Stadig flere lokale familier trenger mathjelp
Flere familier trenger hjelp til å sette mat på bordet. Lokalt øker behovet kraftig.
Sju bursdagskasser til barn står på Ensjø i Oslo og venter på å bli hentet av Røde Kors Oppegård.
Bak hver kasse skjuler det seg en familie som ikke har råd til å feire bursdag på egen hånd.
For Silje-Maria Markussen fra Oppegård er det blitt et stadig vanligere syn. Som kommunikasjonssjef i Matsentralen Norge ser hun hvordan behovet for mathjelp øker.
Ikke minst ser hun en skremmende utvikling hjemme i Oppegård.
Lokale tall bekymrer
Ved utgangen av 2025 lå Røde Kors Oppegård på sjetteplass blant Matsentralen Østs 160 samarbeidsorganisasjoner, etter å ha hentet ut rundt 130.000 måltider gjennom året. Hittil i år ligger organisasjonen rundt ti prosent over samme periode i fjor, og har klatret til fjerdeplass på oversikten.
Det samme gjelder Utafor boksen, som leverer ut mat i hele kommunen. Organisasjonen har rykket opp fra 11.- til 6.-plass, noe som også vitner om at stadig flere innbyggere trenger mathjelp.
I tillegg har Villa Hjerterom delt ut matkasser til rundt 80 brukere i uka. Tilbudet har stått utenfor Matsentralens ordning, og skaffet mat gjennom egne samarbeidspartnere. Etter at formannskapet sa nei til søknaden om husleiestøtte, må matutdelingen der nå settes på pause.
– De får rett og slett ikke endene til å møtes
– Den aller største gruppen som får hjelp er lavinntektshusholdninger. Det vil si folk som er i jobb, men som likevel ikke får endene til å møtes, sier Markussen.
Hun forteller at Matsentralen ser en tydelig økning både blant eldre, trygdede og lavinntektshusholdninger.
– Kostnadene øker raskere enn inntektene. De får rett og slett ikke endene til å møtes.
For mange blir matkassen forskjellen på om det er råd til andre nødvendige utgifter.
– Den kan gjøre at familien kan kjøpe nye sko når barna har vokst fra de gamle, eller dekke andre ting det ellers ikke ville vært penger til, forteller Markussen.
Matredding i praksis
Matsentralen Øst henter og mottar overskuddsmat fra dagligvarebransjen og fordeler den videre til 160 ideelle organisasjoner i Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud. Hvert år kastes rundt 170.000 tonn fullt brukbar mat i Norge.
– Det er mye «best før», ikke «dårlig etter». Maten er fullt brukbar, men av ulike grunner kan den ikke selges i butikk, sier Markussen.
Hun forteller at skadet emballasje, sesongvarer, ukurante pakningsstørrelser, feilbestillinger og varer med kort holdbarhet er blant de vanligste årsakene til at maten havner hos Matsentralen i stedet for i butikkhyllene.
Bursdagshjelpen
Bursdagskassene er en del av Matsentralens tilbud til barnefamilier som sliter økonomisk. Organisasjonene melder inn behov, og kassene pakkes med det som trengs til en bursdagsfeiring.
– Hvis du ikke vet hvor neste måltid kommer fra, kan du i hvert fall ikke feire bursdag, sier Markussen.
Hun husker fortsatt inntrykket fra sine første dager i Matsentralen.
– Jeg husker fra mine første dager her, da jeg ble vist rundt, at det hang en post-it-lapp på lageret. På den sto det «Gutt 10 år, 13 stykker», og min egen gutt hadde akkurat fylt ti år, forteller Markussen.
Hun forteller at slike små lapper gjør sterkt inntrykk.
I Oppegård er rundt 100 barn registrert i ordningen gjennom Røde Kors Oppegård og kan få en bursdagskasse når den store dagen nærmer seg.
På kassene som nå står og venter på lageret, står det enkle lapper med barnets alder og hvor mange gjester som er invitert.
«Gutt 13 år, 12 stk.»
«Gutt 15 år, 10 stk.»
«Jente 11 år, 20 stk.»
– Nå får hun mulighet til å invitere hele klassen, sier Markussen.
