens nye forpaktere
Lokal svartmetall er på ingen måte død og begravet. Det sørger blant annet bandet «Hevn» for.
Ungdommene i bandet Hevn legger ikke skjul på sin ambisjon om å holde en norsk kulturarv i live, og setter pris på den puristiske stilen som preget svartmetall (black metal – journ.anm.) da band som Darkthrone, Emperor, Mayhem og Immortal herjet Norge på starten av 1990-tallet.
Nagler og liksminke
Sammen med Nicklas og Mette Erdal i Hellbotn, stod Hevn bak «Dødsmesse» på Kolbotn lørdag 11. april. En konsert for og av ungdommen, som viste alle i salen at ekstrem og knallhard musikk fortsatt står sterkt hos ungdommen.
Foreldre og lærere kaller dem Christine, Trym, Viktor og Kevin. Når vi først møter dem før «Dødsmesse», fremstår de som ikke noe annet enn vanlig og sunn norsk ungdom. Men noen timer senere, når intervjuet skal gjennomføres backstage før de skal på scenen, er firkløveret forandret.
Foran oss står «Hel» (gitar), «Sellanraa» (trommer), «Winther» (bass og vokal) og «Crucifer» (gitar). Kledd i sort. Med nagler og liksminke.
Nå er de Hevn. Og publikum skal snart få en oppvisning i klassisk svartmetall.
Selvgjort er velgjort
Med temaer som sentrerer rundt død, etterlivet og brutalitet, har bandet så langt begeistret publikum med sine to låter «Requiem of Silence» og «Død og begravet». Begge låtene er umiskjennelig svartmetall, med røtter tilbake til starten av 1990-tallet.
Bandet er ikke gammelt, men har siden oppstarten i 2024 allerede rukket å skape seg et navn.
Snart får fansen enda mer å glede seg til, kan bandet fortelle. I disse dager legger de siste hånd på det som skal bli debutalbumet deres. Alt er spilt inn i øvingslokalet. For klassisk svartmetall skal være mest mulig selvgjort.
– Albumet slippes i løpet av april eller tidlig mai, forteller «Winther».
– Det blir ren lyd av black metal, proklamerer han videre.
«Old school»
Inspirasjonskildene til bandet er ikke vanskelig å spore, noe de selv bekrefter. Band som Immortal, Dimmu Borgir, Satyricon og – ikke minst – Darkthrone trekkes frem på spørsmål om hvem de har latt seg påvirke av.
Medlemmene er fra ulike deler av Follo, der gitarist «Hel» er det ultralokale alibiet. Og kanskje er det ikke så rart at de begynte med nettopp denne musikken, gitt at Follo på mange måter er arnestedet for denne type musikk. Med Mayhem og Darkthrone som spydspisser.
– Vi henter mye inspirasjon fra «old school» svartmetall, forteller «Hel».
– Sånn sjangeren skulle spilles fra starten av, skyter «Winther» inn. – Gjøre det ordentlig og på gamlemåten.
Et lite – men støttende - miljø
– Vi jobber mye med å utvikle låter slik at de skal passe inn i den formen for musikk, fortsetter han, før «Hel» skyter inn fra sidelinjen at de vil beholde nettopp det uttrykket.
Hevn er ikke kveldens eneste band, og stadig vekk i intervjuet kommer det andre ungdommer gående forbi, klapper hverandre på skulderen og gir hverandre lykkeønskninger og en high five. Miljøet er – da som nå – ikke stort, og alle støtter opp om hverandre.
Støtte har de også fått av festivalen Hellbotn, som stod som medarrangør for «Dødsmesse». Samtlige av medlemmene har jobbet som frivillige på festivalen, og den har vært viktig for deres musikalske utvikling.
– Viktig med nye generasjoner
– Rekrutteringen er definitivt i orden, sier en smilende Nicklas Erdal i Hellbotn. Han er strålende fornøyd med arrangementet, og ikke minst hvordan ungdommen omfavner musikken.
120 billetter ble lagt ut til «Dødsmesse», og det tok ikke lang tid før det var utsolgt. Og de fleste av publikummerne var ungdom, der mange ikke er gamle nok til å besøke hovedfestivalen.
– Det er viktig å få nye generasjoner inn i musikken, sier han.
Med kjærlighet og kompetanse
Hevn gjør seg klare til å innta scenen, og leverer et show som definitivt holder det bandet lovet. Som siste band ut har de publikum i sin hule hånd.
Stemningen er satt, med kandelabrer med sorte lys på forsterkerne og en stor hodeskalle foran trommene. Vokalist og bassist «Winther» står med ryggen til publikum, hever hodeskallen over hodet før han snur seg og bandet slår til med en kraft som får det til å svaie i ryggen.
Svartmetallens kulturarv er i hendene på disse ungdommene, og alle som er glade i sjangeren kan derfor trekke et lettelsens sukk.
Hevn og deres likesinnende forvalter den nemlig med både kjærlighet og kompetanse.
