– Stopp støyen, ikke beredskapen

Den siste tiden har vi opplevd mye oppmerksomhet rundt det planlagte Beredskapssenteret på Taraldrud. Vanligvis opplever vi politikere aksjonsgrupper som kan oppleves som irrasjonelle og usaklige i sitt ønske om å få belyst sin sak. I denne saken opplever vi en aksjonsgruppe som er saklige og konstruktive, mens noen desperate politikere prøver å kaste så mye bensin på bålet som de klarer, i håp om å få en og annen stemme til sine "under-sperregrensen-truede" partier.

Beredskapssenteret kommer på Taraldrud. Det er det ingen diskusjon om. Den delen av saken er «ferdig snakka». Spørsmålet nå er hvordan Beredskapssenteret skal få oppfylt den intensjonen man har på best mulig måte, opp mot hvordan lokalbefolkningen skal rammes minst mulig av det som skjer der.

Venstres Abid Raja, som ifølge meningsmålingene ikke vil komme inn på Stortinget til høsten, har valgt å engasjere seg i denne saken. Ved siden av å tro at vi får melk fra okser, tror han åpenbart at en høy profil i denne saken kan gi han og Venstre nok stemmer til at han allikevel kan fortsette som stortingsrepresentant.

Og hvis meningsmålingene holder seg, ser det ut til at det er Nicholas Wilkinson fra SV som vil "snyte" Abid for en plass på Stortinget. Wilkinson har hengt seg på Raja i denne saken, ved å klage uten å peke på en eneste løsning til hvordan han kan bidra til et best mulig samkvem mellom senteret og lokalbefolkningen. Han er bare i mot, uvisst hva. Men sånn er det jo ofte med SV. De er bare i mot. I motsetning til de to "party-politikerne", ønsker vi andre å finne løsninger som er best mulig for begge parter.

Alle husker 22. juli. Noe av det vi husker er beredskapstroppen som holder på å synke i en oppblåsbar gummibåt, sendt ut fra feil sted til feil tid. Båten var tungt lastet, tok inn vann og fikk motorstopp. Nå skulle egentlig beredskapstroppen blitt fraktet med helikopter, men det skjedde ikke. Grunnen var at "det ikke eksisterte en beredskapsordning som ga politiet rask nok tilgang på helikoptrene".

Vi vet alle at det finnes "gale" mennesker rundt omkring i verden som planlegger terrorangrep, og vi har gang på gang fått vite at Norge er et aktuelt angrepsmål. Man kan si mye om Donald Trump, men han har nok rett i at "hvis man har et veldig sterkt forsvar, så er det ingen som tørr å angripe deg".

Enhver som i fremtiden skulle ha et angrep mot Norge i tankene, skal vite at vi har en sylskarp beredskap, som sannsynligvis vil stoppe en hver terrorist før de som mye har nærmet seg grensen vår. Og skulle de komme lenger, skal de vite at vi har en suveren beredskap, som er klare til å reagere til en hver tid.

For å komme i denne situasjonen, trenger vi et beredskapssenter, og det har noen konsekvenser. Helikoptre er ikke lydløse, det er heller ikke skuddsalver. I så måte kunne aksjonsgruppen Stopp Støyen inntatt en mye mer radikal holdning, og kanskje bidratt til at beredskapssenteret hadde blitt skjøvet frem i tid, og kanskje ikke kommet på Taraldrud. Så kan spørre seg om det hadde vært en god løsning.

Det Stopp Støyen påpeker er hvilke konsekvenser dette vil få for befolkningen, skolene og andre i nærmiljøet. Og de har såvidt jeg har forstått tatt utgangspunkt i de reelle tallene. Hverken mer eller mindre.

Jeg har i mange år vært aktiv i Fremskrittspartiet, og for første gang har vi fått oppleve å være i regjering. Det betyr at man må ta ansvar. Når Justisminister Per Willy Amundsen uttaler seg, kan han ikke "slenge" rundt seg med populistiske utsagn, og mer eller mindre kreative og uprøvde løsninger.

Han er fullstendig klar over at det er hans plikt å få på plass beredsskapssenteret. Han vet også at et slikt senter vil medføre en del uheldige konsekvenser, uansett hvor det blir plassert. Men jeg stoler på Amundsen når han sier det vil bli gjort tiltak, og at lokalbefolkningens beste står "langt frem i pannen hans".

Vi i FrP kunne, i kjent SV stil, stil oss opp foran Stortinget og protestert mot beredskapssenteret. Men i FrP velger vi å stole på våre folk, og jeg vet at de hører på det vi har å si. Og de hører på det Stopp Støyen har å si.

Stopp Støyen er på mange måter en forbilledlig aksjonsgruppe. Det engasjementet de viser, vil gi resultater. Behovet for tiltak har blitt fremmet på en overbevisende måte, uten å overdrive eller ved å komme med utidig og usaklig argumentasjon. De vil løse dette sammen med de som bestemmer, og denne holdningen tror jeg gjør at mange av de ansvarlige føler et enda større behov for å komme dem i møte. Man kan vel si i at i stedet for å skape masse bråk, velger Stopp Støyen å informere om konsekvenser og geleide mot løsninger. Det er sympatisk og virkningsfullt.