TOMT: Det er foreløpig ikke noen nye leietakere på vei inn i det klassiske funkisbygget.

Leietaker trekker seg ut: – Nå står det tomt

Siden 2013 har Fursetgruppen AS vært leietaker på Ingierstrand Bad og hatt driften i den gamle funkisrestauranten. Nå trekker de seg ut.

Publisert

Funkisperlen ved Bunnefjorden som er kjent som Den hvite elefant, Ingierstrand Bad Restaurant, står tom på vei inn i sommersesongen 2025. 

– Vår kontrakt med Oslo kommune gikk ut ved årsskiftet. Vi hadde over 10 fine år der ute, men velger nå å bruke våre ressurser på andre steder, sier Gjøran Sæther, administrerende direktør i Fursetgruppen til Oppegård Avis.

Kort fortalt:

  • Fursetgruppen AS har avsluttet sitt leieforhold på Ingierstrand Bad etter over 10 år, og Oslo kommune planlegger nå oppgraderinger før en ny leietaker kan flytte inn.
  • Kommunen vil koble eiendommen til det offentlige vann- og avløpssystemet og utføre vedlikeholdsarbeid før utlysning av ny leietaker til høsten.

Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.

De første årene Fursetgruppen drev holdt restauranten sommeråpent, men de siste årene har det kun vært lukkede selskaper i de gamle lokalene.

Det klassiske funkisbygget ble fredet av Riksantikvaren i 2012, og eies av Oslo kommune.  Bygget ble pusset opp for 50 millioner kroner, og satt det i stand slik restauranten den var da den åpnet i 1934 med originale farger og materialbruk før Fursetgruppen tok over driften.

Oppgradering og ny leietaker

Oslo kommune forteller at en ny VA-løsning må på plass før det kommer en ny leietaker inn i lokalene.

– Siden 2013 har Ingierstrand Bad vært utleid til Fursetgruppen AS. Leiekontrakten utløper 30. april 2025, og ettersom leietaker ikke ønsker å leie videre, så avvikles leieforholdet,  sier Lis Homdal, kommunikasjonsrådgiver i Eiendoms- og byfornyelsesetatens kommunikasjonsenhet, til Oppegård Avis.

– Hvilke planer har Oslo kommune for stedet nå?, spør vi. 

– Det pågår nå et større arbeid for å koble Oslo kommunes eiendommer på Ingierstrand Bad til det offentlige vann- og avløpsnettet. Etter at vi har fått eiendommen tilbakeført fra Fursetgruppen, vil vi gå gjennom eiendommen og utføre tiltak denne våren og sommeren for å koble bygget til det offentlige vann- og avløpssystemet. Arbeidene inkluderer nødvendige tilpasninger inni bygget for tilkobling til vann- og avløpssystemet, sier Homdal.

TOMT: Nå står de store lokalene tomme.

Hun forteller at de vil lyse ut eiendommen for utleie for å finne ny aktør til driften i løpet av høsten, etter at eiendommen er tilknyttet det offentlige VA-nettet. Det skal også gjøres noen grep rundt vedlikehold før ny leietaker kommer på plass.

– Etter mange år med utleie får bygget naturlig bruksslitasje, selv om leietaker har utført løpende vedlikehold. Før ny utleie så vil vi derfor utføre vedlikeholdsarbeid som for eksempel maling, oppgradering av toaletter og sliping av gulv, forteller Homdal.

SOMMERLIV: Bildet fra 2016, da var en av Oppegårds mest spektakulære uteserveringer.

Historisk sus

Restauranten, med kallenavn Den Hvite Elefant, er et ikonisk eksempel på funksjonalistisk arkitektur fra 1930-tallet. Bygget ble tegnet av arkitektene Ole Lind Schistad og Eivind Moestue og åpnet i 1934 som en del av det populære friluftsbadet ved Bunnefjorden.

De var anerkjente for sine funksjonalistiske bygg, og deres design ga anlegget et moderne preg med elegante linjer og praktiske løsninger

Om Johanne Ingier

Johanne Ingier var gift med Fritjof Ingier, arving til Ljansbruket og store omkringliggende eiendommer i det som er gamle Oppegård kommune. 

I 1900 forlot Fritjof henne og deres fire barn for å reise til Paris med sin elskerinne, og tok med seg hele familieformuen. Til tross for dette sto Johanne støtt og overtok driften av Stubljan og virksomheten der. 

Hennes hovedinntekter kom fra skog, tømmer, sagbruk og trelast. Da denne inntekten begynte å avta, fant hun en ny løsning i den nye samfunnsutviklingen. 

I 1920-årene, da åttetimersdagen ble innført i Norge og folk fikk mer fritid, så hun muligheten til å utvikle Ingierstrand som et rekreasjonsområde, og bygget Ingierstrand Bad.

Oppdragsgiver var Johanne Ingier, som eide og drev Ljansbruket og andre store eiendommer. I 1920-årene, da åttetimersdagen ble innført i Norge og folk fikk mer fritid, så Johanne muligheten til å utvikle Ingierstrand som et rekreasjonsområde. 

Bygget kjennetegnes av de rene linjene, hvit puss, store vindusflater og avrundede hjørner, både innendørs og utendørs. Dette er typiske trekk ved funksjonalismen, som la vekt på estetikk gjennom funksjon og enkelhet. 

FUNKIS: Funksjonalismen gjenspeiler seg både utendørs og innendørs.
Powered by Labrador CMS