GODE MINNER: Lillian Bustnes Wittenberg sendte oss også bildet av mannen sin, som ble tatt ved Gjersjøen i april i år, da de var på tur over Kantoråsen. Foto: Privat
GODE MINNER: Lillian Bustnes Wittenberg sendte oss også bildet av mannen sin, som ble tatt ved Gjersjøen i april i år, da de var på tur over Kantoråsen. Foto: Privat

Takk til hjemmetjenesten på Høyås!

«Jeg lovet min mann at jeg skulle skrive historien vår i Oppegård Avis slik at vårt fantastiske helsevesen kan få den ros de fortjener», skriver Lillian Bustnes Wittenberg fra Kolbotn i sitt leserinnlegg.

Publisert

Min mann og jeg flyttet til gamle Oppegård kommune for to år siden. Vi kom flyttende fra Nordstrand, og bodde midlertidig ett år på Greverud før vi flyttet inn i vår nye leilighet på Kolbotn juli 2019.

Tre uker senere fikk min mann konstatert kreft med spredning. Dette var et stort sjokk for oss da han aldri hadde vært syk, han var en sprek 70-åring.

Jeg ønsker å fortelle denne historien fordi min mann og jeg er så takknemlige for all hjelp og støtte vi har fått av et profesjonelt helsevesen gjennom det året han var syk.

Det å miste den kjæreste man har, er et stort tap og en stor sorg. Da er det viktig at man har gode og flinke folk rundt seg som vet hva som må gjøres.

Fra min mann fikk kreftdiagnosen har han fått den beste behandlingen han kunne fått. Vi kan ikke få fullrost A-hus for den profesjonelle måten vi ble møtt på fra dag én. Alt fra leger, sykepleiere, hjelpepleiere og portører. Alle møtte oss med smil og oppmuntrende ord.

Lenge trodde vi min mann skulle få litt mer tid, da det så ut som kreften stoppet opp. Han kom seg utover våren og trente seg opp til å klare lange fotturer i skog og mark. Likevel spredde kreften seg uten at vi var klar over det.

Ved hjelp av en fantastisk Hjemmetjeneste med hjemmesykepleien i spissen fikk vi åtte uker sammen i vårt hjem her på Kolbotn. Det var tunge, men også veldig fine uker.

Lillan Bustnes Wittenberg, bosatt på Kolbotn

Han startet opp med ny runde med behandling som han ikke tålte. Han ble veldig syk og besluttet seg for å avslutte behandlingen, etter flere runder på A-hus. Flinke leger gjorde han tilnærmet smertefri slik at han kunne få komme hjem til Kolbotn. Han visste han skulle dø, men ikke når.

Palliativt team på A-hus samarbeidet med Hjemmetjenesten på Høyås slik at min mann kunne smertestilles hjemme. Min mann ønsket å få være hjemme til han sovnet inn.

Ved hjelp av en fantastisk Hjemmetjeneste med hjemmesykepleien i spissen fikk vi åtte uker sammen i vårt hjem her på Kolbotn. Det var tunge, men også veldig fine uker.

Jeg lovet min mann at jeg skulle skrive historien vår i Oppegård Avis slik at vårt fantastiske helsevesen kan få den ros de fortjener.

Hjemmesykepleien på Høyås består av flotte sykepleiere som møtte min mann og meg med respekt og verdighet. De var på tilbudssiden natt og dag. De var med å bidro til at vi klarte å gjennomføre min manns ønske om å få sovne inn hjemme med meg og barna rundt sengen.

Tusen, tusen takk til dere alle som bidro til dette. Jeg vil alltid være evig takknemlig for det.