RUSREFORMEN

Illustrasjonsbilde: Rasmus Rasmussen
Illustrasjonsbilde: Rasmus Rasmussen

Rusreformen: – Vi er avhengig av statlige midler til rådgivere

Besittelse og bruk av mindre mengder narkotika skal ikke lenger straffeforfølges, mener regjeringen, som foreslår en grense på blant annet to gram heroin. Sjekk hva lokalpartiene mener om forslaget og eventuelle konsekvenser av den nye rusreformen for Nordre Follo.

Publisert Sist oppdatert

Oppegård Avis har bedt lokalpartiene om å si hva de mener om forslaget til rusreformen, og hvilke konsekvenser den kan føre til her lokalt.

Les også: Bekymret for rusbruk hos unge i Oppegård

Støtter avkriminalisering

SIER NEI TIL STRAFF: Elin Skifjell (SV). Foto: Kristina B. Holmblad
SIER NEI TIL STRAFF: Elin Skifjell (SV). Foto: Kristina B. Holmblad

Rusmiddelavhengige skal møtes med hjelp og ikke med straff.

Elin Skifjell (SV)

– Vi forventer at regjeringen satser på den nye rusreformen, ikke bare i ord, men også ved å gi kommunen midler nok til å kunne opprette en kommunal rådgivende enhet, sier SVs gruppeleder i Nordre Follo, Elin Skifjell.

Hun sier SV ønsker en rusreform slik at flere rusavhengige får den hjelpen de trenger.

– Lokalt vi denne reformen bety en lavere terskel for å søke hjelp, og en styrking av det tilbudet som allerede finnes, sier SVs gruppeleder.

Samtidig påpeker hun at det kommunale rusarbeidet får mer ansvar og flere oppgaver som konsekvens av reformen.

Les også: – Mine 23 år i en rusboble

Støtter ikke straff som virkemiddel

SV har, ifølge Skifjell, jobbet lenge for å avkriminalisere bruk og besittelse av ulovlige rusmidler.

– Vi mener rusmiddelavhengige skal møtes med hjelp og ikke med straff. Straffetrusselen må ikke stå i veien for å søke hjelp eller for å ta imot oppfølging. Samfunnets ressurser må vris fra straff til forebygging og behandling, sier Skifjell.

Hun mener regjeringens forslag til en ny rusreform er et steg i den retningen, både ved å avkriminalisere bruk og besittelse av mindre mengder ulovlige rusmidler og ved samtale og oppfølging i kommunen.

Les også: 18 ungdommer fra Oppegård pågrepet i stor narkoaksjon

Vil redde mange liv

STØTTER REFORMEN:<span class=""> Camilla Hille (V).</span> Foto: Privat
STØTTER REFORMEN: Camilla Hille (V). Foto: Privat

– Det har aldri hjulpet noen å bli tråkket på når man ligger nede, sier Venstres gruppeleder i Nordre Follo, Camilla Hille.

Rusreformen er kanskje det viktigste som har skjedd på det helsepolitiske feltet på mange år.

Camilla Hille (V)

Til daglig jobber hun som seniorrådgiver for Venstre på Stortinget og påpeker at rusreformen er en av Venstres aller største seire i regjering. Hille påpeker at Venstre, som har jobbet for å realisere denne reformen i over 20 år, føler seg trygge på at rusreformen vil redde mange liv og gi mange nytt håp og nye muligheter.

– Rusreformen er kanskje det viktigste som har skjedd på det helsepolitiske feltet på mange år, sier politikeren fra Ski, som jobber nå helt konkret med denne reformen på Stortinget.

– Straff og moralisme er ødeleggende

Venstre mener folk med rusproblemer skal møtes med hjelp og nestekjærlighet, ikke fordømmelse, moralisme og straff.

– Det er ikke belegg i forskning for at straff har noen effekt, heller tvert imot. Straff og moralisme er ødeleggende for de som sliter mest. Vi skal ikke glemme at de som bruker rus ofte gjør det for selvmedisinering, for å glemme påførte traumer som seksuelle overgrep, vold, mobbing og utenforskap, sier Hille.

Les også: Tatt med narkotika ved barneskolen

Støtter avkriminalisering

Hille understreker at terskelen for å søke hjelp er høy når folk gjør dem som ber om hjelp til kriminelle og fordømmer dem. Hun mener at ved å avkriminalisere vil det være mulig å kunne gi hjelp tidligere, og hjelpe flere før problemene blir for store.

– Dette forslaget vil føre til reduserte problemer for de rusavhengige. Vi har alle et felles mål om å redusere skadevirkningene av rusavhengighet, enten det er til alkohol, reseptmedisin, eller ulovlige rusmidler. I Venstre tror vi at folk som får hjelp og omsorg, som har det bra og som er en del av felleskapet, vil ruse seg mindre, sier Venstres gruppeleder i kommunen.

Les også: Slik har koronapandemien påvirket lokalsamfunnet

– Ikke nok med samtale for unge

JA TIL NOE STRAFF FOR UNGE: Tønnes Steenersen (FrP). Foto: Privat
JA TIL NOE STRAFF FOR UNGE: Tønnes Steenersen (FrP). Foto: Privat

FrPs gruppeleder i Nordre Follo, Tønnes Steenersen, sier det er mye positivt med rusreformen, og påpeker at partiet hans er enig i at tunge rusavhengige skal få helsehjelp fremfor bøter og fengsel.

Samtidig understreker Steenersen at FrP ikke er enig i at unge som tas med narkotika kun skal få tilbud om en rådgivningssamtale.

I en urban kommune som vår, må vi bruke alt vi har av ressurser på å sørge for at ungdom ikke havner på skråplanet med narkotikamisbruk.

Tønnes Steenersen (FrP)

– For FrP er det viktigste å fange opp ungdom som er i ferd med å havne på skråplanet før det er for sent. Det å erstatte straff med en samtale på et rådgivningskontor vil ikke sikre at de unge blir fanget opp og at problemene den enkelte sliter med blir avdekket, sier han.

Les også: Beslagla narkotika hos russen

– Det må være en form for straff

Steenersen sier det er positivt med nye muligheter for behandling og helsehjelp til tunge misbrukere, men når det gjelder andre som blir tatt med narkotika, mener FrP at det fortsatt må være en form for straff.

– I en urban kommune som vår, må vi bruke alt vi har av ressurser på å sørge for at ungdom ikke havner på skråplanet med narkotikamisbruk, sier han.

Les også: Tatt med hasj og slagvåpen

– Et helseproblem, ikke en kriminell handling

<span class=" t16" data-lab-text_size_desktop="16">SIER NEI TIL STRAFF: Cecilie Dahl-Jørgensen Pind (H). Foto: Privat</span>
SIER NEI TIL STRAFF: Cecilie Dahl-Jørgensen Pind (H). Foto: Privat

– Rusreformen er en anerkjennelse av at rusproblem i all hovedsak er et helseproblem, og ikke en kriminell handling. Derfor bør det være helsetjenesten som følger opp personer med rusproblemer, sier Høyres nye gruppeleder, Cecilie Dahl-Jørgensen Pind.

Partiet hennes støtter avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika til eget bruk.

– Målet med reformen er å gi hjelp til å komme på beina igjen, det virker ikke å straffe folk ut av rusavhengighet, sier Høyres-politiker fra Ski, som jobber til daglig som advokat.

Samtidig understreker hun at rusreformen ikke handler om legalisering av narkotika.

– Det vil fortsatt være ulovlig. Denne reformen er overmoden og understreker viktigheten av at nå endres ikke bare lovregler, men også holdninger til en gruppe mennesker som havner utenfor samfunnet. Fortsatt vil alle som stoppes med narkotika på seg bli fratatt stoffet og få pålegg om å møte til rådgiving, sier Dahl-Jørgensen Pind.

Les også: – Slik vil vi ikke ha det

Vil fortsatt ha ruskontrakt for unge

Høyres gruppeleder sier at for ungdom er det fortsatt aktuelt å bruke ruskontrakt.

– Det er mange som frykter at dette vil føre til økt narkotikabruk blant unge, ettersom man da ikke skal straffes for bruk eller besittelse av små mengder narkotika. Dette er nok også en bekymring for mange lokalt, sier Dahl-Jørgensen Pind.

Kommunen må ha en rådgivende enhet for narkotika.

Cecilie Dahl-Jørgensen Pind, gruppeleder for Nordre Follo Høyre

Hun sier forskning viser at avkriminalisering ikke fører til økt bruk.

– Forskning har også vist at straff ikke virker forebyggende, men kan bety at de som trenger hjelp ofte ikke tør oppsøke hjelp på grunn av frykt for straffeforfølgelse, påpeker Høyres gruppeleder.

– Avgjørende med statlige midler

Samtidig vil Dahl-Jørgensen Pind berolige mange som er bekymret:

– Det vil følge statlige midler med denne reformen. Kommunen gjennom økte bevillinger skal sette inn ytterligere ressurser til tidlig innsats og økt forebyggende arbeid. Dette er også avgjørende for at reformen skal lykkes. Kommunen må ha en rådgivende enhet for narkotika, sier Dahl-Jørgensen Pind.

Hun påpeker at det ikke blir konsekvensfritt å ruse seg ved den nye reformen.

– Barnevernet kan be om urinprøver, pålegge flere oppfølgingssamtaler og også vedta tvungen plassering på institusjon. Politiet kan fortsatt foreta tredjemannsransakelse for å beslaglegge bevis mot selgere og pålegge brukere å utlevere bevis mot andre, sier Høyres politiker.

Hun viser også til høringsuttalelse fra Barne- og familieetaten i Oslo.

– De har gått i dybden på spørsmålet om reformen fører til at ungdom blir mer utsatt. I sitt høringssvar støtter de rusreformen, og skriver at dagens forbud forverrer problemene gjennom «stigmatisering, marginalisering og sosial utstøtelse», sier Dahl-Jørgensen Pind.

Mener politiet må på banen

FOREBYGGING I SAMARBEID MED POLITIET: Dag Fedøy (U). Foto: Privat
FOREBYGGING I SAMARBEID MED POLITIET: Dag Fedøy (U). Foto: Privat

– Jeg er enig i at fokuset må endres fra straff til helsehjelp, særlig når det gjelder tunge rusmisbrukere. Her har vi ikke truffet med ruspolitikken. Det hjelper ikke med straff og bøter. Først og fremst trenger de hjelp, sier gruppeleder for Uavhengige i Nordre Follo, Dag Fedøy.

Når det gjelder unge rusmisbrukere, er han bekymret og mener at politiet må på banen med forebyggende tiltak.

Jeg er mest redd for at ungdom får en forståelse for at dette ikke er så farlig og at det er i ferd med å bli lovlig.

Dag Fedøy (U)

– Jeg er bekymret for signaleffekten overfor utprøvende ungdom og de som er på vei inn i rusavhengighet, hvis vi fjerner forbudet mot besittelse og bruk av narkotika. Her trenger vi samarbeidet med politiet for å jobbe forebyggende, sier Fedøy, som var KrF-representant i fjor.

Fra straff til alternative tiltak

– Jeg er mest redd for at ungdom får en forståelse for at dette ikke er så farlig og at det er i ferd med å bli lovlig, sier Fedøy.

Videre understreker han det sistnevnte ikke betyr at han mener straff er veien å gå med ungdom.

– Straff og stempling gjør bare veien tilbake lengre. Sammen med politiet bør vi endre fokus til forebygging og alternative reaksjoner som kan hjelpe de på rett kjøl igjen, sier Fedøy.

Frykter økning i rusmisbruk

Vedrørende konsekvensen av reformen her lokalt, sier Fedøy følgende:

– Min største bekymring lokalt er at rusreformen senker terskelen for rusbruk blant unge og at flere tenker at dette nå er lovlig. Da mister vi den preventive effekten på mange unge.

Han er også redd for at vi får en økning i rusmisbruk og større sosiale utfordringer.

Samtidig tror Fedøy det gjør noe med verdigheten for rusmisbrukere at de i større grad møtes med helsehjelp og støttetiltak.

– Vi må følge godt med på hvordan rusreformen slår ut, og håper et eventuelt flertall på Stortinget er villige til å endre kurs hvis vi ser at rusmisbruket øker blant ungdom. Så vil mitt fokus lokalt være å arbeide forebyggende blant ungdom, uansett utfall, sier politikeren fra Ski.

Fra straff til helsehjelp

STØTTER FORSLAGET: Silje Brekke Bakken (Ap).
STØTTER FORSLAGET: Silje Brekke Bakken (Ap).

Arbeiderpartiet i Nordre Follo støtter en omlegging av norsk ruspolitikk hvor fokuset dreies fra straff til helsehjelp.

– Vi mener at narkotikamisbruk skal møtes med god helsehjelp og oppfølging, og ikke straff slik systemet fungerer i dag. I tillegg mener vi at rusavhengige skal få hjelp til å mestre hverdagen på andre arenaer som jobb og bolig, sier Silje Bakken, gruppenestleder for Nordre Follo Ap.

På spørsmål om de eventuelle konsekvensene av reformen her lokalt, sier hun følgende:

– Vi har ikke ennå tatt stilling til alle forslagene fra regjeringen, men støtter hovedtrekkene og vil ta stilling til hele reformen snart.

– Helt avhengig av lokale tiltak

Gruppeleder Tore Bernt Kristiansen for Nordre Follo Rødt sier spørsmålene om rusreformen ikke har vært diskutert i gruppen, men

Konsekvensene lokalt er helt avhengig av hvilke tiltak som settes inn.

Tore Bernt Kristiansen (R)

– Generelt har Rødt liten tro på tvang i ruspolitikken. Vi synes en avkriminalisering vil være bra for de tunge brukerne, sier Rødt-politikeren fra Ski.

Samtidig påpeker han at Rødt er bekymret for ungdommer som tror at rusreformen legger opp til en legalisering av narkotika.

– Konsekvensene lokalt er helt avhengig av hvilke tiltak som settes inn. Rødt tror at ungdommen må møtes med tilbud om dialog med trygge fagpersoner, nøktern informasjon om konsekvensene av narkotikabruk og åpenhet rundt konsekvensene av rusreformen, sier Kristiansen.

Les også: – Snakk åpent om rus

– Vi har vært stemplet som «hasjhuer»

SIER RUNGENDE JA: Marthe Arnesen (MDG). Foto: Privat
SIER RUNGENDE JA: Marthe Arnesen (MDG). Foto: Privat

Miljøpartiet De Grønne sier rungende ja til en rusreform.

– I tiår har vi kjempet for en rusreform for å sikre skadeforebygging og individuell helsehjelp til rusavhengige. Vi har ropt «ja til hjelp, og nei til straff!», og fremmet forslag på Stortinget om rusreform, samtidig som MDGs motstandere i tiår har oss stemplet som «hasjhuer» og trukket våre motiver i tvil. På tross av dette har MDG stått stødig på vitenskapen og medmenneskeligheten, sier Marthe Arnesen (MDG).

Hun mener at denne rusreformen blir den viktigste sosialpolitiske reformen i vår tid, og et massivt skritt framover for å redusere stigmatiseringen mange brukere, familier av avhengige eller tidligere avhengige av ulovlige rusmidler blir møtt, enten det er i helsevesenet, hos politiet eller i samfunnet generelt.

Helsehjelp i stedet for straff

– Å bli møtt med faglig og individualisert helsehjelp, i stedet for straff er tvingende nødvendig. Det er faktisk ikke mulig å dokumentere at straff har en forebyggende effekt. Samtidig er det dokumentert at straff gjør vondt verre: straff stigmatiserer, påfører lidelse og fører til at mange ikke tør å spørre om hjelp, sier MDG-politikeren fra Ski.

Hun påpeker at kriminaliseringen har gitt mange enkeltmennesker dobbel straff, først gjennom bøter og fengsel, og så straff gjennom stigmatisering og merkelapper fra venner, familie, kollegaer, naboer og storsamfunn.

– I stedet hadde de trengt hjelp, sier Arnesen.

Det er heller ikke slik at trusselen om straff er viktig for å holde forbruket nede, påpeker hun.

Vi håper selvfølgelig at det kommer økonomiske midler som vil bidra til å forsterke dette arbeidet, blant annet slik at Nordre Follo kommune kan opprette en rådgivende rusenhet.

Marthe Arnesen (MDG)

– En lang rekke undersøkelser finner ingen sammenheng mellom forbruksnivå for illegale rusmidler og straffenivået. Land med strengere straffer enn Norge, kan ha høyere forbruk, og land med mildere reaksjoner kan ha langt lavere nivå for rusbruk. Dette er spørsmål som drøftes inngående i den NOU-en som ligger til grunn for forslaget fra regjeringa.

Langt ifra legalisering

– Rusreformen foreslår å fjerne straff for mindre mengder narkotika til eget bruk, men det er fortsatt ulovlig å besitte narkotika. Blir man tatt med narkotika, vil den bli beslaglagt og man vil få tilbud om kartlegging av rusbruken og tilbud om hjelp, påpeker Arnesen.

Hun understreker at Nordre Follo kommune vil ha samme mulighet til å følge opp ungdom og voksne sosialfaglig som i dag.

– Men når man ikke lenger blir straffet for å bruke illegale rusmidler, da kan man heller snakke åpent om egen bruk og få hjelpen man faktisk trenger. Dette er langt ifra legalisering, dette er forebygging og behandling, sier MDG-politikeren.

Rådgivende rusenhet

Arnesen sier at det vil bli ekstra viktig at Nordre Follo kommune prioriterer å tilrettelegge for det hjelpeapparatet som trengs.

– Vi håper selvfølgelig at det kommer økonomiske midler som vil bidra til å forsterke dette arbeidet, blant annet slik at Nordre Follo kommune kan opprette en rådgivende rusenhet. Det vil også være helt essensielt at vi fortsetter å satse på tidlig innsats og forebyggende arbeid, akkurat som dagens posisjon har prioritert å gjøre, sier hun.

PS: Sp og PP i Nordre Follo har ikke besvart spørsmålene fra Oppegård Avis ennå.