Måler ikke ved overløpene
Fjorårets rapporter med resultater fra overvåkingen av Kolbotnvannet skal legges fram i september, men det ble ikke målt noe i nærheten av utslipp og overløp.
– Det tas prøver av E.coli fra overflatevannet (fra null- til firemeters dybde) i Kolbotnvannet som en del av overvåkingsopplegget til PURA, men det tas bare i januar og september, og vi har ikke fått overvåkingsrapporten for 2017 fra PURA ennå, sier rådgiver Randi Aamodt i UTE.
Hun forklarer at da NIVA hadde overvåkingen, tok de prøver hver måned om sommeren, og bakterietallene var typisk slik som her: veldig lave.
Måler midt ute i innsjøen
– Prøvene tas ved prøvestasjonen ved Limnoxen (red. anm.: teknisk installasjon som tilfører oksygen). Bakterietallene midt ute i innsjøen sier veldig lite om hva de er i nærheten av utslipp, overløp, i bekker og så videre.
Oppegård Avis har nylig avdekket at bare i fjor kom det utslipp på over én million liter fra de to pumpestasjonene på Ekornrud inn i Kolbotnvannet. Til tross for det, tar kommunen ingen prøver ved overløpene.
Tok ikke prøver etter omfattende klokakklekkasje
I 2017 ble det ofte tatt prøver av blant annet bakterier og fosfor i alle de fem Kolbotnbekkene, ifølge Aamodt. Rapporten blir lagt fram som orienteringssak til utvalget for miljø og plan (UMP) i september, sammen med PURAs overvåkingsresultater.
Les også: Kloakkutslipp fra Kolben hemmeligholdt i ett år
Ifølge driftsleder i UTE, Rune Århelle, ble det ikke tatt bakterieprøver ved Kolben i fjor. Dette er til tross for kloakklekkasjen fra Kolbens fire toaletter i over ti år.
Mest utslipp kommer fra kloakk og overvannet
Tidligere regnskap over fosfortilførslene viser at mest utslipp kommer fra ledningsnettet og overvannet.
Århelle viser til PURAs tiltaksanalyse for 2016-2021. Her er det laget et ganske detaljert regnskap over fosfortilførslene, med en tabell som viser totalt fosfor og biotilgjengelig fosfor. Det er den siste som har størst betydning for algeveksten, ifølge Århelle.
– For Kolbotnvannet viser tiltaksanalysen at for året 2012 kom tre kilo biotilgjengelig fosfor fra naturlige kilder, null kilo fra landbruk og 162 kilo fra befolkningen. Av totalt fosfor ble det beregnet at 15 kilo kom fra nødoverløp, 148 kilo fra ledningsnettet og 158 kg fra avrenning fra tette flater, sier han.
I analysen påpekes det at det er til dels stor usikkerhet ved en del av beregningene. Dette skyldes at man enten ikke kjenner alle kilder (for eksempel feilkoblinger i kommunalt avløp eller hvor mye som går i nødoverløp) eller at klimatiske forhold sterkt kan påvirke avrenningen.
