– Gleden det gir der og da, er det vi bruker denne bilen til

Bilen Lillegul er kanskje mest kjent som den gule Mustangen fra Børning-filmene.

Lillegul kjøres i filmene av skuespiller Anders Baasmo Christiansen som spiller Roy, en karakter som for øvrig er basert på Richard Andersen selv. Men i virkeligheten er det Andersen som må kle seg ut og kjøre bilen. Selv når det er kvinner bak rattet. Og grunnen til det er at Mustangen har så mange hestekrefter at den ikke kan kjøres av hvem som helst.

Men bilen som har vært i masse konkurranser, og blant annet vunnet tre ganger i drag racing, spiller en helt annet rolle utenfor racerbanen og filmsettet.

For Andersen er bilen blitt en måte hvor han kan få spre glede til både barn og voksne, ikke minst gleder bilen barn fra barnekreftforeningen.

Stiller opp for barnekreftforeningen

– En samling med barn fra barnekreftforeningen får komme til Rudskogen. Vi som har biler som har lov til å kjøre på banen kommer dit, og vi får kun lov til å kjøre på banen om vi har barn med i bilen, forteller Andersen.

– Av alt det rare jeg har gjort, er dette det beste jeg har gjort, og det verste.

Andersen sikter den utilslørte virkeligheten som barna lever i. For mens det gir ham mye å berike barnas liv, så er det også tøft å vite skjebnen enkelte av barna går i møte.

Han forteller om den gangen en overlykkelig gutt fikk sitte på i bilen, som sistemann den dagen. Det var bare flaks som gjorde at det ble hans tur. Det viste seg at gutten hadde tre uker igjen å leve. Slikt setter spor, forteller Andersen, men derfor blir det ekstra viktig for ham å kunne by på litt av sin tid for at andre skal ha det bra.

– Det er mange som vil sitte på. Gleden du klarer å gi der og da, det er så lite som skal til for meg for å bety så mye for andre. Det er det vi bruker denne bilen til.

Alle får lov å sitte i den

Når Andersen sier det er mange som vil sitte på, så mener han det. Han viser et hull i setet som har kommet av alle som har fått sitte der. Rattet måtte de bytte fordi det ble utslitt av alle som skulle ta i det.

– Da jeg var liten var det Il Tempo Gigante som gjaldt, men den fikk du aldri lov til å ta på, det var gjerde rundt bestandig. Denne har det sittet så mange barn i, for alle får lov til å sitte i den, forteller han.

– Når du ser den gleden, så tenker jeg at det koster ikke meg noe at de sitter i den bilen.

Tegninger i posten

Andersen forteller at de har feiret både konfirmasjoner og bursdager i Lillegul, og de får tilsendt tegninger av bilen i posten.

Han viser frem en bærepose med noen av dem.

– Vi får tusenvis av tegninger hvor barna tegner lille gul. Lillegul er så stort for så mange, det tok tid før man skjønte det, sier Andersen.

Kan ikke fylle bensin uten å bli stoppet

Litt av friheten har Andersen imidlertid mistet. Han kan ikke stoppe for å fylle bensin uten å bli stoppet av voksne, barn og bestemødre.

Og publikums iver for bilen kan tidvis rett og slett gå ut over trafikksikkerheten, forteller han.

- Jeg kjører jo med den, og det kan være litt trafikkfarlig for folk vil ta bilder og vingler med bilen sin. Men så lenge alt rundt denne bilen er positivt, og det skal være sånn at den gir glede, da føler vi at vi gir noe tilbake, og det er viktig for oss, avslutter Andersen.