Fant «monsterveps» - er det årets første?
Spalten, «Årets første», lever videre. Tro det eller ei. Dette sier den lokale insekteksperten om «monsterveps» på Tårnåsen.
I pinsen dukket denne skapningen opp på kjøkkenbordet til en Oavis-leser på Tårnåsen. Sturla Naas Johansen er mest kjent for å være kommunestyrerepresentant for MDG her i traktene, men denne gangen stiller han opp som lokal insektsekspert. Han forteller at det vi ser i bildet er en geithams.
– Geithams (Vespa crabro). Dette er den største av de sosiale stikkevepsene våre. Den var borte fra Norge i perioden 1911-2007, men har de senere årene blitt nokså vanlig over store deler av Østlandet.
– Den ser livsfarlig ut?, spør Oppegård Avis.
– På ingen måte! Geithamsen er en fredelig art som er lite aggressiv mot mennesker, forteller Johansen.
Ikke den første
Oppegård Avis trenger derimot ikke å være redd for å måtte ta imot noen SKUP-pris. Langt ifra. Johansen blir ikke tydeligere på spørsmålet om dette er årets første geithams eller ikke.
– Den første er det garantert ikke!, slår han fast en gang for alle.
Ikke så sjeldne er de heller skal vi tro Johansen. Han oppdaget selv et eksemplar av den store vepsen i sin egen hage under pinsefeiringen.
– Jeg så en i hagen hos meg i løpet av pinsen også, så de er ikke så uvanlige. Den på bildet, og de som er på vingene nå, er dronninger. Derfor er de ekstra store. Som for alle andre sosiale stikkeveps og humler er det kun dronningen som overvintrer. De dukker gjerne opp nå i mai, og bruker tiden fremover på å etablere nytt bol.
Returen til Norge skyldes varmen
Tidligere i saken sa Johansen at geithamsen først returnerte til Norge igjen i 2007 etter at den forsvant i 1911. Han mener årsaken er økende temperatur.
– Mest sannsynlig har arten kommet tilbake fordi det har blitt varmere. Den har kommet inn fra Sør-Sverige.
– Er dette et tegn på klimaendringene?, spør vi.
– Jeg tror man skal være forsiktig med å trekke konklusjoner ut i fra reetableringen av én art, men det er vel hevet over enhver tvil at gjennomsnittstemperaturen har blitt høyere, og det er nok gunstig for geithamsen som er en mer varmekjær art, avslutter Johansen.
