Et ønske om tillitsbaserte helse- og omsorgstjenester

NB: Dette er et leserinnlegg.

I den senere tid har det vært fokus på å utforme det som betegnes som tillitsreformen i den offentlige sektor. Denne reform en skal bidra til at dagens velferdstilbud i større grad skal bygges på tillit, i stedet for mål- og resultatstyring og markedsprinsipper. Målet er blant annet at de ansatte skal få større frihet til å finne gode løsninger selv.

For brukerne tilsier dette at saksgangen kanskje kan bli kortere, og i større grad tilpasset behovet til hver enkelt person. I dag må brukerne gjennom en tidkrevende søknadsprosess som skal avgjøre om de har rett til helse- og omsorgstjenester. I mange tilfeller blir helse- og velferdsgodene tildelt søkerne for sent.

Bort fra en krevende saksgang

Ifølge Helsedirektorat er målet med dagens saksbehandling at brukerne skal bli tildelt helse- og omsorgstjenester ved behov. Det legges vekt på at disse tjenestene skal bli tildelt brukerne til riktig tid. Det er også viktig at tjenestene dekker det aktuelle behovet til enhver tid. I praksis tilsier denne søknadsprosessen lang ventetid for hver enkelt bruker.

I dag må du først sende en søknad til riktig instans. Deretter bruker saksbehandleren tid på å løse saken, i henhold til både lover og regler. De fleste saksbehandlere behandler saken rutinemessig og etter gjeldende retningslinjer. Dette kan bli en krevende prosess for den som venter på å få tildelt helse- og omsorgstjenester.

Mange får avslag på søknaden

Det er hver enkelt saksbehandler som bestemmer om søknaden blir godkjent, og hva dette vedtaket skal omfatte. Eksempelvis kan vedtaket angi hvor mange timer brukerstyrt personlig assistanse brukeren får tilgang til. Det er mange som får avslag på slike søknader, for deretter å sende klage til statsforvalteren.

I enkelte tilfeller kan statsforvalteren endre vedtaket fra kommunen, eller sende søknaden tilbake for ny vurdering. Hvis søknaden sendes tilbake kan statsforvalteren legge til noen anmerkninger, som kan påvirke det endelige resultatet. Det kan derfor ta tid før det har blitt foretatt et endelig vedtak i saken.

En krevende prosess for den enkelte

Søknadsprosessen blir ofte en krevende prosess for den personen det gjelder. I enkelte tilfeller tar søknadsprosessen så lang tid at behovet for hjelp ikke er til stede lenger. Det hender også at behovet for hjelp har økt i forhold til tidligere, og at hjelpen ikke dekker det aktuelle behovet. Dette kan bli en stor belastning for den personen det gjelder.

Det er viktig at saksgangen går raskt når søknaden har blitt mottatt til behandling. For å effektivisere denne prosessen bør det være mulig for saksbehandleren å foreta egne vurderinger. Slik sikres det at det endelige vedtaket gir tilgang til de riktige helse- og omsorgstjenestene. I denne sammenhengen kan det hevdes at dagens system er både rigid, umenneskelig og ineffektivt.

Lang saksgang gir høye kostnader

En lang og rigid saksgang vil på sikt gi høye kostnader for kommunen. Både saksbehandler og andre ansatte bruker lang tid på å behandle hver enkel sak. Dette medfører blant annet høye lønnskostnader til både saksbehandler og andre ansatte. I mange tilfeller vil en rask saksbehandling føre til at de ulike behovene dekkes med en gang.

Slik unngås det bruk av ekstra ressurser i forbindelse med hver enkel søknad. Dette er en fordel for både kommune, andre instanser og ikke minst personen det gjelder. På denne måten trenger brukeren ikke å søke på nytt innen kort tid. Varige og stabile løsninger for personer som allerede får støtte, er en fordel for alle parter.

Ønske om et mer fleksibelt system

Det kan hevdes at det er kan være gunstig å bygge et system basert på tillit. Tillit er et ord som allerede har blitt brukt av både politikere og ledere i en årrekke. Prinsippet om tillitsbasert styring og ledelse er basert på at det skal utøves mindre kontroll i offentlige virksomheter. Saksbehandlingsprosessen bør i større grad baseres på dette prinsippet.

Ved å la saksbehandlere foreta tillitsbaserte vurderinger av søknader, vil saksgangen sannsynligvis gå raskere. Slik unngås det unødvendig ventetid for den personen som har søkt om tilgang til de ulike tjenestene. En kort saksgang vil sannsynligvis medføre mindre kostnader og ressursbruk. Dette er en fordel for alle parter.

Kan oppnå færre klager på vedtaket

Når mennesker søker om hjelp til helse- og omsorgstjenester, kan det være for både lange og korte perioder. For mange kan det også være vanskelig å begynne med søknadsprosessen, og da kan det allerede ha gått for lang tid. Det hadde derfor vært en fordel å kunne satse på en tillitstyrt og fleksibel saksbehandling.

En slik saksgang vil sannsynligvis føre til færre søknader og klagerunder, som igjen vil føre til mindre kostnader for kommunen. Både nye og faste brukere vil få tilgang til den hjelpen de trenger med en gang. Dette fører til riktig bruk av ressurser i kommunen, slik at både tid og kostnader kan fordeles på andre ting.

Økt kartlegging av behovet til den enkelte

Det bør rettes fokus på økt kartlegging av behovet til hver enkel bruker. Dette er ofte nødvendig i saker som omhandler BPA (Brukerstyrt personlig assistanse). En bruker med nedsatt funksjonsevne som har fått innvilget BPA i 40 timer hver uke, kan oppleve å miste denne retten om ikke antall timer følges punktlig.

Det burde være mulig å kartlegge behovet for BPA i hvert enkelt tilfelle. Slik sikres det at brukerne får tilgang til de ressursene som er nødvendig, for å dekke behovet til den enkelte. På denne måten kan tjenesten være behovsprøvd, slik at brukerne får tilgang til de timene som er nødvendig. Ved å ta utgangspunkt i tillit til brukerne, kan både kostnader og ressurser spares inn.

Mye i det norske samfunnet er basert på tillit

I dag er mange av tjenestene som tilbys i det norske samfunnet basert på tillit. Det kan derfor diskuteres hvorvidt denne tilliten kan føre til misbruk av de ulike tjenestene. Slikt misbruk kan blant annet oppstå i forbindelse med betaling av skatt og lignende. I slike tilfeller er det selvsagt nødvendig med en grad av rutiner og kontroll.

Det bør likevel vurderes om økt tillit kan føre til en raskere saksgang, for personer som søker om tilgang til helse- og omsorgstjenester. En rask saksgang vil også kunne føre til mindre bruk av ressurser og lavere kostnader, enn dagens rigide system.