Får daglige spørsmål om «flått-vaksine»
Med nyheter om kjempe- og jaktflått, strømmer folk til apoteket for å sikre seg vaksine. Men hjelper den egentlig?
Folk flest er stort sett glade for det varme, gode været som har preget store deler av Norge den siste tiden. Det har derimot også noen konsekvenser ikke alle er like glade for.
Blant annet har varmen ført til at Norge har blitt introdusert for nye flåttarter. Av disse er den såkalte «jaktflåtten», kjent under det latinske navnet Hyalomma marginatum.
Apotek 1 i Sentrumsbygget på Kolbotn har merket seg økt pågang fra kunder som helst ikke vil stifte bekjentskap med verken flåtten eller eventuelle bivirkninger.
– Det kommer kunder daglig for tiden for å kjøpe vaksine mot flått, forteller Naja Tughra som jobber på apoteket.
Ikke vaksine mot flått, men sykdom
Det spørs derimot om alle vaksine-kundene vet helt hva de beskytter seg mot.
– Det finnes ingen vaksine mot de nye flått-typene som har kommet til Norge. TBE-vaksinen vi har i Norge er kun virkende mot flått-arten vi allerede er kjent med i Norge, forteller professor ved veterinærhøgskolen NMBU Snorre Stuen.
TBE eller Skogflåttencefalitt er en av sykdommene skogsflåtten kan være bærer av, men det finnes ingen vaksine mot for eksempel den fryktede borrelia-bakterien.
– Mot borreliose jobbes det med å utvikle en vaksine, som vil være klar om to til tre år.
Hvordan kommer jaktflåtten til Norge?
– Det kommer millioner av flått til Norge med trekkfugler hvert år. Det har det gjort over lengre tid. Da er det snakk om flere flåttarter, men de aller fleste vi har undersøkt så langt er skogflåtten vi allerede kjenner, forklarer professoren.
Men blant de mange millionene er også Hyalomma marginatum, også kjent som jaktflåtten. Den kommer høyst sannsynlig hvert år, da det er såpass mye flått som kommer med trekkfuglene.
– Den kommer som en larve eller nymfe, som ikke er farlig for oss. På dette stadiet holder den seg kun til mindre dyr, som for eksempel trekkfugler, og suger blod fra disse. Forutsetningen deretter er at været må være varmt nok over lengre tid for at den skal utvikles til et voksent stadium, som da oppsøker større «dyr» som mennesket.
Hva gjør flåtten så farlig?
En flått bærer alltid på et smittestoff, og jaktflåtten er intet unntak.
– Den kan ha med seg et virus kjent som Krim-kongofeber, som i verste fall kan medbringe høy dødelighet hos mennesker. Det er særlig i Sørøst-Europa den finnes, både sykdom og flåtten, fortsetter Stuen.
Han forteller at det er gjort større undersøkelser i Tyrkia der gjennomsnittet er på fem prosent dødelighet.
– Dersom folk finner en flått som er større enn vår vanlige skogflått og ser annerledes ut, for eksempel med hvite striper på beina, kan de ta kontakt med meg, avslutter Stuen.
