Kan Odyssevs ha reist innom Oppegård?
Det høres kanskje ut som tull, men det er flere teorier som sier at Odyssevs kan ha vært i Norge.
Publisert
Årets store kinofilm «The Odyssey» går som en farsott over det store lerretet på kinoer landet rundt.
Men kan den ekte Odyssevs fra diktet, som filmen er basert på, ha vært innom Oppegård på sin store reise?
Det er to hovedteorier som omhandler at Odyssevs tok turen langt opp til nord. Den ene, og kanskje mest urealistiske, kommer fra den norske presten Jonas Ramus (1649–1718).
Han mente at den ekte Odyssevs kan egentlig ha vært Odin og at malstrømmen i Lofoten er den ekte Karybdis.
– Hehe, det fikk jeg en god latter av å høre. Det er bare tull. Odin var importert fra germanske fellestradisjoner på en tid der vi ga norske navn på tyske gudefigurer. Men Odyssevs kom mye før Odin. Han oppstod i jernalderen 1000 år før bronsealder som Odyssevs holdt til i, forteller leder av Oppegård Historielag, Terje Fredriksen.
Han fortsetter:
– Det vi vet om Odyssevs kommer fra Illiaden og Odyseen av poeten Homer. Han skrev ned det som sannsynligvis kom fra en lang muntlig fortellingtradisjon som eksisterte i oldtidens Hellas. Det er fortsatt usikkert om figurene eksisterte, eller om det bare er myter og fortellinger.
Fredriksen mener det er sannsynlig at Odyssevs ikke var en ekte person i det hele tatt.
– Jeg mener vi må forstå hjemferden til Odyssevs og prøvelsene han møtte på som en metaforisk reise og en litterær fortelling. Diktet handler om livets reise og alt man må stå gjennom av utfordringer og prøvelser, mener historikeren og påpeker at det er usikkert hvilken Troja det i det hele tatt er snakk om, sier lokalhistorikeren.
Estlender?
Så kanskje ikke Odyssevs egentlig var Odin. Men var han en estlender som seilet seg vill på Norgesferie?
Den andre teorien får vi nemlig servert av italienske Felipe Vinci (1946- ). Han mener også at malstrømmen i Lofoten er Karybdis, men ikke at Odyssevs er Odin. I stedet mener han at hele reisen beskrevet i Odysseen egentlig foregår i det baltiske hav og nordsjøen. Ifølge Vinci er den ekte Odyssevs ikke gresk og fortellingene om hans strabasiøse tur ble brakt ned til Hellas fra et blondt folk fra nord.
Dette krever en grundigere etterforskning.
– Var det kontakt mellom Nord-Europa og Sør-Europa på Homers tid?
– Ja, det var utvilsomt handel mellom nord og sør på Homers tid. Det var til og med handel før hans tid. Det ser vi blant annet i helleristningene som viser skip og båter fra Sør-Europa. Det finnes også DNA-analyser som gir spor etter mennesker på Kypros som har skandinavisk opprinnelse. Om det var slaver eller handel er usikkert. Et tredje bevis for handelen er at kobberet i bronsen som er funnet i Nord-Europa har kjemiske bevis som viser at man handlet med Middelhavet, forklarer Fredriksen.
Sommerfugl i vinterland
Spennende! Kanskje Vinci ikke er helt på bærtur likevel?
Tja, mener Fredriksen.
– Han har ikke noe bevis for at Odyssevs var her. Uansett er det svært usannsynlig at en greker skulle ha reist så langt nord. Grekerne gjorde mesteparten av handelen sin innenfor Herakles' søyler, altså Gibraltarstredet.
Odysseus in the Baltic - The theories of Felice Vinci
by u/TheMightyGoatMan in MapPorn
MULIG REISEVEI: Et kart over Odyssevs reise i Felice Vincis teori
Det er likevel historiske bevis fra at en greker har vært opp mot Norge.
– Fridjof Nansen nevner i sin bok, Nord i tåkeheimen, en greker ved navn Pytheas som skal ha reist såpass langt nord at han så midnattsol og isfjell. Likevel må det nevnes at denne resien skal ha foregått rundt 300 år f.kr. som er ca 400 år etter Homer skrev diktene sine, forteller Fredriksen.
Steinalder
La oss tenke at Vinci har rett i at Odyssevs ikke er greker, og at fortellingene om han i Odysseen er Homer som har tatt seg kunstneriske friheter i å dubbe stedsnavnene over til steder grekerne tidligere har hørt fortellinger om. La oss også tenke at Odyssevs var en ekte person som faktisk reiste rundt i Øster- og Nordsjøen.
– Hva ville så møtt på den reisende mannen hvis han kom til Oppegård?
– Da ville han ha sett et samfunn før jordbruk. Det var kanskje noen 100 folk i området i landsbyaktige bosetninger. Det var steinalder med jakt, fiske og sanking som var måten folk brødfø familiene. Noen kulturplanter hadde vi og det ville nok blitt drevet litt landbruk, men det var en liten del av kostholdet. De hadde nok også hatt husdyr.
Fredriksen er helt klar på at det ville vært folk å snakke med for den prøvede Odyssevs.
– Ja, uten tvil. De store monumentale gravene på Svartskog, fra bronsealderen, vitner om at det var et aristokratisk høvdingsamfunn her. Men stort sett levde folk et beskjedent liv i enkle små samfunn med enkle redskaper.
Handel eller hevn
– Hvordan ville han blitt tatt i mot av folk her? Ville han slitt med å dra som på Kalypsos øy eller ville han blitt angrepet som han ble av Kyklopsen?
– Det er ikke godt å si. Han ville kanskje blitt mottatt som en handelsmann. Kanskje han hadde en bronseøks, spydspiss eller sverd av bronse å bruke som valuta. Da kunne han ha mottatt skinnprodukter tilbake som var ettertraktet i Hellas som et statussymbol. Jeg tror han ville blitt tatt godt imot. Språk hadde nok vært et problem, men de var flinke til å bryte språkbarrieren i handelen.
Fredriksen avkrefter at det er funnet bronsegjenstander i vårt område i bronsealder-gravene fra den aktuelle tidsperioden.
– Men alle graver er ikke funnet, det er bare å lete, avslutter lokalhistorikeren.
