– Det mest krevende jeg har lagt frem

Alvor, kutt, omstilling, krevende, sparing og tøffe prioriteringer har vært gjennomgangsmelodien fra kommunedirektør Øyvind Henriksen ved de siste års fremlegging av  kommunens «statsbudsjett», også kjent som økonomi- og handlingsplan (ØHP).

HER FINNER DU DOKUMENTET

Og skal vi tro Henriksen, har det ikke blitt noe enklere å drive kommune, siden vi sist hadde denne praten, for ganske nøyaktig ett år siden.

Signalene vi har plukket opp i forkant av fremleggelsen av ØHP 2025-2028 er nok en gang at det blir tøffe tak og hardt å være innbygger, så vi spurte Henriksen om det følgende:

– Er årets ØHP det mest krevende du har lagt frem til nå, og i så fall hvorfor?

– Hvis du ser økonomiplanperioden under ett, må jeg si det er det mest krevende jeg har lagt frem. Samtidig skal det sies at vi i snitt har gjennomført kutt på ca. 100 millioner i året de siste årene, men vi har også fått god hjelp av mer skatteinntekter enn budsjettert ol., som har gitt oss gode positive resultater. Vi har gjort en jobb som gjør at vi er bedre rustet til det som kommer, enn de aller fleste andre kommuner, begynner kommunedirektøren.

Krise i kommune-Norge

Selv om det finnes flere positive lysglimt i horisonten, er han krystallklar på at det er krisetid i kommune-Norge.

– Kommune-Norge er i krise og det rammer også oss; lavere skatteinngang, høye priser og rente, demografiske endringer merkes med flere eldre og færre til å betale regninga, mange flyktninger som vi skal få ut i arbeid for å nevne noe. I tillegg kommer det et nytt inntektssystem for kommunene som rammer oss særskilt da vi er en skattesterk kommune. Bare det siste utgjør nærmere 70 millioner kroner i året. Uten dette vill vi gått i balanse i 2025, sier han til Oppegård Avis.

Fremleggelsen av et stort kommunebudsjett går gjerne etter samme mønster som det viden kjente eventyret om Bukkene Bruse-eventyr, kun påført kommune-klang: 

«Bare vent til neste år - da skal det bli tøft å drifte kommune da».

ØHP for 2025 til 2028 er i så måte intet unntak. 

– Frem til nå har vi kunnet opprettholde de meste av tjenester og vi har klart å imøtekomme nye behov, men nå er det ikke særlig mer å hente på vanlig effektivisering. Nå må vi begynne å prioritere og kutte i tjenester. Det kommer til å smerte, skriver Henriksen til Oppegård Avis.

To faser

Ifølge kommunedirektøren skal kuttene gjøres i to faser.

– Vi velger å gjøre denne jobben i to faser for å sikre oss god tid til å gjøre prioriteringer. Først vil vi få kontroll på merforbruket vi har i 2024, så vil vi i løpet av våren legge frem en konkret tiltaksliste med tiltak i størrelsesorden 300 millioner kroner, slik at våre folkevalgte kan gjøre sine prioriteringer. Vi skal ned 360 millioner kroner i løpet av fireårsperioden og det meste kommer i 2026. Da skal vi ned ca 190 millioner kroner. Derfor sier jeg at 2025 blir det viktigste og mest krevende året vårt så langt. Klarer vi å styre tjenestene i balanse i 2024 og samtidig få frem tilstrekkelige tiltak for de neste årene er mye gjort, mener Henriksen.

På Oppegård Avis sitt andre spørsmål i dette budsjett-intervjuet, om hvilke store problemområder han ser, så er eldreomsorg et viktig ord. Og legg merke til bruken av ordet utfordring, der det kanskje er mest fristende å bruke ordet problem.

– Det kanskje største utfordringsområdet vårt i årene fremover blir å imøtekomme de økte behovene i eldreomsorgen, samtidig som andre viktige primærtjenestene skal opprettholdes. Vi ser for eksempel at flere barn og unge sliter, og vi er nødt til å ivareta disse slik at de bygger seg en robust plattform for eget liv. Dette for å nevne noe. Nå må vi være tydelige på hva kommunen skal gjøre og hva som må gjøres av andre, sier han.

Vil kun bygge det mest nødvendige

Og alle som går og gleder seg til nye bygg, bedre infrastruktur eller rehabilitering der det trengs, må kanskje vente enda litt til. Henriksen mener nemlig at en viktig faktor for å nå målene over, er å holde investeringsnivået så lavt som mulig.

– Bygge billig, bare bygge det vi strengt tatt trenger og utsette/skyve på rehabiliteringer der dette er nødvendig for å sikre en sunn økonomi. Vi vet at 100 millioner lånte kroner til skoler, barnehager og omsorgsboliger, krever kutt i daglige tjenester på 8,5 millioner hvert eneste år.

Sagt med andre og litt mer spekulative ord: Det kan være dårlige nyheter for alle som drømmer om at garderobe- og stadionprosjektet på Sofiemyr kunstgress skal settes i gang. Selv om det er vedtatt av politikerne, er det vanskelig å se det falle inn under kategorien «noe vi strengt tatt trenger».

Og for å gjøre dårlig nytt, enda dårligere. Ikke bare mangler det penger. Det mangler også folk, som i kvalifisert folk. Henriksen har lyst å nevne ett viktig grep de gjør.

– Vi satser på innovasjon. Vi vet ikke hvordan fremtidens tjenester skal se ut, men vi vet at vi ikke kan gjøre det slik vi gjør det i dag. Det er det verken penger eller folk til. Derfor skal vi sette oss ned sammen med næringsliv, utbyggere, sosiale entreprenører, frivillige organisasjoner og engasjerte innbyggere, og begynne å skape fremtidens kommune. Det er en helt nødvendig investering for vår kommunes fremtid. Er vi ikke foran og forberedt, vil vi kave i kuttene, mener Henriksen.

Joda, de kommunale avgiftene skal opp

Vi har ett siste spørsmål til kommunedirektøren i anledning fremleggelsen av tidenes tøffeste budsjettforslag.

– Det er ikke dine ord, men det snakkes jo ofte om vanlige folks tur. Hvordan synes du årets ØHP reflekterer forventningen folk har fått om bedre privatøkonomi og en kjærkommen økonomisk pustepause?

– Heldigvis er det ikke det kommunale budsjettet som avgjør folks privatøkonomi i det store. Da må du lete i statsbudsjettet. De prioriteringene vi må gjøre vil ramme tjenester og tilbud til innbyggerne våre og ikke så mye lommeboka. Det vil merkes på «kroppen» men ikke på lommeboka.

Det er imidlertid et viktig unntak. De fryktede og tildels forhatte kommunale avgiftene. Det koster allerede skjorta. De neste årene kan det blir vesentlig dyrere.

– Ja, et område som dessverre vil merkes, er økningen i gebyrer innenfor vann og avløp. Vi er avhengig av vann fra Oslo og prisene på dette vannet øker betraktelig. I tillegg må vi renovere vannverket på Stangåsen og denne perioden hente mer vann fra Oslo. Dette er et såkalt selvkostområde og regninga må derfor dessverre dekkes av økte gebyrer, advarer han.

Sitter du igjen med tunge tanker og en undring på hvordan i all verden dette skal gå, etter å ha lest dette?  I så fall skulle du bare visst hvor ille det står til andre steder. Det mener i alle fall Øyvind Henriksen.

– Til sist vil jeg gjenta at vi akkurat nå er en av de best stilte kommunene i landet. Vi har alt som skal til for å møte utfordringene som ligger foran oss, men vi må gjøre den krevende jobben det er å redusere og ta bort tjenester både vi og innbyggeren gjerne skulle opprettholdt. Vi må sikre det aller viktigste; tjenester til våre mest sårbare innbyggere. Og vi må kanskje begynne å snakke om hva du og jeg kan gjøre for å bygge varmer og trygge nabolag uten at kommunen alltid skal være svaret.

NB: ØHP ble sluppet klokken 10.00 tirsdag formiddag og vi kommer tilbake med reaksjoner fra politikere, nøkkelpunkter i det 150 sider store dokumentet og mer om hvordan dette vil påvirke deg og meg fortløpende.