Frustrert frivillighet ønsker åpen dialog

Kommunens planer om å redusere antall kommunale eiendommer har skapt reaksjoner blant flere av de berørte. Manglende informasjon, korte tidsfrister og fraværet av dialog før viktige politiske vedtak, har gjort situasjonen ekstra frustrerende for mange frivillige organisasjoner.

Noen av dem samlet seg mandag kveld i Kolben for å diskutere situasjonen. Stemningen var preget av frustrasjon over kommunens manglende kommunikasjon, men hadde også et håp om å åpne en konstruktiv dialog.

– Vi representerer flere hundre frivillige som står på nesten hver dag. Og nå? Nå vet vi lite om veien videre, sier Jan Walbeck, nestleder i RA Padleklubb.

Noen rundt bordet hadde mottatt varsel – andre ikke, til tross for at lokalene de bruker nå skal vurderes av kommunen. Flere frivillige organisasjoner risikerer å miste tilgangen til lokaler når saken tas opp i kommunestyret 4. desember.  

– Vi håper de bremser ned nå – og ikke gjør noe forhastet, lød det samstemt.  

Manglende kommunikasjon

Frivilligheten samlet seg mandag kveld for å stå sammen og diskutere hvordan de kan sikre bedre kommunikasjon med kommunen, slik at alles behov blir ivaretatt.

En av dem som reagerer på de foreslåtte vedtakene, er Alexandra Hesla-Halvorsen, 1. nestleder i Akershus Unge Høyre og nestleder i Kolbotn Garden: 

– Kommunen må redusere antall kommunale eiendommer, og det er forståelig. Vi skjønner at de må tjene inn penger og effektivisere. Men det vi reagerer på, er den manglende kommunikasjonen. Vi fikk en melding i Altinn 8. november, uten spesifikk informasjon. Under en måned før kommunestyret skal gjøre et politisk vedtak.

Alexandra forteller at hun har fått et varsel fra kommunen, men de har selv måtte tenke seg frem til hvilket lokale det gjelder. Nå ser det ut til at det dreier seg om et lokale i Tømteveien 12, hvor alt felles utstyr til loppemarkeder for korpsene i kommunen oppbevares. 

– Hva? Det går ikke!

Under møtet fikk hun vite at bygget vurderes revet.

– Hva? Det går ikke! Der deler vi lager, slik kommunen ønsker at vi skal gjøre. Hvis vi ikke kan dele, må hvert korps ha sitt eget sett med to hundre bord til loppemarked. Det berører jo flere hundre korpsbarn i kommunen.

Hun peker også på at loppemarkedene er avgjørende for økonomien til korpsene:

– Korpsene drives av inntektene fra loppemarkedene. Hvis vi mister muligheten til å arrangere dem, risikerer vi at korpsene går under, sier Alexandra fortvilet.

Aktivitet bak adresser 

En annen som er berørt, er Ole-Anders Hjelseth og Jan Walbeck, leder og nest-leder i RA Padleklubb. 

– Vi har ikke fått noe varsel ennå, selv om adressen vår skal vurderes. Vi frykter at beslutningene tas for raskt.

Walbeck påpeker at han har forståelse for at kommunen står overfor tøffe valg, spesielt i disse tidene. Likevel etterlyser han bedre kommunikasjon og en mer gjennomtenkt prosess.

På en av de berørte adressene oppbevares det i dag 40 kajakker som klubben bruker.

– Hva er tanken her? Hvor skal vi gjøre av dem? Spør Walbeck.

Alexandra understreker hvor avgjørende lokalene er for driften av frivilligheten:

– Kommunen må forstå viktigheten av lokalene. Frivilligheten kan kun eksistere i dag fordi vi har slike steder. Vi opplever at kommuneadministrasjonen mangler kontakt med brukerne og ikke forstår hvordan eiendommene faktisk brukes.

Frykter å miste lokaler

Nordre Follo kommune har som mål å være landets beste oppvekstkommune. Men rundt bordet stiller flere spørsmål ved hvordan de foreslåtte tiltakene samsvarer med denne ambisjonen.

– De tar knekken på frivilligheten og på barn og unge – som de hevder å satse på, sier Hesla-Halvorsen. – De setter organisasjoner som jobber med dette i fare, uten engang å ha vært i kontakt med oss, mener hun.

Rundt bordet er de samstemte: Hvis kommunen hadde presentert realistiske og gjennomførbare løsninger, ville de ikke sittet her i dag. I stedet opplever de frykt for å miste lokalene.

– Vi trenger en konsekvensutredning, sier Alexandra og Jan. – Kommunen må ta en befaring for å vurdere om det i det hele tatt er mulig å flytte oss. Først da kan saken tas videre. Men brukerne må inkluderes, ellers risikerer vi at frivilligheten i kommunen går under.

De oppfordrer nå til å møtes for å finne en løsning:

– Halvparten av oss har ikke engang mottatt noe varsel, og de som har fått varsel vet ikke hva kommunen planlegger for eiendommene. Dette er ikke et forsvarlig grunnlag for å fatte vedtak, sier Alexandra.

Walbeck støtter henne og legger til:

– Vi ønsker et møte med kommunedirektøren og ordføreren. Sammen kan vi finne en løsning som ivaretar både kommunen og frivilligheten.