ORDSKIFTE: Høyres Knut Oppegaard (H), Nesanet Hailermariam (V), Marthe Arnesen (MDG) og Nicholas Wilkinson (SV) har alle klare meninger om språkbruken fra talerstolen.

– Det er lett å ta i litt når man blir engasjert

Etter den opphetede debatten i fylkestinget har Oppegård Avis spurt lokalpolitikerne hvor grensen går for ordbruken. Svarene er tydelige.

Publisert

Det var under torsdagens møte i Akershus fylkesting at Knut Tønnes Steenersen (Frp) kom med en kraftsalve mot sine politiske motstandere fra Arbeiderpartiet, MDG og SV.

– Men at de oppfører seg som idioter, det kan jeg ikke tolerere, sa Steenersen fra talerstolen.

Det fikk fylkesordfører Trine-Lise Østlund Blime (H) til å gripe inn.

– Ordet «idiot» kan ikke brukes fra talerstolen. Jeg håper at ingen bruker det i fremtiden heller, sa Blime.

Tar selvkritikk

Steenersen selv sier seg i ettertid enig i irettesettelsen. Han understreker at uttalelsen ikke var ment som et personangrep.

– Jeg tar den, og jeg kommer ikke til å bruke det ordet igjen, sier han til Oppegård Avis.

Vi har spurt politikerkollegene i Nordre Follo om ordbruken er akseptabel, og om det er en forskjell på å kalle noen idioter og å si at de oppfører seg som idioter.

Da spørsmålene ble sendt ut, var avisen ikke kjent med pistolgesten som Ap-politiker Martin Ludvigsen gjorde under Steenersens innlegg. Den hendelsen inngår derfor ikke i vurderingene deres.

– En påminnelse for voksne også

Venstres Nesanet Hailermariam trekker en parallell til hvordan hun snakker med sine egne barn.

– Jeg pleier å si til barna mine at når noen tyr til banning eller nedsettende ord om andre, så kan det være et tegn på manglende ordforråd. Jeg tenker at det er en grei påminnelse for voksne også, sier Hailermariam.

Hun mener heller ikke det er noen vesentlig forskjell på de to formuleringene.

– Det er mulig dette språklige skillet oppleves viktigere for den som sier dette, enn den som får det rettet mot seg, sier hun.

– Helt korrekt å gripe inn

Høyres gruppeleder Knut Oppegaard mener fylkesordføreren gjorde rett i å reagere.

– Fra talerstolen i politiske organ forventes det såkalt «parlamentarisk språkbruk». Dette innebærer at man snakker til forsamlingen via ordstyreren, tiltaler politiske motstandere korrekt og ellers oppfører seg dannet. Ordbruk som «oppfører seg som idioter» faller ikke inn under denne definisjonen, sier Oppegaard.

Han har samtidig forståelse for at engasjementet kan ta overhånd.

– Når det er sagt, er det lett å «ta i litt» når man blir engasjert, men det var helt korrekt av fylkesordføreren å gi irettesettelse for denne ordbruken, sier han.

UPASSENDE: Arbeiderpartiets gruppeleder Oddbjørn Lager Nesje mener både ordbruken og pistolgesten var upassende i en politisk debatt.

Folkevalgte har et særlig ansvar

Arbeiderpartiets ordførerkandidat Oddbjørn Lager Nesje mener politikerne må tåle skarp uenighet, men samtidig vise respekt for hverandre.

– Det er fullt mulig å være tydelig, kritisk og konfronterende uten å ty til begreper som «idiot». Om man kaller noen idioter eller sier at de oppfører seg som idioter, er etter mitt syn en liten språklig forskjell. Begge deler bidrar til å forringe det offentlige ordskiftet, sier Nesje.

Han mener folkevalgte har et særlig ansvar.

– Vi politikere har et særlig ansvar for å gå foran med et godt eksempel, sier han.

PISTOLGEST: Ap-politiker Martin Ludvigsen gjorde denne håndbevegelsen under Knut Tønnes Steenersens innlegg i fylkestinget. Ludvigsen har i ettertid beklaget. Stillbilde fra fylkestingets overføring.

Nesje har også fått spørsmål om pistolgesten som partikollega Martin Ludvigsen gjorde under Steenersens innlegg.

– Jeg synes håndbevegelsen til min partikollega Martin Ludvigsen var upassende, og ikke noe som hører hjemme i en politisk debatt. Derfor var det også riktig av han å beklage, sier Nesje.

– Flytter debatten bort fra politikken

SVs gruppeleder Nicholas Wilkinson mener debatten bør handle om politiske løsninger framfor personkarakteristikker.

– Skarp kritikk av hverandres politikk og prioriteringer hører hjemme i en debatt. Det gjør ikke karakteristikker av personer. Jeg og SV er mer opptatt av de konkrete sakene. Det løfter samtalen når vi argumenterer for løsninger i stedet for å sette merkelapper på hverandre, sier Wilkinson.

Han mener forskjellen mellom de to formuleringene er hårfin.

– Begge deler handler om personer, ikke om politikk. Det flytter debatten bort fra det velgerne faktisk er opptatt av, sier han.

– Veldig ugreit

MDGs gruppeleder Marthe Arnesen mener også at politikerne må holde seg til sak.

– Vi må tåle skarpe politiske debatter og være uenige, men vi skal diskutere sak, ikke gå løs på hverandre. Som folkevalgte har vi også et ansvar for hvordan vi snakker til og om andre, sier Arnesen.

Hun mener dette er viktig også i lokalpolitikken.

– Vi må kunne stille kritiske spørsmål og være grunnleggende uenige uten at debatten blir personlig. Det er helt avgjørende for et godt lokaldemokrati, sier hun.

Også MDGs ordførerkandidat for 2027, Hans Martin Enger, er enig med gruppeleder Arnesen.

– Veldig ugreit! sier Enger.

Han mener slike uttalelser kan gjøre at færre ønsker å delta i politikken.

– Det er lov å trå feil, men da skal man følge opp med uforbeholden unnskyldning, sier han.

LENGST SITTENDE: Paal Sjøvall (SP) har sittet ved maktens bord helt siden kommunesammenslåingen.

– Burde vite bedre

Senterpartiets gruppeleder Paal Sjøvall mener Steenersen burde holdt seg unna slike karakteristikker.

– Tønnes Steenersen er en erfaren politiker, så han burde jo så klart unngå å bruke sånne ord. Det vet jo han som er så erfaren også, sier Sjøvall.

Samtidig understreker han at det kan gå en kule varmt i politiske debatter, og at folkevalgte også bare er mennesker.

Han trekker fram det han opplever som en god debattkultur i Nordre Follo, der politikerne kjenner hverandre godt og samarbeider på tvers av partigrensene. Etter hans erfaring er det rom for både sterke meninger og engasjement, så lenge man viser respekt for hverandre.

Powered by Labrador CMS