– Det blir som å skulle planlegge en kjempefest man ikke skal gjennomføre
Både FAU-lederne på Greverud og Østli skole, og de ansatte på Flåtestad skole, reagerer på at utbyggingen av Flåtestad ungdomsskole skrinlegges.
Tine Kaasa, Hanne Killingmo og Marius Michelsen er henholdsvis FAU-leder på Østli skole, FAU-leder på Greverud skole og tillitsvalgt på Flåtestad ungdomsskole. De er ikke fornøyd med at kommunedirektøren foreslår å kutte ut planen om å bygge ut Flåtestad ungdomsskole.
I planene om å bygge ut Fløysbonn ungdsomsskole planlegger kommunedirektøren å bygge en ungdomsskole med åtte paralleller. Denne ungdomsskolen skal ta inn elever fra Sofiemyr, Tårnåsen og Østli skoler. Hvilket betyr at Flåtestad ungdomsskole kun får elever fra Greverud skole. I praksis vil Flåtestad ungdomsskole bli mindre enn i dag, ettersom mange Østli-elever begynner på Flåtestad, noe det trolig blir slutt på dersom kommunedirektøren får det som han vil.
– For oss som bor i kommunen oppleves det som at kommunedirektøren, som for øvrig ikke bor i kommunen, kun er opptatt av økonomi. Det legges ned tilbud på tilbud og det brukes millioner på byråkrati og konsulenter.
– Det er forståelig at det er trangt økonomisk, men man må jo spørre seg hvordan han gjør prioriteringer når han i høst klarer å foreslå et «innovasjonssenter» i Ski rådhus? Er ikke det litt virkelighetsfjernt? Heldigvis unngikk man dette, sier Kaasa til Oppegård Avis.
Ikke Norges beste oppvekstkommune
Kaasa, Killingmo og Michelsen opplever ikke at Nordre Follo lever opp til visjonen om å være Norges beste oppvekstkommune.
– Hvordan skal kommunedirektøren kunne stå inne for at Nordre Follo er Norges beste oppvekstkommune? Det oppleves ikke sånn, når vi er en av kommunene i Norge som bruker minst penger på skole. I to omganger har det blitt lagt planer for utbygging av Flåtestad. Skolens ledelse, lærere, innleide konsulenter og arkitekter har vært i utallige møter for å planlegge utbyggingen, som det ikke ble noe av, sier Killingmo.
– Det blir som å skulle planlegge en kjempefest man ikke skal gjennomføre, ordne alt med lokale, mat og DJ, men uten å arrangere festen, legger Kaasa til.
Lang skolevei
Michelsen presiserer at det for mange Østli-elever er vesentlig lenger til Fløysbonn ungdomsskole enn det er til Flåtestad.
– Det er mye lenger for flesteparten av Østli-elevene å dra til Fløysbonn ungdomsskole istedenfor Flåtestad. Skiveien/Tverrveien er en naturlig skolegrense hvor Skogsåsen/Myrvoll Torg i utgangspunktet sogner til Sofiemyr skole, selv om flere av barna herfra går på Østli. Det vil være helt rart om elever som bor i nærheten av Flåtestad må begynne på Fløysbonn som er en mye lenger skolevei, sier Michelsen.
Michelsen opplever det som positivt for skolemiljøet at elever fra ulike barneskoler møtes på ungdomsskolen. Det blir oppfattet som en ny start for mange, noe man mister om Østli-elever blir Fløysbonn-elever.
– Det oppleves som positivt for miljøet at flere skoler møtes på ungdomsskolen. Man får flere å spille på og blir bedre kjent med flere enn de man har gått sammen med i syv år på barneskolen. For mange kan det oppleves godt å «starte litt på nytt» når man kommer på ungdomsskolen, sier han til Oppegård Avis.
Liten ungdomsskole gir færre valgmuligheter
En av konsekvensene for elevene på Flåtestad som blir sittende igjen som en liten ungdomsskole i forhold til både Ingieråsen og Fløysbonn er at det blir færre valgmuligheter for elevene.
– En større skole vil gi større muligheter for tilbud av ulike valgfag og språkfag. I en liten elevgruppe vil det ikke være økonomisk forsvarlig for skolen å kunne tilby tre ulike fremmedspråk, pluss fordypning og eventuelt arbeidslivsfag, sier Michelsen.
Michelsen forteller at det særlig for valg av fremmedspråk er viktig å ha en skole med en viss elevmasse for å sikre fleksibilitet.
– I år var det slik at mange ikke fikk sitt førstevalg av språkfag, og Flåtestad fikk ikke tilbudt elever fransk. I vår region blir ikke fransk tilbudt som Språk 1 på videregående, det vil i praksis si at man blir nødt til å ta tysk på videregående om man ikke får førstevalget sitt på ungdomsskolen og ønsker å ta et nytt språk på videregående. En større elevmasse vil selvfølgelig også gi flere valgmuligheter når det kommer til de andre valgfagene også, sier han til Oppegård Avis
Kaasa legger til at Oppegård IL, en vesentlig aktør i lokalmiljøer, er en felles møteplass for elever fra Greverud og Østli skoler. Sosiokulturelt tilfører Østli Flåtestad-regionen mener hun.
– Elever fra Østli og Greverud deltar på idrett i det samme idrettslaget. Barn og ungdom fra områdene i denne delen av kommunen er medlemmer av Oppegård Idrettslag, det vil si at mange kjenner hverandre fra før av. Elevgrupper fra to barneskoler vil også gi større forutsigbarhet med tanke på elevantall og ansettelser på skolen, skolen legger hun til.
Støtter Fløysbonn-utbygging
FAU-lederne og tillitsvalgte på Flåtestad ungdomsskole støtter Fløysbonn-utbygging, men stiller spørsmål ved om det er heldig at en skole skal romme så mye som 700 elever.
– Vi er veldig for at man må bygge ut Fløysbonn da Hellerasten-elever også skal inn på denne skolen. Og da må den bygges ut. For elever, lærere og foresatte som tilhører Fløysbonn er det viktigste at skolen blir større og fornyet. Men hvordan stiller de seg til at Fløysbonn skal kunne romme hele 700 elever? Hvordan er det å drifte og være elev ved en så stor skole, kontra det å ha elevmassen jevnt fordelt på tre ungdomsskoler i vår del av kommunen? avslutter Kaasa, Killingmo og Michelsen med.
Tine Kaasa jobber til daglig som lærer på Flåtestad ungdomsskole, men uttaler seg i denne saken som FAU-leder.
