Har blåst nytt liv i historiske gravplasser

Vi har ikke før parkert ved kirken på Svartskog før Terje Fredriksen fyrer i gang historiekverna og begynner å ødsle av sin enorme lokalhistoriekunnskap. 

Han har invitert lokalavisen til en historisk skogstur, rett over veien for Bålerud gård, der hvor deler av Oldtidsveien har strukket seg ut i årtusener.

– Her har det vært bosetting siden tidlig steinalder, sier Fredriksen, og presiserer at vi nå trasker rundt på urgamle jorder som har vært fulle av både steinøkser og andre dyrebare gjenstander.

– Skulle du snuble over noe slikt, er det innleveringsplikt, siden det er fredede kulturminner, passer han på å informere oss om.

Gravrøys

Men Oppegård Avis og Fredriksen har ikke stukket til skogs «bare» for å traske rundt på 3.000 gamle stier. Han vil nemlig gjerne vise frem, bokstavelig talt, hva han og historielaget har puslet med i høst.

Den over middels historieinteresserte foreningen har nemlig ryddet kratt, åpnet opp og fjernet uønsket vegetasjon på to steder, slik at både tilfeldige turgåere og historieinteresserte friluftsfolk, kan få seg en ekstra bonus når de først er ute. 

Noen små skritt ut på jordet kommer du nemlig til dette skiltet, som informerer deg om at noe stort er i gjerde.

Dette «noe» har derimot vært særdeles vanskelig å få øye på, dersom du ikke vet hva du ser etter. Og det er dét Fredriksen med mannskap, har gjort en innsats for å forbedre. Nå er det ikke bare én, men to flotte gravrøyser som kan beskues på nært hold.

– Først sørget vi for tillatelse både fra grunneieren og fylkesarkeologen, og så satte vi i gang med å rydde vegetasjon. Det er en stor jobb, som vi nærmest så vidt har begynt på, sier han, før Oppegård Avis ser så mye som antydninger til noe forhistoriske gravkamre.

– Se på de steinene der, sier Fredriksen og peker med staven. – Det er IKKE en gravrøys. Dette er rydningsrøyser, som rett og slett bare er stein som er fjernet fra jordet. Gravrøysene er mye mer strukturert og designet, frister han Oppegård Avis utsendte.

VIP-plassen

Etter å ha studert skiltet litt til, fått en forelesning om urgamle eiketrær og innvandret barskog, snur Fredriksen 180 grader, og gyver løs i retning et høydedrag med lett diagonalgang. 

Det er nemlig der oppe de virkelig fornemme fikk evig plass på «VIP-en».

– Det er bare store høvdinger som fikk plass på store hauger som dette - helt på toppen. De var på topp mens de levde, og de fikk avslutte på topp, forteller Fredriksen, i det vi nærmer oss toppen, en ti-femten høydemeter over Oldtidsveien.

Mens resten av gjengen stort sett ble spadd rett i bakken på flatmark, fikk aristokratiet de beste plassene. Om de er gamle, spør du kanskje? Vel, ifølge Fredriksen mener arkeologene at de sluttet med slike graver rundt 1.000 år før Kristus, så svaret et vel egentlig ja. Det skulle bli sånn drøye 3.000 år, for å være ganske nøyaktig.

– Her er vi, gløder Fredriksen. Vi vet ikke hvem som ligger her dessverre, bare at han var viktig. Det var gjerne høvdingene, eller de som eide eiendom og land. Kall de gjerne datidens eiendomsbaroner.

Stor ryddejobb

Et ferskt snølag har lagt et lite lokk på den lokalhistoriske perlen, men historielagets mann tegner og forklarer på ypperlig vis.

– Ser du hvor flott opparbeidet det er her, kontra der nede i rydningsrøysen? Her er det sirkelformet med rundt 15 meter i diameter. Jeg vet ikke hva de trodde på på den tiden, men sola var den livgivende kraften, så det er ikke utenkelig at graven har sin form av den grunn. Dette, altså døden, var ikke et punktum på den tiden vet du - det var bare starten på fortsettelsen.

Det historielaget har gjort i høst er å rydde bort vegetasjonen rundt, for å gjøre det rent og synlig. Det er det gode grunner til.

– Vi vil så gjerne at folk skal se dette. Dette er historie, og det må vi løfte opp og få synliggjort. Er det ikke mye artigere å gå på tur, hvis du vet om slike små plasser som dette da, spør og konstaterer han.

Vil ha folk på tur

Vi nikker anerkjennende, vel vitende om det er som å be Fredriksen om å bla over til en ny side i historieboken.

– Tenk å få fortelle om dette til barna sine, og ikke bare labbe rundt i terrenget her, men å nærmest kunne se for seg hvordan folk levde her for over 3.000 år siden. Det er bare å ta med seg pølser og kakao og nyte livet, naturen og historien, sier han.

Mens vi står der oppe, tar han oss like god gjennom noen viktige epoker.

– Her snakker vi jo i overgangen fra sen steinalder til metalliske tider, først kobber og så bronse. Du vet kanskje at bronse, som består av 90 prosent kobber og ti prosent tinn, var den første globaliserte handelsvaren - et sted rundt 1.000 til 1.750 f.Kr.?

Han vet nok svaret på sitt spørsmål, så han fortsetter derfor ufortrødent videre uten videre seremoni.

– Alt vi gjør i dag er et resultat av moderne metallurgi. Ja, hvor ville vi vært uten kobber og bronse, for ikke å snakke om jernet? Det var så revolusjonerende at vi nesten ikke kan begripe det, slår han fast.

Flatmarksgraver

Etter noen fascinerende minutter på «VIP-tribunen», setter Fredriksen av gårde igjen. Nå er det hvor «Hvermannsen» ligger vi skal studere nærmere.

– Se her. Her ligger det røyser på rekke og rad, men det er altså ikke rydningsrøyser. Dette er sannsynligvis såkalte flatmannsgraver. Høvdingen ligger der oppe og her nede ligger resten. Det er rett og slett et forhistorisk gravsted rundt oss nå, sier han fornøyd.

Og det er det jo all grunn til. Nå som vinteren kobler et sterkere og sterkere grep, vil nok ryddejobben avta noe, men mot våren igjen vil historielagets flittige skogryddere våkne til liv igjen. I mellomtiden kan vi bare anbefale å legge turen i retning Svartskog, for en historisk tråkketur som passer for alle.